Hvem hadde trodd det? At den norske filmsensuren skulle oppleve Klovn Forever som mindre farlig for barn og unge enn den danske filmsensuren?
Danskene, som gjennom hele etterkrigstiden har ledd seg skakke av norsk moralsk forargelse overfor filmens mange grenseoverskridelser, har satt foten ned på en 15-årsgrense. Men ikke bare det: Filmens to hovedpersoner Casper Christensen og Frank Hvam sier til Dagbladet i dag at de er sjokkert over den norske avgjørelsen om å gi filmen 12-årsgrense. Filmens seksualiserte humor passer ikke for 12-åringer, mener de.
Også hjemme i Danmark har debatten rast. Der har muligheten de under 15 år har til å se filmen i følge med voksne utløst reaksjoner. Det danske medierådet har sågar ment at ”blandingen af sex og pinlighedshumor kan skade børn”.
Vi har vanskelig for å se for oss at voksne og deres tenåringer/barn kunne tenke seg å se denne filmen sammen, men la gå, muligheten er jo der. Annette Heyerdahl i Medietilsynet har følgende syn på saken: ”Vi vurderer ikke om innholdet i filmen er passende, men om det er skadelig for barn. Etter grundige diskusjoner rundt filmen, mener vi det er rett å sette 12-årsgrense”, sier hun til Dagbladet.
Filmens danske distributør, Nordisk Film, har på sin side klaget over at aldersgrensen ble hevet til femten og mener den dermed mister en målgruppe på 100 000. Men de kan ikke klage: Med 184.180 solgte billetter åpningshelgen ser Klovn Forever ut til å bli en av årets mest sette danske filmer.
Om det er danskene som er blitt noen puritanere, skal ikke vi si for sikkert. Vi kan imidlertid konstatere at bare en ganske robust 12-åring vil komme helskinnet ut av en visning av Klovn Forever.
Denne dreiningen av norsk filmsensur i en mer liberal og ”dansk” retning har skjedd over en lengre periode – helt siden rundt årtusenskiftet da Tom Løland var direktør i Medietilsynet. Han gjennomførte en nødvendig oppmykning av en sensur som på mange måter ikke hadde fulgt med i tiden, noe som sammenfalt med den historiske frigjøringen av Sansenes rike (som før 1999, utrolig nok, bare kunne ses i cinematek/ filmklubbsammenheng).
Løland fikk etter hvert enkelte sentrale politikere på nakken og skulle forlate sin post et par år senere. Men fruktene av hans innsats kan fortsatt merkes gjennom en mer moderne filmsensur. Om den norske sensuren i tilfellet Klovn vil utfordre den gjengse nordmanns moralske grenser og bluferdighetsfølelse, gjenstår å se. Den ordinære premieren er i kveld. Men det er lenge siden danskene kunne lansere filmer med at de var så underholdende at de ble forbudt i Norge, slik den danske distributøren av Life of Brian en gang gjorde.
Anbefalt lesning:
Norsk politisk sensur og selvsensur – del 1
