Norsk filmstudio til Skar Leir?

Utsettelsen av salget av Norsk Filmstudio til etter valget betyr ikke at det blir reddet. Vi må så raskt som mulig vurdere andre alternativer, mener filmfotograf John Christian Rosenlund, for uten et studio vil norsk film forfalle dramatisk. Han trekker her fram Skar Leir som et mulig alternativ.

Utsettelsen av salget av Norsk Filmstudio til etter valget betyr ikke at det blir reddet. Vi må så raskt som mulig vurdere andre alternativer, mener filmfotograf John Christian Rosenlund, for uten et studio vil norsk film forfalle dramatisk. Han trekker her fram Skar Leir som et mulig alternativ.

Jeg tror toget er gått i forhold til å beholde Jar som filmpark. Å snu denne prosessen midt i en valgkamp vil kreve at mange politikere mister ansikt. Det vil de neppe. Nå har departementet utsatt beslutningen til etter valget. Men selv et regjeringsskifte innebærer ikke nødvendigvis at departementet endrer kurs.

Derfor kommer vi ikke unna spørsmålet: Hva vil skje med film-Norge når filmparken legges ned? Deadline for budrunden var 15. august og eiendomsinvestorene har vist stor interesse for denne indrefilen av et boligområde. Det handler derfor om så raskt som mulig å komme med et konstruktivt alternativ til studioene på Jar.

Man kan selvsagt spekulere i hvorfor salget foregår i meglernes ferietid med utsikter for unødig lav salgspris. Det hele lukter hastverk. Det er heller ikke foretatt noen form for kulturpolitisk konsekvensanalyse i forhold dette viktige salget. Hva betyr det for filmmiljøet å miste sin eneste hovedscene? Hva slags framtid vil vår felles filmarv på over 120 filmtitler stå overfor? For det vi vet kan den ende i hendene på en tilfeldig boligspekulant. Det hele virker absurd og lukter kun kalde penger og avansert dårskap fra kulturfiendtlige politikere.
Man kan også spekulere i om salget foregår på en lovlig måte, noe Dagens Næringsliv har gjort. Kontroll og konstitusjonskomiteens leder, Ågot Valle, mener saken hårreisende. I tillegg er Filmparken etter mye om og men pusset opp for over 20 millioner. Og nå skal det altså selges (les: rives).

Vi har endelig fått filmskole. Men hva er poenget med en av Europas beste sjåførskoler hvis vi nå raserer alle veiene? Et film-Norge uten studio – i en tid hvor også NRK har lagt ned sitt dramastudio – betyr det samme som at vi legger ned alle landets hovedscener innen teatret og begrenser dem til kun å sette opp stykker tilpasset småscenene. Det sørgelige resultatet blir enda flere samtidsfilmer fra location i Oslo 3.

Staten har pålagt 10 års studiodrift for den nye eieren. Men det er naivt å tro annet enn at det hele vil legges ned så raskt som mulig og gjøres om til boligmasse – når stedet selges privat. Det vil bli en fryktelig overgang – stedet vil forfalle som en døende pasient.
Ingen vil vedlikeholde en båt som er på vei ned.

Vi bør likevel se på det som skjer som en mulighet. Filmparken har tross alt ikke noe vekstpotensial på grunn av sitt begrensede areal, sinte naboer, osv. Et filmstudio uten vekstpotensial er en dårlig visjon for framtiden.

Konkret tenker jeg på den nedlagte militærleiren helt innerst i Maridalen. Det store området ligger kun et kvarters kjøring fra Nydalen eller fra Tåsen og Ring 3. Her møter du ingen rush-trafikk, ingen sinte naboer som krever at det er stille etter 17.00 eller som krever at man ikke lyssetter eksteriørt.

Veldig mange norske filmer har scener fra naturen – gjort i Maridalen. Her finnes supre muligheter for en gedigen «backlot». Den siste Olsenbanden jr-filmen bygget opp sitt sirkustelt der. Stedet er visstnok bra vedlikeholdt. Det bør kunne være mulig å overta leiren rimelig. «Fra militær – til kulturaktiviteter» bør klinge bra overfor politikerne. Kanskje også en mulighet for Forsvarsbygg som eier stedet til å vise litt mer klokskap enn hva de gjorde i forhold til ”skandalesalget” av militærleiren på Lista.

Målet må være å ende opp med en såpass lav husleie at det suger til seg hele
filmmiljøet – også i nedgangstider. I militærleiren finnes det lokaler som allerede egner seg som mindre studioer (jeg har selv gjort reklamefilm der). Det må trolig bygges et større studio A, som på Jar, med 100 prosent lydisolasjon. Men siden det er helt stille i nabolaget tipper jeg man kan greie seg med en enklere form for isolasjon og dermed spare store utgifter. Mye av spesialutstyret fra Jar, som lampeheiser osv., kan enkelt flyttes til Skar og ytterligere redusere kostnadene.

Kontor/arealene som i dag eksisterer har plass nok til å romme store deler av filmmiljøet uten store forandringer. Hvis du føler at et kvarter er lang unna, se til Zentropa og deres filmby. Den ligger et godt stykke fra København sentrum. Likevel er det sydende aktivitet der.

