Lunkne anmeldelser av Wenders sitt 3D-eksperiment

every-thing-will-be-fine-01p

Som manusforfatter Bjørn Olaf Johannessen sier til Rushprint, så er Every thing will be fine et pionérarbeid som utforsker grensene for hva 3D kan uttrykke i tradisjonelt drama. Den er den første mainstreamfilmen innen arthouse-segmentet som forsøker å innlemme 3D i fortellingen, og det er noe kritikerne anerkjenner etter premieren på Berlinalen i går.

Men ellers er kritikerne i bransjepublikasjonene ganske lunkne. Verken Screen, Variety eller Indiewire synes filmen fungerer helt etter hensikten, selv om de anerkjenner James Francos innsats i hovedrollen.

Every Thing Will Be Fine is a challenging visual experience as Wenders and his crew zone in on faces but struggle with depth-of-field, slashing or bisecting each frame with diagonals and verticals, creating depth and shadow in a disappointingly flat affair”, skriver Screens anmelder.

 Indiewires kritiker synes også 3D-effekten ikke er god nok:

 ”The idea of shooting an intimate human drama in 3D is interesting but ends up adding nothing, bar making Benoit Debie‘s photography feel muddier and dimmer in a film already rendered in a low-contrast palette of browns and greys. But the music does help things along, as Alexandre’s Desplat’s largely orchestral, strings-led score often brings notes of almost Hermann-esque intrigue and mystery to scenes that otherwise lie there flatly”.

Variety mener bruken av 3D trekker oss unna rollegalleriet – istedenfor å dra oss nærmere.

«It’s not that Wenders’ aptitude for the technology is entirely invisible here: He and ace d.p. Benoit Debie play striking games here and there with planes and perspective, often layering action within a single frame via glass reflections. Such occasional intricacy of technique, however, serves only to further distance viewers from these dully aloof characters and their vaguely articulated problems».

Lunkne anmeldelser av Wenders sitt 3D-eksperiment

every-thing-will-be-fine-01p

Som manusforfatter Bjørn Olaf Johannessen sier til Rushprint, så er Every thing will be fine et pionérarbeid som utforsker grensene for hva 3D kan uttrykke i tradisjonelt drama. Den er den første mainstreamfilmen innen arthouse-segmentet som forsøker å innlemme 3D i fortellingen, og det er noe kritikerne anerkjenner etter premieren på Berlinalen i går.

Men ellers er kritikerne i bransjepublikasjonene ganske lunkne. Verken Screen, Variety eller Indiewire synes filmen fungerer helt etter hensikten, selv om de anerkjenner James Francos innsats i hovedrollen.

Every Thing Will Be Fine is a challenging visual experience as Wenders and his crew zone in on faces but struggle with depth-of-field, slashing or bisecting each frame with diagonals and verticals, creating depth and shadow in a disappointingly flat affair”, skriver Screens anmelder.

 Indiewires kritiker synes også 3D-effekten ikke er god nok:

 ”The idea of shooting an intimate human drama in 3D is interesting but ends up adding nothing, bar making Benoit Debie‘s photography feel muddier and dimmer in a film already rendered in a low-contrast palette of browns and greys. But the music does help things along, as Alexandre’s Desplat’s largely orchestral, strings-led score often brings notes of almost Hermann-esque intrigue and mystery to scenes that otherwise lie there flatly”.

Variety mener bruken av 3D trekker oss unna rollegalleriet – istedenfor å dra oss nærmere.

«It’s not that Wenders’ aptitude for the technology is entirely invisible here: He and ace d.p. Benoit Debie play striking games here and there with planes and perspective, often layering action within a single frame via glass reflections. Such occasional intricacy of technique, however, serves only to further distance viewers from these dully aloof characters and their vaguely articulated problems».

MENY