Vi mangler en nasjonal filmpris for filmfotografi. Det bør være lov å spørre om hva filmfotografiet betyr og la dette gjenspeiles når filmene skal premieres i form av en Amanda, sier John Chr. Rosenlund i dette innlegget.

Sven Vilhelm Nykvist var regnet som en av verdens beste filmfotografer. Hans visuelle signatur var ærlig, presis og samtidig alltid vakker. Sven var et bevis på hva komposisjon, lyset og det helhetlige visuelle utrykket kan bety for en spillefilm. En av våre aller største filmkunstnere er gått bort.

Det får meg til å tenke på mitt eneste møte med Nykvist for noen år tilbake. Han kom på et tilfeldig besøk i studio på Dramatiska Institutt mens jeg filmet en svensk spillefilm. Jeg har verken før eller senere vært mer nervøs over å være i nærheten av en helt – en superstjerne av en kunstner.

Men Nykvist ville aldri kunnet motta en Amanda – selv om han var norsk.
Kanskje han ville mottatt en æres-Amanda på sine gamle dager, eller i verste fall, etter hans død. Men Norge har ikke en Amanda for filmfotografi.

Jeg håper og tror at Sven tilgir når jeg bruker hans navn og helt spesielle talent i dette brevet til Rushprint.

«Poenget er ikke at dokumentaristene så gjerne vil ha en pris, poenget er at vi ønsker at dokumentarfilmen skal være en synlig og selvfølgelig del av norsk film. Å få en Amanda blir lagt merke til. Sånn er det med de fremste nasjonale utmerkelsene.» Klokt sagt av Margreth Olin til Rushprint.

Bytt ordene dokumentaristene og dokumentarfilmen med filmfotografene og filmfotografi og vi nærmer oss mitt poeng.

Norge er et av de få landene i verden som ikke har en nasjonal filmpris for filmfotografi. Jo, vi har Kodak-prisen, men den er, som navnet antyder, sponset av Kodak. Den kan aldri bli en «nasjonal utmerkelse».

Vi har priser for beste birolle. Det er fint.
Enkelte norske filmer går nå sine seiersganger rundt om på verdens filmfestivaler. Internasjonale kritikere har gang på gang bemerker at norske filmfotografer holder et meget høyt internasjonalt nivå.

Ingen av oss kan måle seg med Nykvist. Men det bør være lov å spørre om hva filmfotografiet betyr og la dette gjenspeiles når filmene skal premieres i form av en Amanda, på lik linje med beste birolle.

Det er mulig å lage film uten lyd, uten skuespillere, til og med uten historie og regissør. Men det er faktisk umulig å lage en film uten en fotograf.

John Christian Rosenlund er filmfotograf