Når Filmparken på Jar forsvinner blir svenske Trollhättan eneste alternativ når det gjelder studiodekorasjoner. Det vil si at all kompetanse knyttet til studiosnekring, scenografi, dekormaling – alle de yrkene vi har brukt flere generasjoner på å bygge opp – flagges ut fra Norge.

Store deler av de norske filmbudsjettene vil dermed gå med på å finansiere filmmiljøet og hotellnæringen i Sverige.

Argumentene blir i neste omgang at det blir enda dyrere å lage historisk film, framtidsfilm, eventyr – all den film som krever noe mer enn samtidsrealisme.

I Danmark raser debatten om alle de danske filmene likner for mye på hverandre. All film er preget av Dogme; samtid, familiekonflikter, gale mennesker og håndholdt video. Til og med de danske politikere har gått ut på forsiden av Politiken og bedt om forandring. Her hjemme var det så og si bare Pål Sletaune’s ”Naboer” som i hovedsak ble filmet i studio i 2004. Vi er på god vei mot danske tilstander.

Film handler selvfølgelig også om samtid, den dokumentarfølelsen man får av å filme hjemme hos tante Beate. Men film er så mye mer. Filmen kan ta oss med til steder vi ellers aldri kan reise. Filmen gjør oss kjent med vår fortid og lar oss reise inn i framtiden. Eller som med den nye filmen ”Den Brysomme mannen” – som jeg arbeider med for tiden (regi: Jens Lien) – der man får oppleve vår egen tid sett gjennom et magisk filter som kun finnes i filmens verden. Man trenger studio for å nå dit.

Vi må bruke det som nå skjer til å belyse sakens viktige kjerne: Filmmiljøet vil ikke fungere uten et profesjonelt filmstudio. Driften av filmstudio må sidestilles med driften av de nasjonale teaterscenene og Operaen. Norge har ikke publikum nok til å betale for dette alene. Filmstudio eller ikke – det dreier seg om et kulturpolitisk valg, ikke et vanlig tomtesalg på Jar.

I dag eies leiren av Forsvarsbygg med Akershus kommandantskap som leietaker. Skar har i dag ingen militær funksjon, men har de siste årene fungert som midlertidig bosted for et 20-talls personer tilknyttet Forsvaret. Boligavtalene er nå sagt opp fra og med sommeren 2004. Skar leir er på listen til Skifte eiendom over militære anlegg som skal leies ut eller selges.

John Christian Rosenlund
Filmfotograf.

Norsk filmstudio til Skar Leir?

Utsettelsen av salget av Norsk Filmstudio til etter valget betyr ikke at det blir reddet. Vi må så raskt som mulig vurdere andre alternativer, mener filmfotograf John Christian Rosenlund, for uten et studio vil norsk film forfalle dramatisk. Han trekker her fram Skar Leir som et mulig alternativ.

Utsettelsen av salget av Norsk Filmstudio til etter valget betyr ikke at det blir reddet. Vi må så raskt som mulig vurdere andre alternativer, mener filmfotograf John Christian Rosenlund, for uten et studio vil norsk film forfalle dramatisk. Han trekker her fram Skar Leir som et mulig alternativ.

Jeg tror toget er gått i forhold til å beholde Jar som filmpark. Å snu denne prosessen midt i en valgkamp vil kreve at mange politikere mister ansikt. Det vil de neppe. Nå har departementet utsatt beslutningen til etter valget. Men selv et regjeringsskifte innebærer ikke nødvendigvis at departementet endrer kurs.

Derfor kommer vi ikke unna spørsmålet: Hva vil skje med film-Norge når filmparken legges ned? Deadline for budrunden var 15. august og eiendomsinvestorene har vist stor interesse for denne indrefilen av et boligområde. Det handler derfor om så raskt som mulig å komme med et konstruktivt alternativ til studioene på Jar.

Man kan selvsagt spekulere i hvorfor salget foregår i meglernes ferietid med utsikter for unødig lav salgspris. Det hele lukter hastverk. Det er heller ikke foretatt noen form for kulturpolitisk konsekvensanalyse i forhold dette viktige salget. Hva betyr det for filmmiljøet å miste sin eneste hovedscene? Hva slags framtid vil vår felles filmarv på over 120 filmtitler stå overfor? For det vi vet kan den ende i hendene på en tilfeldig boligspekulant. Det hele virker absurd og lukter kun kalde penger og avansert dårskap fra kulturfiendtlige politikere.
Man kan også spekulere i om salget foregår på en lovlig måte, noe Dagens Næringsliv har gjort. Kontroll og konstitusjonskomiteens leder, Ågot Valle, mener saken hårreisende. I tillegg er Filmparken etter mye om og men pusset opp for over 20 millioner. Og nå skal det altså selges (les: rives).

Vi har endelig fått filmskole. Men hva er poenget med en av Europas beste sjåførskoler hvis vi nå raserer alle veiene? Et film-Norge uten studio – i en tid hvor også NRK har lagt ned sitt dramastudio – betyr det samme som at vi legger ned alle landets hovedscener innen teatret og begrenser dem til kun å sette opp stykker tilpasset småscenene. Det sørgelige resultatet blir enda flere samtidsfilmer fra location i Oslo 3.

