Titanfilm og Punch står bak Norges første produksjon gjort med et Red-kamera. Her forteller produksjonsteamet om den røde kamerarevolusjonen som blant annet Steven Soderbergh og Peter Jackson drar nytte av i sine kommende filmer.

– Det går ikke an å snakke om dette kameraet uten å bli litt nerd, erkjenner produksjonsleder Andrew Higton.

Han sitter i en av arbeidssuitene til Punch Post Production på Sagene i Oslo, og skal straks få se ferdig klipp på Norges første produksjon gjort med et Red-kamera (Fra før av har det kun vært gjort testopptak. Journ.anm). Rommet er overfylt med teknisk kompetanse, fra fotograf Petter Holmern-Halvorsen til Flame-artist Devon Taylor og kameraeier Olav Skogøy.

Red (http://www.red.com/) er kort oppsummert et digitalt filmkamera som man, med riktig kompetanse og kjennskap til, kan skape bilder som overgår alt du sålangt har sett av slike formater. Kameraene har vært testet i lengre tid, kanskje mest kjent er Peter Jacksons 12 minutter lange krigsfilm Crossing the Line (se traileren her). Men det er først nå det er blitt tilgjengelige for allmennheten. Men det er ikke bare billedkvaliteten som vekker oppmerksomhet, det er også selve prisen. Kamerahuset koster rundt 17.500 dollar; en revolusjon i seg selv. Men det er viktig å understreke at dette ikke er et billig kamera å bruke: Foruten nødvendig optikk, harddisker for nedlasting og oppbevaring av materiale er det nemlig en del ekstrakostnader forbundet med kameraet. Mer om dette senere.

– Countrybandet Big Bull Band kontaktet oss for å lage en musikkvideo, og vi så dette som en mulighet til å endelig få teste ut noe vi hadde snakket om lenge, forteller produsent i Titanfilm Knut Inge Solbu. – Vi visste at Olavs kamera var på vei til Norge, Petter var interessert i å forsøke seg på det og Punch hadde fasilitetene til å gjøre postproduksjonen og et ønske om å teste den nye prosessen kameraet krever i postproduksjon.

Og det er unektelig imponerende det vi får se, selv uten fargekorrigering og annet. Kanskje aller mest følelsen av å se noe som virkelig ikke minner om digitalfoto. Selv i ukorrigert form er det hvite og sorte detaljrikt, lysreflekser er levende og troverdig gjengitt og selv klassiske problemområder som flammer og en rutete skjorte ligner ikke noe jeg har sett skutt digitalt før; det ser rett og fantastisk bra ut. Er dette fremtiden? 

– Red  innebærer ikke bare at vi endelig har fått et digitalformat som kan konkurrere med film, sier en engasjert fotograf Holmern-Halvorsen. – Det åpner også for nye muligheter og utfordringer både på sett og i postproduksjon. Opptak lastes direkte ned på minnebrikker og harddisk, noe som igjen betyr at man om ønskelig kan klippe røffkutt av scener eller ta ut stills og teste fargekorrigeringer for gjennomgang med en gang. Man får altså en nøyere oppfølging av prosessen; fokusere visjonen mye sterkere.

– Samtidig betinger kameraet en visuell tydelighet allerede på sett med lyssetting, fargeskala, temperatur etc, for eksempel i arbeidet med scenografi og kostymer. I dag sier man ofte at vi tar "looken" i post, men det er viktig å understreke at selv med Red er disse mulighetene begrenset. Bildet er veldig mykt; det tar lengre tid å få det pent. Og selv om fargene ser bra ut ved første øyekast, er det på overflaten. Det er fortsatt begrenset hva man får ut av det sorte og hvite, dybden i bildene og lignende. Vil man ha en scene med skikkelig sprut i, må man derfor skape grunnlaget på sett.

– Man kan fortsatt pushe 35mm atskillig lengre, og slik vil det vel alltid være, legger Devon Taylor til. – Film er tross alt organisk, der kan digitalformatet aldri konkurrere. Materialet krever også mye mer forhåndsarbeid fra fargekolorist før regissøren og fotografen kommer med sine visjoner, men det er liten tvil om at dette er et stort skritt på veien mot et fullgodt alternativ. Det ser jo bra ut allerede nå; uten at vi har korrigert noe som helst.

Som allerede nevnt er Red-kameraet såpass rimelig i innkjøp, at det skal ikke mange dagene med kameraleie til før man har tjener mer på å kjøpe utstyret. Men dels forlanger altså materialet en lengre postproduksjon, og dels krever det også nye ressurser fra produksjonssiden. Sum a summarum er det derfor ikke nødvendigvis billigere å skyte med Red enn med et filmkamera.

– Dette er kanskje først og fremst et veldig nyttig skritt på veien for alle som driver med flerkameraproduksjon i tv, men også innen filmproduksjon, reflekterer produsent Knut Inge Solbu. – Lavere innkjøpspris og større tilgjengelighet vil alene gjøre dette enklere. Scener med mange effekter, mange aktører eller korte tidsfrister vil være andre gode argumenter. Samtidig er det en naiv oppfatning å tro at Red vil gjøre filmproduksjon mye billigere. Én ting er at man trenger lengre postproduksjon, men oppbevaringen og lagringen av materialet er en helt annen sak. Man må også ha budsjett til den mer krevende lyssettingen som kameraet betinger. På settet medfører formatet at man trenger en ekstra person i staben; loggeren. Dette er personen som laster opp materialet, som kan klippe den nevnte røffkutten etc, og som besitter den nødvendige kompetansen om kameraet. 

I dette tilfellet; kameraeier og Red-ekspert Olav Skogøy.

– Jeg har testet kameraet på utallige måter og under varierte forhold, og det har fungert utmerket hele veien. Kamerahuset i seg selv er laget i metall, er solid og brukervennlig på en måte ingen andre digitalkamera er i nærheten av. Og ettersom det er digitalt, kan det med enkle grep oppdateres som en hvilken som helst annen datamaskin. Man laster ganske enkelt opp oppdateringen på en usb-nøkkel, setter denne i kamerat og så tar det seg av resten selv.

Og kanskje er det der selve revolusjonen ligger? For den digitale utviklingen skjer så raskt at fra du begynte til du har lest ferdig denne saken, har sannsynligvis en oppgradering allerede kommet.

SE MUSIKKVIDEOEN HER: Our Own Way

FAKTA OM PRODUKSJONEN:
Tittel: Our Own Way
Band: Big Bull Band
Regi & klipp: Shaun Higton
Produsent: Knut Inge Solbu, Titanfilm
Produksjonsleder: Andrew Higton
Foto: Petter Holmern-Halvorsen
Fargekorrigering: Devon Taylor