I et oppfølgingsintervju etter sin opptreden på årets tv-drama-konvent med innlegget Hvordan kvalifiseres rammene rundt eksternt produserte TV-serier?, fikk dramaturgen Frans Baunsgaard anledning til å utdype sine meninger på Dramatikerforbundets (Dramatiker.no) hjemmeside.
Nå har forbundet gitt norske tv-serie-produsenter mikrofonen, og spurt de om deres synspunkter på Baunsgaards uttalelser. De har snakket med Tone Rønning (prosjektredaktør ekstern drama, NRK), Håkon Briseid (daglig leder Monster Scripted), Bård Fjulsrud (kreativ leder Monster Scripted), Ivar Køhn (NRKs dramasjef), John M. Jacobsen (Filmkameratene) og Ole Marius Araldsen (utviklingssjef i Rubicon).
Her følger noen utdrag:
– Vi følger ingen organisasjonsmodell slavisk, men tilpasser organisasjonen til prosjektet og de menneskelige ressursene i det. Når det er sagt har jeg ennå ikke opplevd at det ikke innebærer å plassere kreatørene sentralt. Både på Lilyhammer og på et nytt prosjekt med arbeidstittel Nobel, så har vi forfattere som showrunnere, sier Rønning.
– Når det gjelder ulike modeller er det eneste vi er sikre på at det ikke finnes noen fasitløsning. Vi har forsøkt både showrunner-modellen (en kreativt hovedansvarlig fra start manus til ferdig klipp) og den mer tradisjonelle registyrte modellen (der regi tar over manus på et gitt tidspunkt), både med én og flere regissører, sier Briseid & Fjulsrud.
– Noe annet jeg finner fascinerende med det Baunsgaard sier er metodikken – hvordan man tilnærmer seg ting metodisk. At man spør seg: Hva slags metode skal vi ha? Med andre ord ingen fast rutine – men mer en metodisk måte hvor vi spør oss: Hva er det dette prosjektet trenger? Metodikk er en måte å sikre en kvalitet – og her har vi noe fortsatt å lære, mener Køhn.
– Personlig har jeg alltid hevdet at en dyktig manusforfatter er viktigere enn en dyktig regissør. Det betyr ikke at regissøren er uviktig, men jeg har med interesse registrert hvordan manusforfatterne har fått økt status det siste ti-året, forteller Jacobsen.
– I Rubicon er det uttalt at de skrivende krefter er seriens drivkraft. I dramaserier vil en regissør, i svært få tilfeller, klare å regissere en hel tv-serie og det faller seg naturlig at det er forfatterdrevet i forhold til at de er med på hele prosessen. Så rollen har absolutt endret seg ved at forfatteren har fått den plassen der de yter best, noe jeg tror filmmiljøet vil ha godt av å utforske mer i, mener Araldsen.
Du kan lese artikkelen, og alle uttalelsene i sin helhet her.
Kilde: Dramatiker.no