Staten har pålagt 10 års studiodrift for den nye eieren. Men det er naivt å tro annet enn at det hele vil legges ned så raskt som mulig og gjøres om til boligmasse – når stedet selges privat. Det vil bli en fryktelig overgang – stedet vil forfalle som en døende pasient.
Ingen vil vedlikeholde en båt som er på vei ned.

Vi bør likevel se på det som skjer som en mulighet. Filmparken har tross alt ikke noe vekstpotensial på grunn av sitt begrensede areal, sinte naboer, osv. Et filmstudio uten vekstpotensial er en dårlig visjon for framtiden.

Konkret tenker jeg på den nedlagte militærleiren helt innerst i Maridalen. Det store området ligger kun et kvarters kjøring fra Nydalen eller fra Tåsen og Ring 3. Her møter du ingen rush-trafikk, ingen sinte naboer som krever at det er stille etter 17.00 eller som krever at man ikke lyssetter eksteriørt.

Veldig mange norske filmer har scener fra naturen – gjort i Maridalen. Her finnes supre muligheter for en gedigen «backlot». Den siste Olsenbanden jr-filmen bygget opp sitt sirkustelt der. Stedet er visstnok bra vedlikeholdt. Det bør kunne være mulig å overta leiren rimelig. «Fra militær – til kulturaktiviteter» bør klinge bra overfor politikerne. Kanskje også en mulighet for Forsvarsbygg som eier stedet til å vise litt mer klokskap enn hva de gjorde i forhold til ”skandalesalget” av militærleiren på Lista.

Målet må være å ende opp med en såpass lav husleie at det suger til seg hele
filmmiljøet – også i nedgangstider. I militærleiren finnes det lokaler som allerede egner seg som mindre studioer (jeg har selv gjort reklamefilm der). Det må trolig bygges et større studio A, som på Jar, med 100 prosent lydisolasjon. Men siden det er helt stille i nabolaget tipper jeg man kan greie seg med en enklere form for isolasjon og dermed spare store utgifter. Mye av spesialutstyret fra Jar, som lampeheiser osv., kan enkelt flyttes til Skar og ytterligere redusere kostnadene.

Kontor/arealene som i dag eksisterer har plass nok til å romme store deler av filmmiljøet uten store forandringer. Hvis du føler at et kvarter er lang unna, se til Zentropa og deres filmby. Den ligger et godt stykke fra København sentrum. Likevel er det sydende aktivitet der.

Når Filmparken på Jar forsvinner blir svenske Trollhättan eneste alternativ når det gjelder studiodekorasjoner. Det vil si at all kompetanse knyttet til studiosnekring, scenografi, dekormaling – alle de yrkene vi har brukt flere generasjoner på å bygge opp – flagges ut fra Norge.

Store deler av de norske filmbudsjettene vil dermed gå med på å finansiere filmmiljøet og hotellnæringen i Sverige.

Argumentene blir i neste omgang at det blir enda dyrere å lage historisk film, framtidsfilm, eventyr – all den film som krever noe mer enn samtidsrealisme.

I Danmark raser debatten om alle de danske filmene likner for mye på hverandre. All film er preget av Dogme; samtid, familiekonflikter, gale mennesker og håndholdt video. Til og med de danske politikere har gått ut på forsiden av Politiken og bedt om forandring. Her hjemme var det så og si bare Pål Sletaune’s ”Naboer” som i hovedsak ble filmet i studio i 2004. Vi er på god vei mot danske tilstander.

Film handler selvfølgelig også om samtid, den dokumentarfølelsen man får av å filme hjemme hos tante Beate. Men film er så mye mer. Filmen kan ta oss med til steder vi ellers aldri kan reise. Filmen gjør oss kjent med vår fortid og lar oss reise inn i framtiden. Eller som med den nye filmen ”Den Brysomme mannen” – som jeg arbeider med for tiden (regi: Jens Lien) – der man får oppleve vår egen tid sett gjennom et magisk filter som kun finnes i filmens verden. Man trenger studio for å nå dit.

Vi må bruke det som nå skjer til å belyse sakens viktige kjerne: Filmmiljøet vil ikke fungere uten et profesjonelt filmstudio. Driften av filmstudio må sidestilles med driften av de nasjonale teaterscenene og Operaen. Norge har ikke publikum nok til å betale for dette alene. Filmstudio eller ikke – det dreier seg om et kulturpolitisk valg, ikke et vanlig tomtesalg på Jar.

I dag eies leiren av Forsvarsbygg med Akershus kommandantskap som leietaker. Skar har i dag ingen militær funksjon, men har de siste årene fungert som midlertidig bosted for et 20-talls personer tilknyttet Forsvaret. Boligavtalene er nå sagt opp fra og med sommeren 2004. Skar leir er på listen til Skifte eiendom over militære anlegg som skal leies ut eller selges.

John Christian Rosenlund
Filmfotograf.

MENY