Er norsk film truet?

Appelsinpiken_lite.jpgNye norsk-tyske samproduksjoner er i dag låst til tyske etterarbeidshus. Dette kan medføre færre oppdrag for norske etterarbeidshus, mener Norsk Filmstudio. – Norge og Tyskland kan dra gjensidig nytte av hverandre, mener Ivar Køhn i NFI. 

Appelsinpiken_stort.jpg

Nye norsk-tyske samproduksjoner er i dag låst til tyske etterarbeidshus. Dette kan medføre færre oppdrag for norske etterarbeidshus, mener Norsk Filmstudio. – Norge og Tyskland kan dra gjensidig nytte av hverandre, mener Ivar Køhn i NFI.  

De senere årene har det skjedd en internasjonalisering av norsk filmproduksjon. Flere produksjoner har flyttet etterarbeidet ut av Norge, blant annet snart premiereklare Appelsinpiken og Upperdog. Norsk Filminstitutt (NFI) har annonsert en økt satsing på internasjonalisering av norsk filmproduksjon.

Allerede i dag merker norske leverandører en betydelig ”handelslekkasje” til Sverige, Danmark og Tyskland som en konsekvens av krav om territorial ressursbruk knyttet til finansiering. Den tyske føderale støtteordningen Deutsche Filmförderfond (DFFF) stiller konkret krav om at minimum 25 % av filmens budsjett skal anvendes i Tyskland. Ordningen er godkjent av EUs konkurransemyndigheter.

– Det er klart at alle samproduksjoner også medfører at leveranser legges til de respektive landene, forteller avdelingsleder for etterarbeid ved Norsk filmstudio, Gisle Tveito, og fortsetter:

– Men at Tyskland er noe verre enn Sverige og Danmark som samproduksjonsland, er nødvendigvis ikke sant. Men det som er et faktum, er at det er en økningen av samproduksjoner hvor leveringsmengden ikke er gjensidig. Det betyr at det forsvinner flere jobber ut enn det komme inn i Norge. Og det er jo et stort problem. Derfor blir det færre jobber for alle som leverer tjenester til film i Norge.

Revejakta.jpg

– Det er  ikke bare samproduksjonen, men også det generelle kostnadsbildet som gjør at jobbene legges ut av landet og lekker til utenlandske leverandører. Etterarbeidet på Den siste revejakta (foto) ble gjort i India, og da sparte de mye penger. Da blir det vanskelig å være konkurransedyktig for norske etterarbeidshus. 

– En samproduksjonssatsing må være gjensidig. Det må tilfalle det norske markedet like mange jobber som det forsvinner ut. Om det er mulig er jeg usikker på, til det er norske priser for høye, sier Tveito.

Ivar Køhn, leder for Norsk filminstitutts produksjonsavdeling, frykter ikke at dette kan føre til færre oppdrag for norske etterarbeidshus.  

– Økt samarbeid er i alles interesse. Og det er viktig å opprettholde norske etterarbeidshus. Men det er ikke nødvendigvis slik at det må gjøres etterarbeid i Tyskland. Vi jobber for å få tyske filmproduksjoner til Norge, og da kan norske etterarbeidshus være en del av samarbeidet med Tyskland. Vi lever i en globalisert verden, og det er ikke mulig å være proteksjonistiske.

De fire etterarbeidsleverandørene Norsk Filmstudio, The Chimney Pot, Nordisk Film Post Production og Storm Studios har vært i et møte med NFI om dette før jul. De har også tilskrevet Kultur- og Kirkedepartementet om problemet. I brevet til departementet heter det blant annet at ”det beløp som stilles til rådighet for samproduksjoner hvor norsk produsent er minoritetspartner, må økes vesentlig i forhold til dagens nivå. Slike produksjoner må også få reell tilgang til etterhåndsstøtte i forhold til den norske kapitalinnsatsen” og ”i tillegg til den kulturtest som er en forutsetning for statlig støtte, bør det også settes mer konkrete krav til ressursbruk i Norge.”

– Det er problematisk for leverandører, og da hele den norske infrastruktur med frilansere, at NFI nå aktivt søker å hente midler fra Tyskland. Produsentene må legge igjen mer penger i Tyskland til tyske leverandører enn det de kan klare å hente ut fra tyske regionale fond og likende, mener Knud Bjørne-Larsen, direktør i Norsk Filmstudio.

– NFI må se på helheten i norsk filmpolitikk og være sitt ansvar bevisst når det gjelder å bidra til å opprettholde et sterkt produksjonsmiljø i Norge. Nå går vi feil vei.

Bjørne-Larsen mener også at problematikken ikke bare gjelder etterarbeidshus, men også utstyrleverandører som har kamera, lys og liknende.

– Vi ser også at dette kan føre til utenlandske lysmestere, b-foto, grip og liknende foretrekkes.

Bjørne-Larsen mener videre at bruken av utenlandsk utstyr og utenlandske etterarbeidstjenester vanner ut fagkunnskapen og oppdragsmengden for norske aktører som fra før konkurrerer seg i mellom.

– Løsninger fra utlandet er som regel ikke ønskelig av praktiske hensyn og sikkerhet. Bjørne-Larsen trekker frem flere eksempler:

– 1) Kamera fra Tyskland brukt i Oslo vil ha langt lenger problemløsningstid enn et kamera fra Oslo

– 2) Bildebehandling i Tyskland medfører reiser for regi, foto med mer.

– 3) Legger man lydleggingen ut av landet, vil allikevel noe jobb gjøres i Norge, det vil være fordyrende.

– 4) Hva med språkproblemer eller kommunikasjon generelt når avstanden er stor?

Foto: Filmsettet på Appelsinpiken

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Er norsk film truet?

