Å være ungdom er på mange måter en ambivalent tilstand. Hormoner og kviser er muligens kun små bagateller, men store i øynene til en kronisk flau 15-åring. Forelskelse og håp. Skyld og uskyld. Følelsene blomstrer fritt, men drukner ofte i usikkerhet. At ungdomstiden til tider ikke er rosenrød er Yatzy et bevis på. Her møter vi ikke 16-åringer som konkurrerer om hvem som først kommer til å debutere seksuelt, ei heller jenter som kjemper om drømmeprinsen i forkant av skoleballet.

Yatzy går nye veier i å skildre de følelsene som følger med det å være ungdom. Boken, med samme tittel, er skrevet av Harald Rosenløw Eeg, som selv står bak manuset til filmen. Boken handler om tenåringsgutten Daggi, som havner i et fosterhjem, på et helt nytt og fremmed sted. Møtet med det nye miljøet blir ikke lett, og vi blir gradvis kjent med tidligere opplevelser som har forfulgt ham.

Regissør Katja Eyde Jacobsen (29) har tidligere laget kortfilm om det å være ungdom. Yatzy er hennes første spillefilm.

– Jeg fikk manuset av produsent Karin Julsrud på 4 ½, men var usikker på om jeg likte det. Derfor ba hun meg om å lese boken. Der fant jeg ting som jeg likte veldig godt. Jeg likte at den berørte et tema som skyld. Den rører også rundt i noen interessante, mørke sider ved det å være ung, og om det å være menneske, forteller Eyde Jacobsen.

Boken fremsto muligens som litt for snill i Katjas øyne. Sammen med Harald Rosenløw Eeg valgte hun å innlemme egne opplevelser fra ungdomstiden.

– Filmen er blitt ganske røff og hard. Det er en ungdomsfilm som utfordrer ganske mye. Den er ikke laget bare for å underholde de unge. De er nødt til å tenke og investere litt i filmen.

– Ingen konkrete situasjoner fra boka er med i filmen, men selve kjernen er med. Man kan kanskje si at filmen er min personlige tolkning av boka.

– Hvis jeg skulle lage film om ungdom, så måtte det være om noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Ellers er det ikke for meg noen vits i å lage noe. Min ungdomstid var ikke så uskyldig.

SKUESPILLER I VEKST

Yatzy er filmet på Våler i Hedmark: Et sted Eyde Jacobsen hentet mye av sin inspirasjon fra, ikke minst til karakterene i filmen. Castingen foregikk både der og i Oslo. Til sammen 15 ungdommer ble hentet inn fra ulike miljøer.

– Vi var masse i de miljøene vi filmet for å finne de rette ungdommene. På bygda møter du ungdom med masse vilje, men som ikkehelt ser hvilke muligheter de har. Skal alle bli frisører, så blir gjerne du det også.

– Hva så du etter hos ungdommene?

– Først og fremst ser man etter en tilstedeværelse hos ungdommene, og en evne til innlevelse. Så ser man på type. Spesielt hovedkarakteren skulle være tøff, siden filmen er såpass mørk og hard. Han måtte kunne ta med seg selv inn i rollen og tåle å gå helt ned i kjelleren, sier hun.

Det er tydelig at Eyde Jacobsen liker å jobbe med ungdom. En av grunnene er det omfattende følelsesregisteret forklarer hun:

– De har masse følelser som spretter i alle mulige retninger. Men de har ikke det ordforrådet, eller erfaringen, til å sette følelsene i system og skjønne hva som foregår. Derfor var det spennende å jobbe med en karakter som ikke er spesielt følsom eller reflektert. Han bare opplever.

– Det ligger en ærlighet hos ungdom som er morsom å jobbe med. De sier noe om det samfunnet vi lever i og i hvilken retning det er på vei. Også er jeg ganske barnslig selv, sier hun og smiler.

Regissøren lærte mye under innspillingen. Men det var først og fremst hos hovedrolleinnehaveren, spilt av Kastriot Kastrati, at opplevelsen har satt tydelige spor. Han ble plutselig voksen.

– Kastriot hadde en scene som vi filmet den første dagen, som vi skulle ta noen restbilder av siste dagen. Da jeg satt i klippen seks uker etterpå så jeg at ansiktet hans hadde forandret seg så utrolig mye. Han hadde blitt voksen, og det var helt umulig å klippe det sammen. Han gikk gjennom mye han ikke hadde gjort før, og utviklet seg nok mye på opplevelsen.

FRI IMPROVISASJON

En fri stil med håndholdt kamera og mye zoom ble valgt for å få den røffe stilen på filmen. På foto hadde regissøren med seg sin tidligere medstudent Øystein Mamen. De hadde jobbet mye sammen tidligere, og visste hva de likte.

– Jeg har aldri jobbet så røft før. Hele filmen er håndholdt og vi brukte bare to zoomlinser. Det var digg å zoome. Øystein og jeg hadde lyst til å jobbe med en friere stil enn vi hadde gjort før, og ikke så polert. Jeg jobbet også mye med improvisasjon, særlig med ungdommene. Håndholdt kamera gir rom for improvisasjon og lange tagninger. Det gir en ekthetsfølelse, og gir muligheter for meg og skuespillerne til å gjøre ting som skjer der og da. Rent estetisk gir det en fin energi som jeg synes kledde filmen.

Med et stort rom for improvisasjon valgte Eyde Jacobsen også kun å gi manuskript til tre av de sentrale skuespillerne. De andre visste ikke hva filmen handlet om, og måtte kun improvisere foran kamera.

– De andre fikk ikke vite bakgrunnen for hvorfor hovedkarakteren oppførte seg som han gjorde. Det var en måte å jobbe på som jeg likte, for å kunne se hvor langt jeg kunne ta det, sier hun.

Yatzy har gitt den unge regissøren tonnevis med mersmak. Hun skriver i dag på et nytt prosjekt, inspirert av ungdom hun traff under innspillingen av filmen.

– Det er jo et sinnsykt privilegium å få lage film, og jeg har vært kjempeheldig. Det har gått veldig fort, men det er litt deilig å bare kaste seg inn i noe. Hvis jeg skulle sittet med et prosjekt i åtte år, hadde jeg nok opplevd at jeg måtte bevise innmari mye på en gang. Jeg kom nok ut i filmbransjen akkurat idet norsk film var på opptur. Og om noen vil kaste penger etter meg fordi jeg er jente, så skal de få lov til det, avslutter hun.

Yatzy har premiere fredag 20.mars.