Norge kan bli det første landet som oppnår landsdekkende kinodigitalisering. Men det avhenger av at de ulike partene kommer fram til enighet om finansieringen.

Norge kan bli det første landet som oppnår landsdekkende kinodigitalisering. Men det avhenger av at de ulike partene kommer fram til enighet om finansieringen.
Vår digitale kinoframtid rykker nærmere, og status ble presentert på Kosmorama-festivalen, som Rushprints bloggere rapporterer på Kosmorama 2007: Den digitale kinorevolusjonen. Men digitaliseringen av kinoene vil kreve store investeringer, og økonomisk sett kommer de ulike partene forskjellig ut. Filmdistributørene vil spare store summer på innføringen av digitalkino fordi de slipper kostnadene til dyre 35mm-filmkopier. Kinoene vil ha besparelser knyttet til transport av kopiene, men disse vil på langt nær dekke investeringene i utstyr. Hvordan bør så regningen fordeles?
– En digital omlegging av hele kino-Norge vil komme på cirka 350 millioner kroner. Det vil bli et spleiselag, hvor distributørene skal være med sammen med Film&Kino og kinoene selv. Det er ikke fastsatt hvor stor del hver part skal finansiere, men distributørene vil bidra med en vesentlig andel, og kinoene en betydelig mindre. Vi er den parten som sparer mest på omleggingen, og når en såpass stor andel av besparelsene tilkommer oss må vi også ta kostnaden, fastslår Guttorm Petterson, leder for Norske Filmbyråers Forening og administrerende direktør i SFNorge.
Han vil imidlertid ikke ut med eksakte anslag.
– Vi er i forhandlinger og møter om dette nå, og vil ha klar en skisse som vi skal legge fram for amerikanerne i juni på Cinema Expo. De amerikanske selskapene må være med på den endelige ordningen, forklarer han.
Lene Løken, administrerende direktør for Film&Kino, bekrefter at forhandlingene er godt i gang.
– Vi holder på med å utarbeide økonomiske modeller. Dette avhenger både av hva man kommer fram til nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er jeg ganske sikker på at vi klarer å komme fram til enighet. Men det er Hollywood som eier filmene, og de norske distributørene må også ha avtalen klarert i Hollywood, sier hun.
– Fordelingen av kostnader er et forhandlingsspørsmål, men det er på det rene at det blir et spleiselag der distributørene går inn tilsvarende det de sparer på omleggingen. Man kan tenke seg en økonomisk modell hvor man låner det totale beløpet som investeres. Så nedbetaler man dette lånet i løpet av 5-8 år, slik at distributørene betaler sin andel ut fra besparelsene de har, forklarer Løken.
Det spesielle med Norge er imidlertid den desentraliserte kinomodellen, med 230 kinoer og i alt 425 registrerte kinosaler av forskjellig størrelse. En digitaliseringsprosess som får med også de minste kinoene vil være økonomisk ulønnsom. Offentlig inntreden i finansieringen skal sikre de små kinoenes overlevelse.
– Dette skal ikke gå ut over de små kinoene. Alle kinoene skal digitaliseres i prosessen. Filmmeldingen fastslo at avgiften til Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film&Kino, kan brukes til digitaliseringsformålet. Men det er en betingelse at også de øvrige partene deltar i spleiselaget med minst det de selv sparer inn på omleggingen, sier Lene Løken.
– Hvis vi som distributører sto for hele finansieringen, ville det ikke vært aktuelt å påkoste digitalisering på de små kinoene. Det er for å sikre at de ikke faller utenfor, at det offentlige må inn. Det er både fordeler og ulemper med det norske kinosystemet, men bransjen er enig om dette, og derfor står vi ovenfor et gjennombrudd. Vi kan bli det første landet som oppnår landsdekkende kinodigitalisering. Og alt tyder på at vi kommer til å gjøre det, mener Guttorm Petterson.
Les også:
Norge kan bli det første landet som oppnår landsdekkende kinodigitalisering. Men det avhenger av at de ulike partene kommer fram til enighet om finansieringen.
Vår digitale kinoframtid rykker nærmere, og status ble presentert på Kosmorama-festivalen, som Rushprints bloggere rapporterer på Kosmorama 2007: Den digitale kinorevolusjonen. Men digitaliseringen av kinoene vil kreve store investeringer, og økonomisk sett kommer de ulike partene forskjellig ut. Filmdistributørene vil spare store summer på innføringen av digitalkino fordi de slipper kostnadene til dyre 35mm-filmkopier. Kinoene vil ha besparelser knyttet til transport av kopiene, men disse vil på langt nær dekke investeringene i utstyr. Hvordan bør så regningen fordeles?
– En digital omlegging av hele kino-Norge vil komme på cirka 350 millioner kroner. Det vil bli et spleiselag, hvor distributørene skal være med sammen med Film&Kino og kinoene selv. Det er ikke fastsatt hvor stor del hver part skal finansiere, men distributørene vil bidra med en vesentlig andel, og kinoene en betydelig mindre. Vi er den parten som sparer mest på omleggingen, og når en såpass stor andel av besparelsene tilkommer oss må vi også ta kostnaden, fastslår Guttorm Petterson, leder for Norske Filmbyråers Forening og administrerende direktør i SFNorge.
Han vil imidlertid ikke ut med eksakte anslag.
– Vi er i forhandlinger og møter om dette nå, og vil ha klar en skisse som vi skal legge fram for amerikanerne i juni på Cinema Expo. De amerikanske selskapene må være med på den endelige ordningen, forklarer han.
Lene Løken, administrerende direktør for Film&Kino, bekrefter at forhandlingene er godt i gang.
– Vi holder på med å utarbeide økonomiske modeller. Dette avhenger både av hva man kommer fram til nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er jeg ganske sikker på at vi klarer å komme fram til enighet. Men det er Hollywood som eier filmene, og de norske distributørene må også ha avtalen klarert i Hollywood, sier hun.
– Fordelingen av kostnader er et forhandlingsspørsmål, men det er på det rene at det blir et spleiselag der distributørene går inn tilsvarende det de sparer på omleggingen. Man kan tenke seg en økonomisk modell hvor man låner det totale beløpet som investeres. Så nedbetaler man dette lånet i løpet av 5-8 år, slik at distributørene betaler sin andel ut fra besparelsene de har, forklarer Løken.
Det spesielle med Norge er imidlertid den desentraliserte kinomodellen, med 230 kinoer og i alt 425 registrerte kinosaler av forskjellig størrelse. En digitaliseringsprosess som får med også de minste kinoene vil være økonomisk ulønnsom. Offentlig inntreden i finansieringen skal sikre de små kinoenes overlevelse.
– Dette skal ikke gå ut over de små kinoene. Alle kinoene skal digitaliseres i prosessen. Filmmeldingen fastslo at avgiften til Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film&Kino, kan brukes til digitaliseringsformålet. Men det er en betingelse at også de øvrige partene deltar i spleiselaget med minst det de selv sparer inn på omleggingen, sier Lene Løken.
– Hvis vi som distributører sto for hele finansieringen, ville det ikke vært aktuelt å påkoste digitalisering på de små kinoene. Det er for å sikre at de ikke faller utenfor, at det offentlige må inn. Det er både fordeler og ulemper med det norske kinosystemet, men bransjen er enig om dette, og derfor står vi ovenfor et gjennombrudd. Vi kan bli det første landet som oppnår landsdekkende kinodigitalisering. Og alt tyder på at vi kommer til å gjøre det, mener Guttorm Petterson.
Les også: