– TV-serien om Jens Stoltenberg går dypere inn i den politiske virkeligheten, forteller regissør Aslaug Holm, som erfarte at det ble langt mer krevende å følge Stoltenberg med kamera etter at han ble statsminister.
– TV-serien om Jens Stoltenberg går dypere inn i den politiske virkeligheten, forteller regissør Aslaug Holm, som erfarte at det ble langt mer krevende å følge Stoltenberg med kamera etter at han ble statsminister.
Regissør Aslaug Holm fortsatte filmingen av Jens Stoltenberg lenge etter at kinodokumentaren Oljeberget ble tatt av plakaten. På søndag har Fenris Films tv-serie ”Fortellinger om statsministeren” premiere på TV2. I tv-kanalens vignetter heter serien ”Statsministeren”, noe som uvegerlig fører tankene til ”Presidenten”. I likhet med den kjente NBC-serien vektlegger ”Statsministeren” det politiske liv.
– TV-serien går tettere på statsministeren, og er mer politisk enn filmen, mener Aslaug Holm.
– TV-serien har strammere fokus, og trenger dypere inn i den politiske virkeligheten. Jeg følger Jens Stoltenberg over et lenger tidsrom, fire år i alt – tre år som opposisjonsleder, ett år som statsminister. Det setter maktposisjonen i relieff at vi har med begge virkelighetene.
Hun forteller at det ble atskillig mer komplisert å følge Stoltenberg med kamera etter at han ble statsminister.
– Han fikk et langt større maktapparat rundt seg etter at han kom til makten. Bare det å være med ham i bilen, krevde for eksempel sikkerhetsklarering. Det ble en veldig kontrast mellom før og etter, og det kom tydeligst fram da jeg fulgte med ham til New York da han jobbet med FN-rapporten. Der var det et svært sikkerhetsopplegg med masse livvakter, og det var krevende å være i nærheten av ham. Gjorde jeg en rask bevegelse med kamera, var alle på alerten.
Den nye virkeligheten førte også til en egen blanding av humor og alvor.
– Da vi skulle til flyplassen i New York, ble vi fulgt av kortesjer og blålys, det var nesten som i en scene fra ”Presidenten”. Ambassadøren, som satt ved siden av statsministeren, bemerket at opplegget var kanskje litt overdrevet, ettersom vi ikke hadde så dårlig tid. ”Det er nok best at vi ikke forstyrrer kjøringa her nå”, sier Stoltenberg. I tv-serien forsøker vi å fange den blandingen av humor og alvor, og se det absurde, nesten surrealistiske i den ytre virkeligheten, sier Holm.
Hun forteller at arbeidet med tv-serien var helt forskjellig fra arbeidet med filmen.
– Det var krevende å finne en overordnet fortellerstruktur, vi måtte nesten begynne på nytt. Serien er delt inn i 3 episoder à 46 minutter, og hver episode har sin egen dramaturgi. Fortellerperspektivet tilhører statsministeren. Jeg er betrakteren, og prøver gjennom kamera å fange de scenene som sier noe om vår tid. De beste scenene er til stede menneskelig sett samtidig som de har en klangbunn i vår samtid. TV-serien har mer av den politiske klangbunnen. Selvransakelsen i Arbeiderpartiet etter valgnederlaget i 2001 kommer tydeligere fram, og også livet i maktens korridorer.
”Statsministeren” har premiere førstkommende søndag 21.45 på TV2.
– TV-serien om Jens Stoltenberg går dypere inn i den politiske virkeligheten, forteller regissør Aslaug Holm, som erfarte at det ble langt mer krevende å følge Stoltenberg med kamera etter at han ble statsminister.
Regissør Aslaug Holm fortsatte filmingen av Jens Stoltenberg lenge etter at kinodokumentaren Oljeberget ble tatt av plakaten. På søndag har Fenris Films tv-serie ”Fortellinger om statsministeren” premiere på TV2. I tv-kanalens vignetter heter serien ”Statsministeren”, noe som uvegerlig fører tankene til ”Presidenten”. I likhet med den kjente NBC-serien vektlegger ”Statsministeren” det politiske liv.
– TV-serien går tettere på statsministeren, og er mer politisk enn filmen, mener Aslaug Holm.
– TV-serien har strammere fokus, og trenger dypere inn i den politiske virkeligheten. Jeg følger Jens Stoltenberg over et lenger tidsrom, fire år i alt – tre år som opposisjonsleder, ett år som statsminister. Det setter maktposisjonen i relieff at vi har med begge virkelighetene.
Hun forteller at det ble atskillig mer komplisert å følge Stoltenberg med kamera etter at han ble statsminister.
– Han fikk et langt større maktapparat rundt seg etter at han kom til makten. Bare det å være med ham i bilen, krevde for eksempel sikkerhetsklarering. Det ble en veldig kontrast mellom før og etter, og det kom tydeligst fram da jeg fulgte med ham til New York da han jobbet med FN-rapporten. Der var det et svært sikkerhetsopplegg med masse livvakter, og det var krevende å være i nærheten av ham. Gjorde jeg en rask bevegelse med kamera, var alle på alerten.
Den nye virkeligheten førte også til en egen blanding av humor og alvor.
– Da vi skulle til flyplassen i New York, ble vi fulgt av kortesjer og blålys, det var nesten som i en scene fra ”Presidenten”. Ambassadøren, som satt ved siden av statsministeren, bemerket at opplegget var kanskje litt overdrevet, ettersom vi ikke hadde så dårlig tid. ”Det er nok best at vi ikke forstyrrer kjøringa her nå”, sier Stoltenberg. I tv-serien forsøker vi å fange den blandingen av humor og alvor, og se det absurde, nesten surrealistiske i den ytre virkeligheten, sier Holm.
Hun forteller at arbeidet med tv-serien var helt forskjellig fra arbeidet med filmen.
– Det var krevende å finne en overordnet fortellerstruktur, vi måtte nesten begynne på nytt. Serien er delt inn i 3 episoder à 46 minutter, og hver episode har sin egen dramaturgi. Fortellerperspektivet tilhører statsministeren. Jeg er betrakteren, og prøver gjennom kamera å fange de scenene som sier noe om vår tid. De beste scenene er til stede menneskelig sett samtidig som de har en klangbunn i vår samtid. TV-serien har mer av den politiske klangbunnen. Selvransakelsen i Arbeiderpartiet etter valgnederlaget i 2001 kommer tydeligere fram, og også livet i maktens korridorer.
”Statsministeren” har premiere førstkommende søndag 21.45 på TV2.