Frihet fra distribusjon

Filmfondets nye talentordning ”Nye veier til dokumentarfilm” stiller ingen distribusjonskrav til søkerne. – Dokumentaristene skal få frihet og rom for å eksperimentere, sier konsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

Filmfondets nye talentordning ”Nye veier til dokumentarfilm” stiller ingen distribusjonskrav til søkerne. – Dokumentaristene skal få frihet og rom for å eksperimentere, sier konsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

Rushprint har tidligere skrevet om hvordan dokumentarister har følt seg trukket i to retninger mellom Filmfondet og tv-kanalenes sprikende krav. Nå har Filmfondet satt av inntil fem millioner kroner til talentutviklingstilskudd for dokumentarfilm i 2007, under navnet ”Nye veier til dokumentarfilm”. Initiativet bygger på erfaringer fra det danske filminstituttets ”TalentDok” og filmfondets regisatsing ”Nye veier til korte filmer”. Som i den danske ordningen stilles det ingen krav til forhåndsavtale med tv-kanaler eller annen form for distribusjon.

– Noe av det viktigste med denne nye ordningen er at dokumentaristene skal få frihet til kreativitet og rom for å eksperimentere. Man skal være helt fri fra å tenke på distribusjon, og det stilles ingen krav om forhåndsavtale med en tv-kanal. Det vil i seg selv gi en stor frihet, og mulighet for å lage noe man kanskje har drømt om i mange år, men aldri har fått støtte til, sier Bodil Cold-Ravnkilde, dokumentarfilmkonsulent i Norsk filmfond.

I første omgang gis det støtte til utvikling av prosjekter, og det stilles heller ingen krav til tilbakebetaling av midler dersom prosjektene skulle strande. Det er likevel ikke noen grunn til å tro at filmene vil ende i skrivebordsskuffen. På tross av at heller ikke den danske ordningen ”TalentDok” stilte noen distribusjonskrav til søkerne, ble samtlige prosjekter vist på tv, og flere av filmene vant også priser.

Bodil Cold-Ravnkilde forteller at ”Nye veier til dokumentarfilm” ikke har mange regler, men at noen retningslinjer finnes:

– Man må være et manifestert talent, det vil si at man må ha laget film før. Bak søknaden bør det stå et team på 3-4 personer. Her er det store muligheter for kreative sammensetninger – det kan være en regissør, en lydmann og en komponist, for eksempel. Når det gjelder lengde, ønsker vi prosjekter på omkring ½ time. Halvtimesformatet er fint å forholde seg til, som en avsluttet historie, dessuten begynner man ikke å tenke for eksempel kinodokumentar eller 58 minutters film til tv, men kan konsentrere seg om å lage en dokumentarfilm, mener hun.

Videre prioriteres det å gi tilskudd til prosjekter som:

• forholder seg til en filmkunstnerisk dokumentartradisjon, men som våger å ta kreativ risiko og kan realiseres innenfor en kortere tidshorisont
• er overskuelige produksjonsmessig
• ikke krever opptak utenfor Norges grenser
• ikke har påbegynt utvikling før søknad

Les mer på www.filmfondet.no

Illustrasjon: Eva Sjöwall

Frihet fra distribusjon

Filmfondets nye talentordning ”Nye veier til dokumentarfilm” stiller ingen distribusjonskrav til søkerne. – Dokumentaristene skal få frihet og rom for å eksperimentere, sier konsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

Filmfondets nye talentordning ”Nye veier til dokumentarfilm” stiller ingen distribusjonskrav til søkerne. – Dokumentaristene skal få frihet og rom for å eksperimentere, sier konsulent Bodil Cold-Ravnkilde.

Rushprint har tidligere skrevet om hvordan dokumentarister har følt seg trukket i to retninger mellom Filmfondet og tv-kanalenes sprikende krav. Nå har Filmfondet satt av inntil fem millioner kroner til talentutviklingstilskudd for dokumentarfilm i 2007, under navnet ”Nye veier til dokumentarfilm”. Initiativet bygger på erfaringer fra det danske filminstituttets ”TalentDok” og filmfondets regisatsing ”Nye veier til korte filmer”. Som i den danske ordningen stilles det ingen krav til forhåndsavtale med tv-kanaler eller annen form for distribusjon.

– Noe av det viktigste med denne nye ordningen er at dokumentaristene skal få frihet til kreativitet og rom for å eksperimentere. Man skal være helt fri fra å tenke på distribusjon, og det stilles ingen krav om forhåndsavtale med en tv-kanal. Det vil i seg selv gi en stor frihet, og mulighet for å lage noe man kanskje har drømt om i mange år, men aldri har fått støtte til, sier Bodil Cold-Ravnkilde, dokumentarfilmkonsulent i Norsk filmfond.

I første omgang gis det støtte til utvikling av prosjekter, og det stilles heller ingen krav til tilbakebetaling av midler dersom prosjektene skulle strande. Det er likevel ikke noen grunn til å tro at filmene vil ende i skrivebordsskuffen. På tross av at heller ikke den danske ordningen ”TalentDok” stilte noen distribusjonskrav til søkerne, ble samtlige prosjekter vist på tv, og flere av filmene vant også priser.

Bodil Cold-Ravnkilde forteller at ”Nye veier til dokumentarfilm” ikke har mange regler, men at noen retningslinjer finnes:

– Man må være et manifestert talent, det vil si at man må ha laget film før. Bak søknaden bør det stå et team på 3-4 personer. Her er det store muligheter for kreative sammensetninger – det kan være en regissør, en lydmann og en komponist, for eksempel. Når det gjelder lengde, ønsker vi prosjekter på omkring ½ time. Halvtimesformatet er fint å forholde seg til, som en avsluttet historie, dessuten begynner man ikke å tenke for eksempel kinodokumentar eller 58 minutters film til tv, men kan konsentrere seg om å lage en dokumentarfilm, mener hun.

Videre prioriteres det å gi tilskudd til prosjekter som:

• forholder seg til en filmkunstnerisk dokumentartradisjon, men som våger å ta kreativ risiko og kan realiseres innenfor en kortere tidshorisont
• er overskuelige produksjonsmessig
• ikke krever opptak utenfor Norges grenser
• ikke har påbegynt utvikling før søknad

Les mer på www.filmfondet.no

Illustrasjon: Eva Sjöwall

MENY