Denne uken mottar kulturminister Thorhild Widvey innstillingen fra arbeidsutvalget som har vurdert alternative modeller for finansiering av norsk film- og tv-drama. Det var et utvalg hun introduserte under åpningskonferansen i Tromsø i januar. Også bredbåndsleverandører som Telenor og strømmeselskaper som HBO har vært invitert med for å vurdere om Stortinget bør innføre en eller annen form for avgift på deres tjenester, noe de ikke akkurat har vært begeistret for. Nå forteller sentralt plasserte kilder til Klassekampen at utvalget ikke har klart å komme til enighet om noen forpliktende tiltak.
– Hvis det skal komme noe mer konkret ut av dette, krever det større innsats fra bransjen selv, sier direktør Torbjørn Urfjell i Produsentforeningen Virke.
Regjeringen har lagt press på bransjen for at den skal enes om en frivillig løsning. Også næringsminister Monica Mæland og EU-statsråd Vidar Helgesen har vært involvert i diskusjonene. Men Urfjell etterspør mer aktivitet fra myndighetenes side, og får støtte av Sverre Pedersen i Norsk filmforbund som tror Widvey blir tvunget til å ta grep. Dette fordi Norge har forpliktet seg til å implementere EUs direktiv om audiovisuelle tjenester gjennom EØS-avtalen.
– Jeg er forundret over at disse aktørene, som lever av å formidle innhold til sine abonnenter, ikke ser at de har egeninteresse av å bidra. Ifølge artikkel 13 i det såkalte Amt-direktivet, må alle aktører i filmbransjen bidra til innholdsproduksjon. Eller som kulturminister Widvey sa under sin åpningstale til Filmfestivalen i Tromsø i januar: «Alle aktørene i verdikjeden bør være underlagt de samme reglene og bidra til det audiovisuelle økosystemet.»
Pedersen ber regjeringen innføre en avgift som også omfatter distributører og strømmeselskaper.
– I Belgia har dette vært en stor suksess. Her må alle distributører investere mellom 1,5 til 2 prosent av sin omsetning i et fond eller direkte i filmproduksjon, sier Pedersen.