– Dette er det mest krevende jeg noensinne har gjort. Men jeg fikk bygget opp en stab med nøkkelfunksjoner jeg hadde jobbet med før og som jeg stolte på, forteller regissør Peter Flinth om produksjonen av Arn. Nå har andre langfilmen i Nordens største filmløft noensinne norsk kinopremiere.

– Dette er nok arbeidsmessig det mest emosjonelle jeg har vært med på. 10. januar 2007 i Marokko var første innspillingsdag, og frem til da hadde det føltes nesten uvirkelig at vi i det hele tatt skulle få alt klart i tide. Ting var nær ved å kollapse flere ganger, med alt som skulle bygges, alle statister… Jeg ringte hjem til min kone etter at denne første dagen var i boks, og sa "nå kjører vi". Jeg måtte sette meg ned og samle meg etterpå, følelsen var helt fantastisk. Å få gjøre film med disse rammebetingelsene kan vel best sammenlignes med følelsen av å gå inn i en leketøysbutikk som guttunge. Jeg har hatt alle tenkelige verktøy tilgjengelig for visuelt og teknisk kunne fortelle historien på best mulig måte. Samtidig er det liten tvil om at dette også er det mest krevende jeg noensinne har gjort.

Med et budsjett på 210 millioner fordelt på produksjonen av to spillefilmer (Arn – Tempelridderen og Arn – Riket ved veiens ende), en internasjonal langfilm og seks episoders tv-serie, er da også Arn Nordens største produksjon noensinne. Produsert av Svensk Filmindustri (SF), med finansiering fordelt på Film i Väst, DR, YLE, TV2, TV4, Dagsljus Sverige, ESP, Telepool, Sheba Films, det svenske, danske og norske ffilminstituttet, Nordisk Film & TV fond, Eurimages, SF Norge AS, Juonifilm OY og Tjubang kan det heller ikke ha vært lett å puste for prosjektets regissør Peter Flinth. Hvordan var det å sitte i registolen på et såpass omfattende prosjekt?

– En av betingelsene for at jeg i det hele tatt ville gjøre gjøre Arn, var at jeg fikk bygge opp en stab med nøkkelfunksjoner jeg hadde jobbet med før og som jeg stolte på, først og fremst fotograf Eric Kress og produksjonsdesigner Anna Asp. Forarbeidet begynte i august 2006, mens selve innspilling skulle starte allerede i januar 2007 fordi premieredatoen var låst til juleferien samme år. Dette ga oss med andre ord ikke mye tid til forarbeid.

– På et såpass massivt prosjekt, var jeg derfor helt avhengig av å kunne overlate kreative beslutninger til folk jeg stolte på. Slik hadde vi eksempelvis muligheten til å bygge alle sett i Sverige, mens vi filmet i Marokko.

116 OPPTAKSDAGER
Et annet element som har bidratt til å gjøre prosessen noe lettere for Flinth som regissør, er at han hele veien har hatt en veldig lojal produsent i Waldemar Bergendahl, forteller han.

– Han har vært flink til å gi meg arbeidsro til å konsentrere meg om mine oppgaver, trass i at man selvsagt hele tiden også må lytte til produsentenes interesser, inngå kompromisser, man kjører testvisninger og får tilbakemeldinger, har manussamtaler med konsulentene og så videre. Det kommer man ikke utenom på et hvilket som helst prosjekt. Men trass i at det på Arn har vært veldig mange interessenter involvert på disse områdene, har min kommunikasjon i det store og hele vært med Bergendahl og executive produsent Johan Mardell. I så måte har ikke dette vært noe annerledes enn på en mindre nordisk produksjon.

Den største utfordringen har vært selve størrelsen på prosjektet, forteller Flinth. Han har vært arbeidsleder for et langt større team enn hva han normalt er vant med, og ikke minst over atskillig lengre tid.

– 116 innspillingsdager totalt krever sitt! Men følelsen av hvor stort dette prosjektet er, gjorde kanskje mest utslag utenfor settet. Vi jobbet for å skape en mest mulig intim innspillingssituasjon for skuespillere og stab, og strebet etter å gjøre den lik den vi er vant med fra andre produksjoner. Men de noe bedre rammevilkårene gjorde seg selvsagt gjeldende også her, eksempelvis i muligheten til å skyte scener med to kamera eller i større tilgang på kamerautstyr som kran og lignende.

– Jeg husker også veldig godt en dag vi gjorde en scene med hovedrollene Joakim Nätterqvist og Sofia Helin om bord i en båt, da jeg oppdaget at vi ble fulgt av en ekstra båt full med statister. De var der i tilfelle behov, uten at scenen i utgangspunktet forlangte disse. Det er selvsagt en herlig følelse, og man føler seg jo heldig som får muligheten.

FLINTHS REGIKONSEPT
Denne situasjonen må uten tvil ha føltes ganske så unik, spesielt fordi Flinth hadde budsjett til å skape et fullverdig regikonsept slik få andre får muligheten til i den ellers ganske så lavbudsjetterte nordiske filmen. Hva var din personlige målsetning med filmene?

– Jeg er personlig veldig fascinert av denne perioden i vår historie, spesielt den gudsfryktighet som preger samfunnet. Dette at Guds vilje bare er et faktum. Det er veldig interessant spesielt i våre dager, da det er så mye diskusjon rundt islamsk fundamentalisme. I arbeidet med skuespillerne var det spesielt viktig at vi alle var innforstått med dette perspektivet, at vi ikke behandlet materialet med moderne øyne.

Jobben som regissør ble tildelt Flinth etter en anbudsrunde blant flere potensielle, der de ble bedt om å presentere sin visjon av Jan Guillos verk.

– Det desidert viktigste for meg både i denne presentasjonen og siden, var å få frem at jeg ønsket å skape noe mer enn bare det klassiske kostyme- og kulissedramaet. Jeg ville visualisere tonen, stemningen og essensen i bøkene. Jeg hadde lyst til å lage Arn slik jeg selv hadde lest det, ikke en ny versjon. Når jeg så ble tildelt oppgaven, begynte arbeidet med å nå målsetningen nummer to – å skape et troverdig univers for skuespillerne å gå inn i, slik at publikum på best mulig måte kunne leve seg fullstendig inn i historien, dens konflikter og karakterer. I sum håper jeg publikum oppfatter Arn-filmene som en realistisk og engasjerende levendegjøring av en epoke vi sjelden ser portrettert i skandinavisk film. Jeg er stolt av arbeidet vi har lagt ned i disse filmene, og føler at vi har lykkes med våre ambisjoner.

Arn – Riket ved veiens ende har premiere fredag 22. august.