Kontroversiell Muhammed-film blir Irans Oscar-kandidat

Kontroversiell Muhammed-film blir Irans Oscar-kandidat

Foto: Filmen framstiller profeten Muhammed, men uten å vise ansiktet hans. Foto: Nourtaban Film Industry

Iran vekker oppsikt med årets nominasjon til Academy Awards for beste fremmedspråklige film. Stikk i strid med det man skulle forvente fra et muslimsk land der religiøst lærde har en framtredende posisjon, har iranerne valgt å nominere filmen Muhammad: The Messenger of God til nominasjonen.

Ifølge filmmagasinet Ekko er filmen Irans dyreste produksjon noensinne, med et budsjett på over 230 millioner. Filmen er tenkt som første del i en trilogi som skal framstille profetens liv i sin helhet. Første del forteller om Muhammed fra han blir født i Mekka på den arabiske halvøya til han fyller tretten år. Ikke på noe tidspunkt viser filmen Muhammeds ansikt – bare ryggen og omrisset av ham, i tillegg til armer og ben på spedbarnsstadiet.

Allikevel har filmen vakt en del reaksjoner blant muslimer: Tradisjonelt har islamsk lov forbudt all billedlig framstilling av profeten, og det danske filmmagasinet Ekko trekker naturlig nok paralleller til den såkalte karikaturstriden, som begynte da danske Jyllands-Posten satte karikaturtegninger av Muhammed på trykk. Resultatet ble en diplomatisk krise som også fikk ringvirkninger til Norge, og utløste et vedvarende internasjonalt ordskifte om ytringsfrihet. Attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i år, der 12 personer ble skutt og drept, må ses i sammenheng med denne striden.

Også Muhammed: The Messenger of God har vakt oppsikt. Det egyptiske al-Ashar-universitetet, som tradisjonelt er regnet som det mest innflytelsesrike lærestedet i den muslimske verden, har tatt offisielt avstand fra filmen og krevd at Iran skulle forby den, skriver Ekko. At al-Ashar er sunnimuslimsk, mens Iran er dominert av sjiamuslimer, kan ha medvirket til at protesten har falt på steingrunn. I India skal en gruppe kalt Raza ha utstedt en såkalt fatwa eller religiøs dom mot filmens regissør Majid Majidi, ifølge The Guardian.

 

Filmen er noe noe langt mer enn en raritet fra en umerittert filmskaper. Majidi har fått sine filmer vist på en rekke internasjonale festivaler, og deltok i hovedkonkurransen på Berlinale i 2008 med Spurvenes sang. Filmen vant en sølvbjørn for beste skuespiller og ble distribuert på kino i Norge til gjennomgående meget gode kritikker. I 1999 var han nominert til Oscar for beste utenlandske film med Children of Heaven. Den gangen måtte han se seg slått av Robert Benignis Livet er herlig

Så kan Majidi lykkes i å overbevise akademiet med sin siste film? Muhammad: The Messenger of God hadde premiere på Montreal World Film Festival i august, til blandet kritikk. Mens Guardian var svært positive til den nesten tre timer lange filmen, var bransjebladet Variety mer lunkne, og kalte filmen tung og stiv. Nominasjonsprosessen til Oscar-utdelingen resulterer i at fem filmer velges ut blant de ulike landenes bidrag. Muhammed: The Messenger of God skal blant annet konkurrere med Roar Uthaugs Bølgen, Pablo Larrains The Club (Chile), László Nemes’ Son of Saul (Ungarn), Roy Anderssons En due satt på en gren og funderte over tilværelsen (Sverige) og Tobias Lindholms Krigen (Danmark).

Selv er Majid Majidi klar over at filmens tema er ømtålig, men sier at han håper filmen kan stå som kontrast til andre framstillinger av islam som en voldelig religion. Overfor The Guardian henviser han også til Muhammeds liv bare én gang tidligere er framstilt på film, i Moustafa Akkads The Message fra 1977.

