Meta Foldager har lenge vært en av Nordens mest toneangivende produsenter, og hadde en stund det som kanskje var Zentropas mest krevende jobb, å være Lars von Triers produsent. Siden har hun utviklet sitt eget selskap Metafilm som har en lang rekke prosjekter under utvikling i de fleste nordiske land, Norge inkludert.

Et av de mest profilerte er den nye versjonen av Martin Andersen Nexøs romanklassiker Pelle Erobreren som Bille August med sin versjon vant en Oscar for i 1987. Til Nordisk film- og tv-fond kunne Foldager nylig fortelle at Per Fly skal regissere den nye versjonen som Peter Birro (Viva Hate) har skrevet og hvor castingen pågår i disse dager. Opptakene starter til våren.

Det er tydelig at Metafilm vokser som selskap og at Foldager selv har inntatt en mer overordnet rolle med en rekke produsenter under seg. Hun har også etablert tv-selskapet SAM sammen med Adam Price (Borgen) og Søren Sveistrup (Forbrytelsen) som også har franske Studiocanal som partner. På deres første tv-serie Herrens Veje har de Danmarks Radio og den fransk/tyske tv-kanalen Arte med på laget (les mer om den produksjonen her)

For to år siden inviterte vi blant annet Foldager til å fortelle om hva talentutvikling innebærer for henne. Det hun gav oss var en fin tekst om produsentens utfordringer.

For henne handlet det å utvikle prosjekter mest om å «se»:

«En visjon for prosjektet som det styres etter. Jeg elsker de magiske øyeblikkene hvor jeg synes jeg kan «se» noe. Plutselig avtegner hele prosjektet seg foran meg og jeg kan simpelthen se bruddstykker av den ferdige filmen for mitt indre øye. For eksempel at den regissøren, i kombinasjon med den forfatteren og den ideen og de rammer… vil være et sterkt prosjekt, som kan finansieres på den og den måten og vil se slik ut og kunne selges på den måten. Eller at den grunnideen er virkelig god, hvis man gjør det og det med den og kobler til den skuespilleren og den twist’en, så løfter det seg opp over alle de andre manuskriptene. Magien oppstår når man plutselig kan «se» konturene av et vitalt prosjekt som kan bli til en riktig sterk film.»

Om Nikolaj Arcel, som hun samarbeidet på Oscar- og Golden Globe-nominerte En kongelig affære om, har hun følgende å si:

«Det er meget fascinerende å se mennesker som er svært dyktige til å utvikle prosjekter. En av dem jeg har størst respekt for på dette feltet, er regissør og manusforfatter Nikolaj Arcel. Han «finner brikker» til puslespillet hele tiden, også når han sover, tror jeg! Han vender og snur på dem og er ekstremt kritisk. Han kasserer langt de fleste brikkene han finner og leter videre og videre, inntil bildet begynner å avtegne sig tilfredsstillende. Noen ganger går han tilbake og fjerner plutselig en meget viktig «brikke» (en scene, en skuespiller, en location…) som alle andre synes er vital, for å løse et problem i prosjektet eller gjøre det overordnede mer interessant. Hans endeløse kritiske blikk og hans konstante spørsmål er inspirerende (og harde) å arbeide med. Og dette er etter min mening kimen til den store suksessen han har oppnådd i karrieren sin».

Les hele teksten: Et levende puslespill