«Mogadishu Soldier» og «Nowhere to Hide» til IDFAs hovedkonkurranse

«Mogadishu Soldier» og «Nowhere to Hide» til IDFAs hovedkonkurranse

De to norske dokumentarene Mogadishu Soldier og Nowhere to Hide er tatt ut til hovedkonkurransen under årets IDFA. I tillegg er Sealers tatt ut til seksjonen for nye talenter, Remember me til studentfilmkategorien og Thea og When I Hear The Birds Sing til barnefilmseksjonen.

Det er nok en fjær i hatten for norsk dokumentarfilm som har markert seg godt ute på festivaler i 2016.

Mogadishu Soldier er et nytt sterkt prosjekt fra Piraya med Torstein Grude som regissør. I dokumentaren følger han noen soldaters hverdag i kampen mot Al-Shabaab i Somalia, men det er soldatene selv som filmer mye av det som skjer.

”Somalia befinner seg i en brytning mellom ekstremistisk islamisme og demokratisk statsdannelse, og filmen følger en gruppe Burundiske soldater som står midt i denne kampen. De er innleid til den Afrikanske Union sin hær under mandat fra FN til å nedkjempe Al-Shabaab. To av soldatene filmer i tillegg på oppdrag av regissøren og dokumenterer deres tjeneste”.

Grude har som vanlig med seg Bjarte Mørner Tveit på produsentsiden. De står bak flere internasjonalt anerkjente og prisvinnende dokumentarer som blant annet Gulabi Gang, Yodok Stories, Russian Lessons, Belarusian Waltz, og Back to the Square. Grude har også skrevet manuset til Mogadishu Soldier som har et budsjett på 2,6 millioner. Med seg på laget har de den danske klipperen Niels Pagh Andersen, som i dag er blant de fremste klipperne i Europa.

Da dokumentarfilmkonsulent Even G. Benestad ga støtte til prosjektet begrunnet han det slik:

Dette blir et nakent, rått, blodig og ekte bilde av soldaters liv og det fellesskapet som oppstår dem imellom, og prosjektet har en helt unik inngang for å vise det virkelige livet til en soldat. Torstein Grude og Bjarte Mørner Tveit har de siste årene jobbet seg opp til å bli de aller fremste på dokumentar i Norge. Deres filmografi strekker langt utover dette landets grenser, og de er heller ikke redde for kontroverser”.

Nowhere to hide
Nowhere to Hide

Nowhere to Hide skildrer også et stykke krigsherjet område av verden – der også hovedpersonene vender kamera mot seg selv:

Filmen beskriver “kampen for å overleve i et Irak der krig har blitt normen. Vi følger Nori Sharif som er familiefar, helsearbeider og talentfull filmer, mens han dokumenterer livet i et av verdens farligste områder over flere år. Krigen blir stadig mer brutal og uforutsigbar, og når sykehuset som Nori arbeider på blir angrepet blir han tvunget til å flykte. Etter dette vender Nori kamera mot seg selv og sin familie, og er nødt til å innse at de nå deler skjebne med de som han over år har skildret som krigens ofre”.

Zaradash Ahmed har laget flere dokumentarer for norsk og svensk TV, en av hans siste filmer Veien til Diyarbekir fikk mye oppmerksomhet og bla ble nominert til Prix Europe i 2011. Ahmed kommer fra Sulaimaniyah i irakisk Kurdistan. Han kom til Norge i 1995, og har bakgrunn som artist, journalist og filmskaper. Han arbeider hovedsakelig som dokumentarfilmskaper, og har regissert filmer som Forfulgte (2008), The Road to Diyarbekir (2010) og Fata Morgana (2013)

Filmen produseres av Mette Cheng Munthe-Kaas. Zaradasht Ahmed, Hans Husum og Terje Lind Bjørsvik har skrevet manus.

Konsulenten KriStine Ann Skaret i NFI begrunnet sin tildeling slik da hun ga den støtte:

”….Jeg tror denne filmen vi gi oss et viktig innblikk i situasjonen til de tusener av menneskene som nå forsøker å redde sine liv ved å flykte til Europa. Ten thousand Images har vakt et stort engasjement med sin tidligere film No word for Worry, og vil i samarbeid med co-produsent Mantaray film kunne bringe denne Nowhere to hide bredt ut i verden. De har også et nettverk som vil bidra til å skape en oppmerksomhet om denne filmen både i Norge og ikke minst i Midtøsten”.

Det er Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen som har regi på Sealers; Halvor Nitteberg står bak Thea og Trine Vallevik Håbjørg har regien på When I Hear the Birds Sing og Ragnhild Nøst BergemRemember me.