 

Kontroversiell Muhammed-film blir Irans Oscar-kandidat

Kontroversiell Muhammed-film blir Irans Oscar-kandidat

Foto: Filmen framstiller profeten Muhammed, men uten å vise ansiktet hans. Foto: Nourtaban Film Industry

Iran vekker oppsikt med årets nominasjon til Academy Awards for beste fremmedspråklige film. Stikk i strid med det man skulle forvente fra et muslimsk land der religiøst lærde har en framtredende posisjon, har iranerne valgt å nominere filmen Muhammad: The Messenger of God til nominasjonen.

Ifølge filmmagasinet Ekko er filmen Irans dyreste produksjon noensinne, med et budsjett på over 230 millioner. Filmen er tenkt som første del i en trilogi som skal framstille profetens liv i sin helhet. Første del forteller om Muhammed fra han blir født i Mekka på den arabiske halvøya til han fyller tretten år. Ikke på noe tidspunkt viser filmen Muhammeds ansikt – bare ryggen og omrisset av ham, i tillegg til armer og ben på spedbarnsstadiet.

Allikevel har filmen vakt en del reaksjoner blant muslimer: Tradisjonelt har islamsk lov forbudt all billedlig framstilling av profeten, og det danske filmmagasinet Ekko trekker naturlig nok paralleller til den såkalte karikaturstriden, som begynte da danske Jyllands-Posten satte karikaturtegninger av Muhammed på trykk. Resultatet ble en diplomatisk krise som også fikk ringvirkninger til Norge, og utløste et vedvarende internasjonalt ordskifte om ytringsfrihet. Attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i år, der 12 personer ble skutt og drept, må ses i sammenheng med denne striden.

Også Muhammed: The Messenger of God har vakt oppsikt. Det egyptiske al-Ashar-universitetet, som tradisjonelt er regnet som det mest innflytelsesrike lærestedet i den muslimske verden, har tatt offisielt avstand fra filmen og krevd at Iran skulle forby den, skriver Ekko. At al-Ashar er sunnimuslimsk, mens Iran er dominert av sjiamuslimer, kan ha medvirket til at protesten har falt på steingrunn. I India skal en gruppe kalt Raza ha utstedt en såkalt fatwa eller religiøs dom mot filmens regissør Majid Majidi, ifølge The Guardian.

 

Filmen er noe noe langt mer enn en raritet fra en umerittert filmskaper. Majidi har fått sine filmer vist på en rekke internasjonale festivaler, og deltok i hovedkonkurransen på Berlinale i 2008 med Spurvenes sang. Filmen vant en sølvbjørn for beste skuespiller og ble distribuert på kino i Norge til gjennomgående meget gode kritikker. I 1999 var han nominert til Oscar for beste utenlandske film med Children of Heaven. Den gangen måtte han se seg slått av Robert Benignis Livet er herlig

Så kan Majidi lykkes i å overbevise akademiet med sin siste film? Muhammad: The Messenger of God hadde premiere på Montreal World Film Festival i august, til blandet kritikk. Mens Guardian var svært positive til den nesten tre timer lange filmen, var bransjebladet Variety mer lunkne, og kalte filmen tung og stiv. Nominasjonsprosessen til Oscar-utdelingen resulterer i at fem filmer velges ut blant de ulike landenes bidrag. Muhammed: The Messenger of God skal blant annet konkurrere med Roar Uthaugs Bølgen, Pablo Larrains The Club (Chile), László Nemes’ Son of Saul (Ungarn), Roy Anderssons En due satt på en gren og funderte over tilværelsen (Sverige) og Tobias Lindholms Krigen (Danmark).

Selv er Majid Majidi klar over at filmens tema er ømtålig, men sier at han håper filmen kan stå som kontrast til andre framstillinger av islam som en voldelig religion. Overfor The Guardian henviser han også til Muhammeds liv bare én gang tidligere er framstilt på film, i Moustafa Akkads The Message fra 1977.

 

MENY