Marte Vold til prestisjefylte New Directors/New Films

Marte Vold til prestisjefylte New Directors/New Films

Marte Volds 20 minutter lange kortfilm Totem er tatt ut til det prestisjefylte programmet New Directors/New Films som er et samarbeid mellom The Museum of Modern Art og Film Society of Lincoln Center i New York. For 42. året presenteres nye spennende stemmer i internasjonal film på denne arenaen, og det er ikke småjenter og gutter som er blitt oppdaget her: Pedro Almodovar, Kelly Reichardt, Atom Egoyan, Spike Lee, Richard Linklater, Sally Potter, John Sayles, Steven Spielberg, Wim Wenders, og Wong Kar Wai. Også Joachim Trier har deltatt her med film.

Totem er en av flere filmer der Vold leker seg i kortformatet sammen med blant annet Ole Giæver og Marte Magnusdotter Solem som også her spiller par. Vold lagde i 2012 kortfilmen Små episoder med dem, og dette er fortsettelsen. Vi opplever dem i absurde, men gjenkjennelige hverdagssituasjoner ”som springer ut av et dysfunksjonelt parforhold, bundet sammen av en rammehistorie”.

Totem - versjon 2
Marte Solem i «Totem».

Marte Vold har fotografert en rekke anerkjente og prisbelønte kortfilmer, blant dem Prematur, Å åpne, å se og Levis hest. I fjor vant hun fagprisen under kortfilmfestivalen i Grimstad. Hun debuterte offisielt som regissør med Små episoder og har siden hatt co-regi på Mot Naturen sammen med nettopp Giæver.

I forrige utgaven av Rushprint var Vold blant de vi hadde valgt ut til å fortelle om sitt samarbeid som filmfotograf med norske skuespillere. Her kunne hun blant annet fortelle følgende:

Man må ha empati med den man filmer, avbilder, skildrer, tolker, forvrenger. Dette høres jo edelt ut, men det har også helt praktiske grunner. Når du ser på en person/skuespiller som er i en situasjon, så må du på en måte prøve å speile den personens bevegelser. I alle fall er det det jeg gjør. Jeg prøver, eller det skjer av seg selv når jeg ser på noen gjennom et kamera. Setter meg inn i kroppen på skuespilleren, sånn at jeg på forhånd kan vite hvor og når de har tenkt å bevege seg, hvor fort de gjør det, og når de reagerer på noe som skjer i scenen vi filmer. Det er ikke mye fiksfakseri. Det handler rett og slett om din evne til å sette deg i den andres sted, og få kroppen med på det”.

Marte Vold til prestisjefylte New Directors/New Films

Marte Vold til prestisjefylte New Directors/New Films

Marte Volds 20 minutter lange kortfilm Totem er tatt ut til det prestisjefylte programmet New Directors/New Films som er et samarbeid mellom The Museum of Modern Art og Film Society of Lincoln Center i New York. For 42. året presenteres nye spennende stemmer i internasjonal film på denne arenaen, og det er ikke småjenter og gutter som er blitt oppdaget her: Pedro Almodovar, Kelly Reichardt, Atom Egoyan, Spike Lee, Richard Linklater, Sally Potter, John Sayles, Steven Spielberg, Wim Wenders, og Wong Kar Wai. Også Joachim Trier har deltatt her med film.

Totem er en av flere filmer der Vold leker seg i kortformatet sammen med blant annet Ole Giæver og Marte Magnusdotter Solem som også her spiller par. Vold lagde i 2012 kortfilmen Små episoder med dem, og dette er fortsettelsen. Vi opplever dem i absurde, men gjenkjennelige hverdagssituasjoner ”som springer ut av et dysfunksjonelt parforhold, bundet sammen av en rammehistorie”.

Totem - versjon 2
Marte Solem i «Totem».

Marte Vold har fotografert en rekke anerkjente og prisbelønte kortfilmer, blant dem Prematur, Å åpne, å se og Levis hest. I fjor vant hun fagprisen under kortfilmfestivalen i Grimstad. Hun debuterte offisielt som regissør med Små episoder og har siden hatt co-regi på Mot Naturen sammen med nettopp Giæver.

I forrige utgaven av Rushprint var Vold blant de vi hadde valgt ut til å fortelle om sitt samarbeid som filmfotograf med norske skuespillere. Her kunne hun blant annet fortelle følgende:

Man må ha empati med den man filmer, avbilder, skildrer, tolker, forvrenger. Dette høres jo edelt ut, men det har også helt praktiske grunner. Når du ser på en person/skuespiller som er i en situasjon, så må du på en måte prøve å speile den personens bevegelser. I alle fall er det det jeg gjør. Jeg prøver, eller det skjer av seg selv når jeg ser på noen gjennom et kamera. Setter meg inn i kroppen på skuespilleren, sånn at jeg på forhånd kan vite hvor og når de har tenkt å bevege seg, hvor fort de gjør det, og når de reagerer på noe som skjer i scenen vi filmer. Det er ikke mye fiksfakseri. Det handler rett og slett om din evne til å sette deg i den andres sted, og få kroppen med på det”.

MENY