Maipos produsent Synnøve Hørsdal får det travelt under Gøteborg film festival der hun skal presentere tv-serien Lykkeland under dramaseminaret og Sonja Henie-filmen Isdronningen under Works in Progress på det nordiske filmmarkedet. Sistnevnte er det som kjent Anne Sewitsky som har regi på.
I fjor høst kunne vi melde at salgsselskapet Trust sikret seg rettighetene til den norske biografiske filmen om skøyteikonet. Sewitsky og Ine Marie Wilmann i hovedrollen var i opptak fram til sommeren, med blant annet de irske skuespillerne Valene Kane (Rouge One, The Fall) og Malcolm Adams (Return to Montauk) i sentrale biroller.
Isdronningen skildrer hvordan Sonja Henie i 1937 ”tar med seg hele familien – mor, bror, svigerinne og nevøer – og flytter til Hollywood. Hun har allerede vunnet elleve VM- og tre OL-gull i kunstløp, men er ikke tilfreds. Og nå har Sonja forstått at det er filmstjernene som er de mest glamorøse, og har hele verdens øyne rettet mot seg. Tretten filmer og to ulykkelige ekteskap senere begynner både publikum og hennes nærmeste å forlate henne. Og Sonja tåler ikke å være alene».
Som med Maipos forrige internasjonale produksjon, Liv Ullmanns Frøken Julie, er den irske coprodusenten Subotica involvert i prosjektet. Andre coprodusenter er Nordisk Film (Danmark) og Avanto Film (Sverige). Manus er ved Mette Bølstad (som også er serie-medskaper på Lykkeland) og Andreas Markusson.
– Første gang jeg leste et utkast, var det tenkt som en TV-serie, kunne Synnøve Hørsdal fortelle til Rushprint i februar 2015. – Slik historien ser ut nå, blir det et tett personlig drama – og en skøytefilm. Hovedvekten er lagt på Sonja Henies filmkarriere. Henie ble en rik kvinne og bygget opp et helt imperie, basert på sine filmer og skøyteshow. Men så begynner det å rakne på hjemmebane. Hun gifter og skiller seg to ganger, blir alkoholisert og sier opp impressarioen sin som hun har jobbet med i ti år. Hun mister avtalen med Fox, og investerer alt hun har på å bli stor i Sør-Amerika. Ting går skikkelig galt, før hun ender opp helt alene.
Spillefilmen Føniks, av regissør Camilla Strøm Henriksen og produsent Gudny Hummelvoll, er en co-produksjon mellom Norge of Sverige. Strøm Henriksen startet som skuespiller og har bl.a vunnet Amanda for sin rolle i En håndful tid . Hun er utdannet filmregissør fra London Film Schoolm og har bl.a hatt regi på TV seriene Hotel Cæsar og Hvaler og undervist på Westerdals film- og tv-linje.
I filmen møter vi Jill som bor sammen med sin mor og lillebror. ”Når moren en dag forsvinner, så velger Jill å lyve om det. Hun satser alt på at den omflakkende faren skal komme og redde henne og broren. Men Jill skjønner fort at hun må ta et valg og at sannheten vil komme for en dag”.
I de sentrale rollene finner vi Ylva Bjørkaas Thedin, Casper Falck-Løvås, Maria Bonnevie og Sverrir Gudnason. Foto er ved Ragna Jorming, produksjonsdesign ved Eva Norén og Sverrir Kristjansson på klipp.
Spillefilmkonsulenten i NFI begrunnet støtten slik:
”Dette er et originalskrevet og medrivende manus skrevet av regissøren selv. Hun har utviklet en sterk, troverdig og nyansert hovedkarakter, Jill, som innehar både driv og vilje. Regissøren er omgitt av et spennende internasjonalt team som har jobbet sammen om dette prosjektet i en årrekke. I filmen setter Strøm Henriksen fokus på barn som opplever omsorgssvikt, deres evne til å finne styrke og strategier i dette – et sterkt og viktig tema.”
Motlys med regissør Dag Johan Haugerud fikk ifjor over 11 milioner kroner i produksjonstilskudd fra NFI, etter såkalt kunstnerisk vurdering. Haugeruds samarbeid med Yngve Sæther i Motlys har vist seg svært vellykket, med filmer som den prisbelønte Som du ser meg.
Opptakene er gjort i Trollhättan i Sverige, med Henriette Steenstrup og Thorbjørn Harr i hovedrollene. Det er Arthaus som skal distribuere filmen på kino i 2018.
”Filmen Barn begynner med et skjebnesvangert og tragisk øyeblikk i en norsk skolegård, men folder seg ut til en rik og bredspektret fortelling om et helt lokalsamfunn. Med dette sterke filmprosjektet vil Dag Johan Haugerud og produksjonsselskapet Motlys i enda større grad kunne engasjere og utfordre både kulturoffentligheten og samfunnsdebatten”, heter det i Motlys sin omtale av filmen.
