Norske konsertfilmer er det ikke produsert mange av for kinodistribusjon. Den første helaftens konsertfilmen i stereo var opptakene fra Ragnarock, tre rockefestivaler som ble avholdt i 1973 og ’74 (og som Jan Toreg så levende har skildret innspillingen av her på rushprint.no).
Siden er det få norske konsertfilmer som har funnet veien til norske kinoer. Stein & Stjerner (1994) var et forsøk på å gjenskape turnélivet gjennom Sirkus Midgard med Dum Dum Boys og Bel Canto som hovedattraksjoner, og filmen oppnådde tålig bra besøkstall og gode anmeldelser, så vidt vi husker.
Den tilfeldige rockestjernen, Igor Devolds film om Kaizers Orchestra, er kanskje det mest ambisiøse forsøket på å sprenge konsertfilmen tradisjonelle rammer i norsk film (les Devolds egen tekst om erfaringen). Men filmen oppnådde skuffende lave besøkstall på kino, tross gode anmeldelser. Noe av forklaringen ligger kanskje i valget av den mer anonyme trommeslager Helge Risa som utgangspunkt for å fortelle den fiktive historien som er flettet inn mellom konsertopptakene.
Det gjenstår å se i hvilken grad Thomas Robsahms dokumentar om Aha vil lene seg på live-opptak. Så langt ser den ut til å tilhøre den biografiske sjangeren dokumentarer om pop-ikoner. Det samme kan nok sies om Tommy Gulliksens film om rockeikonet Michael Krohn som blir ferdig i løpet av høsten.
Thea Hvistendahls Montebello, som på forsommeren fikk støtte fra NFI, tegner til å bli det mest interessante bruddet med den tradisjonelle konsertfilmen i norsk film.
Spillefilmkonsulent Ståle Stein Berg omtalte dokumentarprosjektet som ”en kjærkommen nytenking rundt det forslitte og stort sett fastlåste formatet konsertfilm/bandportrett” da han ga prosjektet støtte.
Hvistendahl gikk ut av Westerdals i 2013 med en spesialisering innenfor regi. Hun har siden fokusert på å lage musikkvideoer og vant bl.a. prisen for beste musikkvideo på kortfilmfestivalen i Grimstad i 2014. I 2017 ble hun nominert til Spellemannsprisen for beste musikkvideo med Den Islamske Elefanten for Karpe Diem.
Spillefilmkonsulenten er derfor ikke i tvil om at Hvistendahl er rette regissøren på filmen:
”Prosjektet (Montebello) osar av kreativt overskot, forteljarglede, entusiasme og samfunskommentar med vidd og brodd. Her får vi ein i mine auge banebrytande hybridfilm der fiksjonsnarrativet er det berande – og til og med spelar tilbake på live-oppredenen; filmens historie pregar konsertens scenografi og koreografi. dette er eit prosjekt som truleg vil klare den vanskelege balansegangen mellom å engasjere og underhalde eit breidt publikum, samtidig som det byr på både kunstnarleg eigenart og sosialt engasjement. Når søknaden synleggjer eit prosjekt som går på sida av det meste, samtidig som det ivaretar formidlingsglede og brei appell, er det i mine auge umogleg å ikkje bli med på ferda”.
Produsent er Drama Einar ved Guri Neby, Kristin Emblem og Therese Bøhn.
