Bortfallet av inntekter fra Film & Kinos videogramavgift får stadig større ringvirkninger. Tidligere denne uken var det Filmklubbforbundet som ropte et varsku, etterfulgt av Gunnar Iversens innstendige oppfordring til Kulturministeren. Nå er det de norske filmfestivalene som ønsker fornyet oppmerksomhet rundt sin utsatte økonomiske situasjon som følge av at Film & Kino ikke lenger mener de har råd til å støtte dem.

I Cannes har de innkalt til et møte med norsk presse 21.mai, der de vil gjøre rede for hva som kan bli konsekvensene av bortfallet av støtten. Samtidig har de fem store publikumsfestivalene sendt et brev til departementet. Vi gjengir her brevet som er fra Barnefilmfestivalen i Kristiansand, Bergen internasjonale filmfestival, Film Fra Sør, Kosmorama og Tromsø internasjonale filmfestival:

«Ad stortingsmeldingen om film

De fem store publikumsfestivalene for filmformidling ønsker å rette søkelyset på et av de viktigste filmformidlingsleddene som nå er under press grunnet manglende finansieringsmekanismer fra statlig hold.

Bakgrunn for utviklingen av publikumsfilmfestivaler

 Opprettelsen og utviklingen av filmfestivaler i flere byer og tettsteder i Norge skjedde på 90-tallet som et speilbilde på en internasjonal trend. Allerede på 80-tallet inntraff betydelige endringer i kinostrukturen – i de større byene gikk man bort fra store kinosaler og over til flerkinobygg med flere mindre saler. Dette førte til at hver film kunne bli oppsatt over en lengre periode enn før, hvor det var vanlig at hver film kun sto på repertoaret i kort tid. Følgene av dette var at det årlige antall importerte filmer ble redusert, det var ikke plass til flere. Fra begynnelsen av 80-tallet var importen på godt over 400 filmer, mens importen i dag ligger på i overkant av 200 filmer.

Større filmmangfold

Med endringen i kinostrukturen, oppsto et større behov og etterspørsel etter festivaler som kunne presenterte filmer som ikke ble vist på norske kinoer. Filmklubbene fanget opp noen av disse filmene, men for å nå ut til et større og bredere filmpublikum var det avgjørende at også filmfestivaler kom på plass. Kombinasjonen av kino og filmfestivaler sikrer et større mangfold og kvalitet i filmene som blir presentert for det norske filmpublikummet. Mens kinoene i stor grad presenterer film fra Europa og USA, viser festivalene filmer fra hele verden.

Privatisering av kinoene

I samtiden ser vi en sterk tendens til at utenlandske kinokjeder kjøper opp norske kommunale kinoer. Svenske SF Kino, hvor bl.a. Bonnier har vært dominerende, og danske Egmont representerer de motiverte oppkjøperne. Det er liten grunn til å tro at disse gigantene gjør dette for å gi norske kinogjengere et bredere filmtilbud, men snarere er det for å profitere på de store, kommersielle filmene de betaler mye for, og som derfor får en betydelig dominans på kinorepertoarene.

Festivalenes betydning i samtiden

Filmfestivalene betyr mye for den helhetlige filmformidlingssituasjonen. Om filmfestivalene forsvinner og kinoene kommersialiseres ytterligere går det sterkt utover mangfoldet i hva slags type filmer publikum kan oppleve på kino.

Festivalene er sosiale møteplasser for filminteresserte og samfunnengasjerte mennesker. Norske filmfestivaler har utviklet et godt nettverk av kontakter med utenlandske filmfestivaler, filmskapere, salgsagenter og distributører og er oppdaterte på hva som rører seg av underliggende strømninger og nye trender. Festivalene henter inn årets høydepunkter og nye impulser fra hele verden. Festivalene inviterer sentrale internasjonale filmskapere og bidrar til internasjonal nettverksbygging mellom norske og utenlandske aktører.

Inspirasjon og inntrykk utenfra, er avgjørende for at norske filmskapere skal kunne hevde seg både nasjonalt og internasjonalt.

Digitale fortellinger blir bare mer dominerende i hverdagen, i underholdningsbransjen og i forhold til undervisning. Filmfestivaler blir viktigere enn noen gang som kuraterende og veiledende overfor publikum og overfor skoleelever. EUs Creative Europe setter nå i gang en egen omfattende satsing på ”Film Literacy” som skal lære elever filmforståelse i større grad enn før.

Motvirke nasjonal maktkonsentrasjon

Regjeringen er opptatt av å skape større regional selvstendighet og motvirke sentraliseringen. I vårt perspektiv er de regionale filmfestivalene viktige aktører for å bidra til dette. Regionene trenger både produksjonsmiljøer og visningsarenaer som er tett på publikum. Dagens regionale festivaler bidrar sammen til at film-Norge blir mer variert og spennende, både fordi festivalene er regionalt forankret og fordi de har litt ulike profiler:

TIFF har imponerende publikumstilstrømning i Nord-Norge og utmerker seg blant annet med et fokus på Nordområdene, Kosmorama når ut til et stadig større filminteressert publikum i Midt-Norge, både gjennom festivalen og aktiviteter ellers i året, BIFF har et stort publikum for dokumentarer såvel som fiksjonsfilm i Vestlandsregionen, Kristiansand retter seg mot et barne – og familiepublikum og Film Fra Sør i Oslo viser filmer fra fjernere deler av verden og er en brobygger mellom mange kulturer.

Tilskuddordning for filmformidling på lik linje med øvrige kulturuttrykk

Film & Kino har hatt betydelige inntekter fra avgifter som nå forsvinner. Overskuddet fra inntektene har gått til filmformidling. Nå ber vi departementet finne nye finansielle løsninger som gir forutsigbarhet og kontinuitet for festivalene. På samme måte som staten er inne i andre deler av kulturlivet gjennom Norsk kulturråd eller bevilgninger over statsbudsjettet, er det nødvendig at staten også bidrar i samfinansiering med andre offentlige og private aktører til filmfestivalene.

Vi ber også departementet om å bidra til gode løsninger til andre filmformidlingsaktører som er berørt av endringene i Film og Kino: Cinematek og filmklubber og andre mindre festivaler, såvel som støtteordninger for kvalitetsfilm og barnefilm.

Offentlig og privat samfinansiering

Alle de store filmfestivalene arbeider aktivt og målrettet for å knytte til seg finansielle kilder utover offentlige tilskudd. Samtidig er det viktig at beslutningstakere i næringslivet selv ønsker og ser verdien av å knytte seg til den type kulturvirksomhet filmfestivalene representerer. Vi som driver festivalene ønsker næringslivet velkommen og arbeider kontinuerlig for å få mange med på laget. For å ha ressurser til å jobbe langsiktig med både offentlig og private samarbeidspartnere er det nødvendig med en forutsigbar grunnfinansiering. Dersom staten forsvinner ut av en samfinansieringsmodell kan det også føre til at det blir mer utfordrende å få gjennomslag blant private aktører.

Ønsker vi et levedyktig og mangfoldig filmfelt, er det viktig å ivareta og utvikle en struktur som gir plass til både bredde og nisjer. Vi trenger både kinoene og andre profesjonelle filmformidlere.

Med vennlig hilsen,

Danckert Monrad-Krohn, Tor Fosse, Heidi Palm Sandberg, Silje Engeness og Martha Otte

April 2015