«Mogadishu Soldier» og «Nowhere to Hide» til IDFAs hovedkonkurranse

«Mogadishu Soldier» og «Nowhere to Hide» til IDFAs hovedkonkurranse

De to norske dokumentarene Mogadishu Soldier og Nowhere to Hide er tatt ut til hovedkonkurransen under årets IDFA. I tillegg er Sealers tatt ut til seksjonen for nye talenter, Remember me til studentfilmkategorien og Thea og When I Hear The Birds Sing til barnefilmseksjonen.

Det er nok en fjær i hatten for norsk dokumentarfilm som har markert seg godt ute på festivaler i 2016.

Mogadishu Soldier er et nytt sterkt prosjekt fra Piraya med Torstein Grude som regissør. I dokumentaren følger han noen soldaters hverdag i kampen mot Al-Shabaab i Somalia, men det er soldatene selv som filmer mye av det som skjer.

”Somalia befinner seg i en brytning mellom ekstremistisk islamisme og demokratisk statsdannelse, og filmen følger en gruppe Burundiske soldater som står midt i denne kampen. De er innleid til den Afrikanske Union sin hær under mandat fra FN til å nedkjempe Al-Shabaab. To av soldatene filmer i tillegg på oppdrag av regissøren og dokumenterer deres tjeneste”.

Grude har som vanlig med seg Bjarte Mørner Tveit på produsentsiden. De står bak flere internasjonalt anerkjente og prisvinnende dokumentarer som blant annet Gulabi Gang, Yodok Stories, Russian Lessons, Belarusian Waltz, og Back to the Square. Grude har også skrevet manuset til Mogadishu Soldier som har et budsjett på 2,6 millioner. Med seg på laget har de den danske klipperen Niels Pagh Andersen, som i dag er blant de fremste klipperne i Europa.

Da dokumentarfilmkonsulent Even G. Benestad ga støtte til prosjektet begrunnet han det slik:

Dette blir et nakent, rått, blodig og ekte bilde av soldaters liv og det fellesskapet som oppstår dem imellom, og prosjektet har en helt unik inngang for å vise det virkelige livet til en soldat. Torstein Grude og Bjarte Mørner Tveit har de siste årene jobbet seg opp til å bli de aller fremste på dokumentar i Norge. Deres filmografi strekker langt utover dette landets grenser, og de er heller ikke redde for kontroverser”.

Nowhere to hide
Nowhere to Hide

Nowhere to Hide skildrer også et stykke krigsherjet område av verden – der også hovedpersonene vender kamera mot seg selv:

Filmen beskriver “kampen for å overleve i et Irak der krig har blitt normen. Vi følger Nori Sharif som er familiefar, helsearbeider og talentfull filmer, mens han dokumenterer livet i et av verdens farligste områder over flere år. Krigen blir stadig mer brutal og uforutsigbar, og når sykehuset som Nori arbeider på blir angrepet blir han tvunget til å flykte. Etter dette vender Nori kamera mot seg selv og sin familie, og er nødt til å innse at de nå deler skjebne med de som han over år har skildret som krigens ofre”.

Zaradash Ahmed har laget flere dokumentarer for norsk og svensk TV, en av hans siste filmer Veien til Diyarbekir fikk mye oppmerksomhet og bla ble nominert til Prix Europe i 2011. Ahmed kommer fra Sulaimaniyah i irakisk Kurdistan. Han kom til Norge i 1995, og har bakgrunn som artist, journalist og filmskaper. Han arbeider hovedsakelig som dokumentarfilmskaper, og har regissert filmer som Forfulgte (2008), The Road to Diyarbekir (2010) og Fata Morgana (2013)

Filmen produseres av Mette Cheng Munthe-Kaas. Zaradasht Ahmed, Hans Husum og Terje Lind Bjørsvik har skrevet manus.

Konsulenten KriStine Ann Skaret i NFI begrunnet sin tildeling slik da hun ga den støtte:

”….Jeg tror denne filmen vi gi oss et viktig innblikk i situasjonen til de tusener av menneskene som nå forsøker å redde sine liv ved å flykte til Europa. Ten thousand Images har vakt et stort engasjement med sin tidligere film No word for Worry, og vil i samarbeid med co-produsent Mantaray film kunne bringe denne Nowhere to hide bredt ut i verden. De har også et nettverk som vil bidra til å skape en oppmerksomhet om denne filmen både i Norge og ikke minst i Midtøsten”.

Det er Trude Berge Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen som har regi på Sealers; Halvor Nitteberg står bak Thea og Trine Vallevik Håbjørg har regien på When I Hear the Birds Sing og Ragnhild Nøst BergemRemember me.

MENY