Appelsinpiken_lite.jpgNye norsk-tyske samproduksjoner er i dag låst til tyske etterarbeidshus. Dette kan medføre færre oppdrag for norske etterarbeidshus, mener Norsk Filmstudio. – Norge og Tyskland kan dra gjensidig nytte av hverandre, mener Ivar Køhn i NFI. 

Appelsinpiken_stort.jpg

Nye norsk-tyske samproduksjoner er i dag låst til tyske etterarbeidshus. Dette kan medføre færre oppdrag for norske etterarbeidshus, mener Norsk Filmstudio. – Norge og Tyskland kan dra gjensidig nytte av hverandre, mener Ivar Køhn i NFI.  

De senere årene har det skjedd en internasjonalisering av norsk filmproduksjon. Flere produksjoner har flyttet etterarbeidet ut av Norge, blant annet snart premiereklare Appelsinpiken og Upperdog. Norsk Filminstitutt (NFI) har annonsert en økt satsing på internasjonalisering av norsk filmproduksjon.

Allerede i dag merker norske leverandører en betydelig ”handelslekkasje” til Sverige, Danmark og Tyskland som en konsekvens av krav om territorial ressursbruk knyttet til finansiering. Den tyske føderale støtteordningen Deutsche Filmförderfond (DFFF) stiller konkret krav om at minimum 25 % av filmens budsjett skal anvendes i Tyskland. Ordningen er godkjent av EUs konkurransemyndigheter.

– Det er klart at alle samproduksjoner også medfører at leveranser legges til de respektive landene, forteller avdelingsleder for etterarbeid ved Norsk filmstudio, Gisle Tveito, og fortsetter:

– Men at Tyskland er noe verre enn Sverige og Danmark som samproduksjonsland, er nødvendigvis ikke sant. Men det som er et faktum, er at det er en økningen av samproduksjoner hvor leveringsmengden ikke er gjensidig. Det betyr at det forsvinner flere jobber ut enn det komme inn i Norge. Og det er jo et stort problem. Derfor blir det færre jobber for alle som leverer tjenester til film i Norge.

Revejakta.jpg

– Det er  ikke bare samproduksjonen, men også det generelle kostnadsbildet som gjør at jobbene legges ut av landet og lekker til utenlandske leverandører. Etterarbeidet på Den siste revejakta (foto) ble gjort i India, og da sparte de mye penger. Da blir det vanskelig å være konkurransedyktig for norske etterarbeidshus. 

– En samproduksjonssatsing må være gjensidig. Det må tilfalle det norske markedet like mange jobber som det forsvinner ut. Om det er mulig er jeg usikker på, til det er norske priser for høye, sier Tveito.

Ivar Køhn, leder for Norsk filminstitutts produksjonsavdeling, frykter ikke at dette kan føre til færre oppdrag for norske etterarbeidshus.  

– Økt samarbeid er i alles interesse. Og det er viktig å opprettholde norske etterarbeidshus. Men det er ikke nødvendigvis slik at det må gjøres etterarbeid i Tyskland. Vi jobber for å få tyske filmproduksjoner til Norge, og da kan norske etterarbeidshus være en del av samarbeidet med Tyskland. Vi lever i en globalisert verden, og det er ikke mulig å være proteksjonistiske.

De fire etterarbeidsleverandørene Norsk Filmstudio, The Chimney Pot, Nordisk Film Post Production og Storm Studios har vært i et møte med NFI om dette før jul. De har også tilskrevet Kultur- og Kirkedepartementet om problemet. I brevet til departementet heter det blant annet at ”det beløp som stilles til rådighet for samproduksjoner hvor norsk produsent er minoritetspartner, må økes vesentlig i forhold til dagens nivå. Slike produksjoner må også få reell tilgang til etterhåndsstøtte i forhold til den norske kapitalinnsatsen” og ”i tillegg til den kulturtest som er en forutsetning for statlig støtte, bør det også settes mer konkrete krav til ressursbruk i Norge.”

– Det er problematisk for leverandører, og da hele den norske infrastruktur med frilansere, at NFI nå aktivt søker å hente midler fra Tyskland. Produsentene må legge igjen mer penger i Tyskland til tyske leverandører enn det de kan klare å hente ut fra tyske regionale fond og likende, mener Knud Bjørne-Larsen, direktør i Norsk Filmstudio.

– NFI må se på helheten i norsk filmpolitikk og være sitt ansvar bevisst når det gjelder å bidra til å opprettholde et sterkt produksjonsmiljø i Norge. Nå går vi feil vei.

Bjørne-Larsen mener også at problematikken ikke bare gjelder etterarbeidshus, men også utstyrleverandører som har kamera, lys og liknende.

– Vi ser også at dette kan føre til utenlandske lysmestere, b-foto, grip og liknende foretrekkes.

Bjørne-Larsen mener videre at bruken av utenlandsk utstyr og utenlandske etterarbeidstjenester vanner ut fagkunnskapen og oppdragsmengden for norske aktører som fra før konkurrerer seg i mellom.

– Løsninger fra utlandet er som regel ikke ønskelig av praktiske hensyn og sikkerhet. Bjørne-Larsen trekker frem flere eksempler:

– 1) Kamera fra Tyskland brukt i Oslo vil ha langt lenger problemløsningstid enn et kamera fra Oslo

– 2) Bildebehandling i Tyskland medfører reiser for regi, foto med mer.

– 3) Legger man lydleggingen ut av landet, vil allikevel noe jobb gjøres i Norge, det vil være fordyrende.

– 4) Hva med språkproblemer eller kommunikasjon generelt når avstanden er stor?

Foto: Filmsettet på Appelsinpiken

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY