NFI skjerper krav uten særlig motstand

Nå har Kulturdepartementets endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner trådt i kraft, slik det ble varslet av kulturministeren i januar.

Denne uken foretok NFI endringer i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm og forskrift om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering.

Kulturdepartementet skjerper kravet til antall solgte kinobilletter for å kvalifisere til etterhåndstilskudd fra tidligere 10.000 til 35.000. I særlige tilfeller kan NFI fastsette lavere terskel for kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering.

Samtidig endres søknadsfristen for etterhåndstilskudd. Fra 1. juli må den leveres før opptaksstart. Adgangen til å gi tilskudd til norske minoritetsprodusenter utvides.

Hittil har den bare omfattet tilskudd til produksjon av kinofilmer med norsk minoritetsprodusent. Nå gjelder den også dokumentarfilm, kortfilm og drama- og dokumentarserier (les mer om endringene her).

Da Widvey lanserte endringene i januar var det på bakgrunn av at blant annet bransjen var bekymret for at det ble produsert for mange filmer av lav kvalitet,

Mange tilbakemeldinger viser at dagens innslagspunkt er for lavt og ikke fremmer målene om markedspotensial og privat kapital. Å heve innslagspunktet for støtte vil bedre forutsigbarheten for NFI, og dermed stabiliteten for NFI sine øvrige tilskuddsordninger.Dette vil skape et bedre investeringsgrunnlag. Vi syntes det er så viktig at vi velger å ikke vente til filmmeldinga legges fram seinere i år, men heller gjøre dette nå”, sa Widvey den gangen.

Men flere ga uttrykk for bekymring. Hadde Widveys nye regelverk eksistert i fjor, ville for eksempel filmer som Eskil Vogts Blind og Oscar-kandidaten 1001 gram, ikke vært garantert etterhåndsstøtte (selv om de muligens kunne falt inn under kategorien » lavere terskel for kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering».) De to filmene hadde henholdsvis 13 000 og 24 000 besøkende, og måtte derfor søkt om støtte på kunstnerisk grunnlag.

«Faren med dette er at det vil gå utover film som ønsker å ta kunstneriske sjanser. «Blind» ville nok aldri blitt laget om den måtte nå 35 000 for å få etterhåndsstøtte. Bransjen er allerede redd for å satse på denne typen filmer og dette kan lett gjøre vondt verre«, sa Eskil Vogt til Dagbladet.

Asle Vatn, styreleder i Virke Produsentforening, stilte seg bak Widveys regelendringen.

– Idag lages det for mange norske filmer, filmer som bare har som mål å komme over 10 000-merket. Dette handler om prioriteringer. Vi vil nok få færre, men bedre, norske filmer i framtida, mener Vatn.

NFI skjerper krav uten særlig motstand

Nå har Kulturdepartementets endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner trådt i kraft, slik det ble varslet av kulturministeren i januar.

Denne uken foretok NFI endringer i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm og forskrift om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering.

Kulturdepartementet skjerper kravet til antall solgte kinobilletter for å kvalifisere til etterhåndstilskudd fra tidligere 10.000 til 35.000. I særlige tilfeller kan NFI fastsette lavere terskel for kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering.

Samtidig endres søknadsfristen for etterhåndstilskudd. Fra 1. juli må den leveres før opptaksstart. Adgangen til å gi tilskudd til norske minoritetsprodusenter utvides.

Hittil har den bare omfattet tilskudd til produksjon av kinofilmer med norsk minoritetsprodusent. Nå gjelder den også dokumentarfilm, kortfilm og drama- og dokumentarserier (les mer om endringene her).

Da Widvey lanserte endringene i januar var det på bakgrunn av at blant annet bransjen var bekymret for at det ble produsert for mange filmer av lav kvalitet,

Mange tilbakemeldinger viser at dagens innslagspunkt er for lavt og ikke fremmer målene om markedspotensial og privat kapital. Å heve innslagspunktet for støtte vil bedre forutsigbarheten for NFI, og dermed stabiliteten for NFI sine øvrige tilskuddsordninger.Dette vil skape et bedre investeringsgrunnlag. Vi syntes det er så viktig at vi velger å ikke vente til filmmeldinga legges fram seinere i år, men heller gjøre dette nå”, sa Widvey den gangen.

Men flere ga uttrykk for bekymring. Hadde Widveys nye regelverk eksistert i fjor, ville for eksempel filmer som Eskil Vogts Blind og Oscar-kandidaten 1001 gram, ikke vært garantert etterhåndsstøtte (selv om de muligens kunne falt inn under kategorien » lavere terskel for kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering».) De to filmene hadde henholdsvis 13 000 og 24 000 besøkende, og måtte derfor søkt om støtte på kunstnerisk grunnlag.

«Faren med dette er at det vil gå utover film som ønsker å ta kunstneriske sjanser. «Blind» ville nok aldri blitt laget om den måtte nå 35 000 for å få etterhåndsstøtte. Bransjen er allerede redd for å satse på denne typen filmer og dette kan lett gjøre vondt verre«, sa Eskil Vogt til Dagbladet.

Asle Vatn, styreleder i Virke Produsentforening, stilte seg bak Widveys regelendringen.

– Idag lages det for mange norske filmer, filmer som bare har som mål å komme over 10 000-merket. Dette handler om prioriteringer. Vi vil nok få færre, men bedre, norske filmer i framtida, mener Vatn.

MENY