– Håpløst marked

I disse dager vises 8 norske filmer på Biograf Sture i Stockholm, i et forsøk på å introdusere norsk film for svenskene. Men de andre nordiske landene er et håpløst marked for norsk film, mener ulike aktører i bransjen.

I disse dager vises 8 norske filmer på Biograf Sture i Stockholm, i et forsøk på å introdusere norsk film for svenskene. Men de andre nordiske landene er et håpløst marked for norsk film, mener ulike aktører i bransjen.

I disse dager vises åtte norske langfilmer på Biograf Sture i Stockholm under headingen ”Norsk filmfest”. ”Norsk film är på stark frammarsch och upplever något av en ny guldålder”, kan man lese på kinoens hjemmesider.

Reprise (bildet) er en av filmene som vises på Biograf Sture. Men produsent Karin Julsrud er ikke optimistisk med tanke på filmens framtid i Sverige.

– Vi håper at den visningen skal gjøre at vi kommer igjennom og får kinodistribusjon i Sverige. Men jeg har overhodet ingen tro på at Reprise, eller noen norske filmer for den saks skyld, skal gjøre det bra i Sverige. Det er sinnssykt vanskelig å fange interessen for norsk film i de andre nordiske landene. Det er en absurd situasjon: Nå er Reprise solgt til 20 land, nå sist til Canada, og det er stor pågang fra hele verden. Men det er vanskeligst av alt i de andre nordiske landene. Det er kun Elling som til en viss grad har gjort det bra i det markedet, konstaterer Julsrud.

Samtidig har fem svenske filmer premiere på norske kinoer innen to måneder.

– Det er et utrolig paradoks, og jeg blir oppgitt og provosert når jeg tenker på det. Det handler nok om å bygge stjerner, men bunner også i en slags arroganse. Jeg hadde tro på at Buddy skulle klare å bryte mønsteret da den ble lansert, men der tok jeg grenseløst feil, sier Julsrud.

Buddy ble lansert i både Danmark og Sverige , men ble en gedigen flopp. Sandrew Metronome brukte store ressurser på markedsføring, i tillegg fikk filmen lanseringsstøtte fra Nordisk Film & TV-fond. Likevel ble resultatet nedslående.

– Det var vel 696 mennesker som så Buddy i Sverige, selv om vi gikk ut stort. Det er forferdelig. Vi kan ikke drive og tape penger på den måten, sier Frida Ohrvik, administrerende direktør for Sandrew Metronome.

Sandrew distribuerer fire av filmene som vises på Biograf Sture – Sønner, Uro, Den brysomme mannen og Gymnaslærer Pedersen. Men det foreligger ingen planer om kinodistribusjon i Sverige.

– Nei, filmene går rett på dvd. Jeg har for så vidt tro på en film som Den brysomme mannen, og skulle ønske jeg kunne si at vi går for nordisk distribusjon av den, men vi har ikke økonomi til det, dessverre. Distribusjon av norsk film i de andre nordiske landene er et stort problem. Vi prøver å gjøre svenskene vant til å se norsk film, og har prøvd for eksempel seminarer og grupper, men det hjelper ingenting. Det er motløst, men vi kan ikke gi opp. Jeg tror Reprise har større sjanser enn Buddy, sier Ohrvik.

Hun tror at noe av årsaken til problemet er å finne i landenes ulike filmtradisjoner.

– Vi har ikke hatt den samme tradisjonen for sterk lokal film som Sverige. De har hatt store kommersielle suksesser, som Änglagård, Fucking Åmål, Jalla Jalla og så videre. Dessuten har nordmenn sett mye på svensk tv og serier. Når det er sagt, så går heller ikke svenske filmer like bra som de gjorde. Det kan også bero på filmene.

Hanne Palmquist, direktør for Nordisk film- og tv-fond, mener også at de nordiske landenes ulike nasjonale filmtradisjoner spiller inn.

– Det er ikke bygd opp en tradisjon for å se norsk film i Sverige og Danmark. Begge landene har i flere årtier hatt en sterk nasjonal, lokal filmproduksjon, som har hatt stor markedsandel. I tillegg kommer amerikansk film, som har store markedsføringsbudsjetter. Det er vanskelig for et nytt land å gjøre seg kjent under slike forhold. Norske skuespillere og regissører er stort sett helt ukjente for det svenske og det danske publikummet. Det skal mye til å bryte vanene og gå og se en film som i utgangspunktet er helt ukjent for publikum, mener Palmquist.

– Noen filmer får man automatisk mer informasjon om enn andre. Synlighet gjennom priser i utlandet, Oscar-nominasjon, eller at man hører andre snakke om filmen, slike ting kan gjøre en forskjell. Og det er av stor viktighet at man sørger for å vise høy kvalitet til et nytt publikum. Når man tar sjansen på å se en ukjent film, er man mer kritisk i forkant enn vanlig. Hvis førsteinntrykket så svikter, kan terskelen bli større for å se en ukjent film igjen, mener hun.

”Norsk filmfest”: 15.-18. mars på Biograf Sture i Stockholm.
Filmer som vises:
Reprise, Jenter, Fritt vilt, Marias menn, Sønner, Den brysomme mannen, Gymnaslærer Pedersen,Uro

Svenske filmer som har norsk kinopremiere denne våren:

16.03: Gøta kanal 2 – Kanalkampen
16.03: Inga tårar
20.04: Nina Frisk
27.04: Farvel Falkenberg
18.05: Linas kveldsbok

– Håpløst marked

I disse dager vises 8 norske filmer på Biograf Sture i Stockholm, i et forsøk på å introdusere norsk film for svenskene. Men de andre nordiske landene er et håpløst marked for norsk film, mener ulike aktører i bransjen.

