Modne kvinner i sentrale filmroller er i skuddet. Helen Mirren, Meryl Streep og Judi Dench er alle over 50 år og hete kandidater til Oscar-nominasjon. Men hvor er de godt voksne kvinnene i norsk film?

Modne kvinner i sentrale filmroller er i skuddet. Helen Mirren, Meryl Streep og Judi Dench er alle over 50 år og hete kandidater til Oscar-nominasjon. Men hvor er de godt voksne kvinnene i norsk film?
Etter alle solemerker å dømme vil vi blant årets Oscar-nominerte, som offentliggjøres 23. januar, finne flere kvinnelige skuespillere med en alder over femti år. Golden Globe-utdelingen gir vanligvis en god pekepinn på akademiets preferanser, og blant årets vinnere er Helen Mirren (The Queen) og Meryl Streep (The Devil Wears Prada). En annen het Oscar-kandidat er Judi Dench (Notes on a Scandal).
Men denne lille bølgen av eldre, sterke kvinneskikkelser på lerretet har ikke sin parallell i Norge. Ennå.
– Amanda setter den begredelige situasjonen her i et grelt lys. Når vi lager så mye film som vi gjør nå i Norge, så må det også være rom for å la damer på over femti brenne av raketter på lerretet. Vi ser at det er mulig, mener NRK-journalist Anne Hoff.
– Det er påtagelig at de beste kvinneskikkelsene er enten barn eller halvgamle damer. De får lov til å spille på et bredt uttrykksregister, de har lov til å være infame, intelligente, alle aspekter av det menneskelige. Unge kvinneroller blir gjerne funksjoner i filmen; mor, kone/kjæreste, elskerinne – klisjéfylte roller. Vi har for få kvinnelige hovedroller som får spille på hele registeret. Akkurat nå er vi preget av det generasjonsskiftet vi er inne i, med mange unge regissører, manusforfattere og produsenter, ofte debutanter. Det positive med det er at det er tilført energi, friskhet og nye ansikter. Men ulempen er alt fokuset på det nye, unge. Hvor er det etablerte?
Hoff leter etter norske eksempler.
– Det er ikke mange, men noen finnes. Vi har Kjersti Holmen. Vi har Hilde Heier, nå laget hun film om tre menn, men hun laget også Suffløsen, og i Lille Frk Norge fikk Ingrid Lorentzen mye å spille på. Gode roller for eldre kvinner krever nok en voksen regissør, som våger. Jeg skulle gjerne sett Liv Ullmann lage mer film. Det er deilig å se roller som i The Queen og Prada…, og Judi Dench – en type roller som krever en form for selvfølgelig, naturlig autoritet som vi kanskje bare får med alder. Sterke kvinneroller blir gode forbilder. Jeg vil tro at når en som filmskaper ser Helen Mirren, blir en inspirert. Så jeg våger å være optimist.
Foto: Helen Mirren i ”The Queen”
Modne kvinner i sentrale filmroller er i skuddet. Helen Mirren, Meryl Streep og Judi Dench er alle over 50 år og hete kandidater til Oscar-nominasjon. Men hvor er de godt voksne kvinnene i norsk film?
Etter alle solemerker å dømme vil vi blant årets Oscar-nominerte, som offentliggjøres 23. januar, finne flere kvinnelige skuespillere med en alder over femti år. Golden Globe-utdelingen gir vanligvis en god pekepinn på akademiets preferanser, og blant årets vinnere er Helen Mirren (The Queen) og Meryl Streep (The Devil Wears Prada). En annen het Oscar-kandidat er Judi Dench (Notes on a Scandal).
Men denne lille bølgen av eldre, sterke kvinneskikkelser på lerretet har ikke sin parallell i Norge. Ennå.
– Amanda setter den begredelige situasjonen her i et grelt lys. Når vi lager så mye film som vi gjør nå i Norge, så må det også være rom for å la damer på over femti brenne av raketter på lerretet. Vi ser at det er mulig, mener NRK-journalist Anne Hoff.
– Det er påtagelig at de beste kvinneskikkelsene er enten barn eller halvgamle damer. De får lov til å spille på et bredt uttrykksregister, de har lov til å være infame, intelligente, alle aspekter av det menneskelige. Unge kvinneroller blir gjerne funksjoner i filmen; mor, kone/kjæreste, elskerinne – klisjéfylte roller. Vi har for få kvinnelige hovedroller som får spille på hele registeret. Akkurat nå er vi preget av det generasjonsskiftet vi er inne i, med mange unge regissører, manusforfattere og produsenter, ofte debutanter. Det positive med det er at det er tilført energi, friskhet og nye ansikter. Men ulempen er alt fokuset på det nye, unge. Hvor er det etablerte?
Hoff leter etter norske eksempler.
– Det er ikke mange, men noen finnes. Vi har Kjersti Holmen. Vi har Hilde Heier, nå laget hun film om tre menn, men hun laget også Suffløsen, og i Lille Frk Norge fikk Ingrid Lorentzen mye å spille på. Gode roller for eldre kvinner krever nok en voksen regissør, som våger. Jeg skulle gjerne sett Liv Ullmann lage mer film. Det er deilig å se roller som i The Queen og Prada…, og Judi Dench – en type roller som krever en form for selvfølgelig, naturlig autoritet som vi kanskje bare får med alder. Sterke kvinneroller blir gode forbilder. Jeg vil tro at når en som filmskaper ser Helen Mirren, blir en inspirert. Så jeg våger å være optimist.
Foto: Helen Mirren i ”The Queen”