I disse dager vises 8 norske filmer på Biograf Sture i Stockholm, i et forsøk på å introdusere norsk film for svenskene. Men de andre nordiske landene er et håpløst marked for norsk film, mener ulike aktører i bransjen.

I disse dager vises åtte norske langfilmer på Biograf Sture i Stockholm under headingen ”Norsk filmfest”. ”Norsk film är på stark frammarsch och upplever något av en ny guldålder”, kan man lese på kinoens hjemmesider.

Reprise (bildet) er en av filmene som vises på Biograf Sture. Men produsent Karin Julsrud er ikke optimistisk med tanke på filmens framtid i Sverige.

– Vi håper at den visningen skal gjøre at vi kommer igjennom og får kinodistribusjon i Sverige. Men jeg har overhodet ingen tro på at Reprise, eller noen norske filmer for den saks skyld, skal gjøre det bra i Sverige. Det er sinnssykt vanskelig å fange interessen for norsk film i de andre nordiske landene. Det er en absurd situasjon: Nå er Reprise solgt til 20 land, nå sist til Canada, og det er stor pågang fra hele verden. Men det er vanskeligst av alt i de andre nordiske landene. Det er kun Elling som til en viss grad har gjort det bra i det markedet, konstaterer Julsrud.

Samtidig har fem svenske filmer premiere på norske kinoer innen to måneder.

– Det er et utrolig paradoks, og jeg blir oppgitt og provosert når jeg tenker på det. Det handler nok om å bygge stjerner, men bunner også i en slags arroganse. Jeg hadde tro på at Buddy skulle klare å bryte mønsteret da den ble lansert, men der tok jeg grenseløst feil, sier Julsrud.

Buddy ble lansert i både Danmark og Sverige , men ble en gedigen flopp. Sandrew Metronome brukte store ressurser på markedsføring, i tillegg fikk filmen lanseringsstøtte fra Nordisk Film & TV-fond. Likevel ble resultatet nedslående.

– Det var vel 696 mennesker som så Buddy i Sverige, selv om vi gikk ut stort. Det er forferdelig. Vi kan ikke drive og tape penger på den måten, sier Frida Ohrvik, administrerende direktør for Sandrew Metronome.

Sandrew distribuerer fire av filmene som vises på Biograf Sture – Sønner, Uro, Den brysomme mannen og Gymnaslærer Pedersen. Men det foreligger ingen planer om kinodistribusjon i Sverige.

– Nei, filmene går rett på dvd. Jeg har for så vidt tro på en film som Den brysomme mannen, og skulle ønske jeg kunne si at vi går for nordisk distribusjon av den, men vi har ikke økonomi til det, dessverre. Distribusjon av norsk film i de andre nordiske landene er et stort problem. Vi prøver å gjøre svenskene vant til å se norsk film, og har prøvd for eksempel seminarer og grupper, men det hjelper ingenting. Det er motløst, men vi kan ikke gi opp. Jeg tror Reprise har større sjanser enn Buddy, sier Ohrvik.

Hun tror at noe av årsaken til problemet er å finne i landenes ulike filmtradisjoner.

– Vi har ikke hatt den samme tradisjonen for sterk lokal film som Sverige. De har hatt store kommersielle suksesser, som Änglagård, Fucking Åmål, Jalla Jalla og så videre. Dessuten har nordmenn sett mye på svensk tv og serier. Når det er sagt, så går heller ikke svenske filmer like bra som de gjorde. Det kan også bero på filmene.

Hanne Palmquist, direktør for Nordisk film- og tv-fond, mener også at de nordiske landenes ulike nasjonale filmtradisjoner spiller inn.

– Det er ikke bygd opp en tradisjon for å se norsk film i Sverige og Danmark. Begge landene har i flere årtier hatt en sterk nasjonal, lokal filmproduksjon, som har hatt stor markedsandel. I tillegg kommer amerikansk film, som har store markedsføringsbudsjetter. Det er vanskelig for et nytt land å gjøre seg kjent under slike forhold. Norske skuespillere og regissører er stort sett helt ukjente for det svenske og det danske publikummet. Det skal mye til å bryte vanene og gå og se en film som i utgangspunktet er helt ukjent for publikum, mener Palmquist.

– Noen filmer får man automatisk mer informasjon om enn andre. Synlighet gjennom priser i utlandet, Oscar-nominasjon, eller at man hører andre snakke om filmen, slike ting kan gjøre en forskjell. Og det er av stor viktighet at man sørger for å vise høy kvalitet til et nytt publikum. Når man tar sjansen på å se en ukjent film, er man mer kritisk i forkant enn vanlig. Hvis førsteinntrykket så svikter, kan terskelen bli større for å se en ukjent film igjen, mener hun.

”Norsk filmfest”: 15.-18. mars på Biograf Sture i Stockholm.
Filmer som vises:
Reprise, Jenter, Fritt vilt, Marias menn, Sønner, Den brysomme mannen, Gymnaslærer Pedersen,Uro

Svenske filmer som har norsk kinopremiere denne våren:

16.03: Gøta kanal 2 – Kanalkampen
16.03: Inga tårar
20.04: Nina Frisk
27.04: Farvel Falkenberg
18.05: Linas kveldsbok

MENY