Den nåværende insentivordningen har høstet kritikk fra bransjen for sine klare begrensninger. Mange har ventet på signaler fra regjeringen om at ordningen utvides i vesentlig grad, ikke minst etter at konsulentselskapet Olsberg SPI tok til orde for det i sin rapport om den norske insentivordningen.
Isteden får de nå et forslag fra kulturminister Linda Hofstad Helleland om at hun ønsker å utvide ordningen til å bli et samarbeid mellom alle landene i Norden.
Dette er ikke noe hun har luftet for bransjen, eller de andre nordiske kulturministrene, og er foreløpig bare en idé, som hun sier til Dagbladet.
”Da kan vi promotere Norden som filmmarked. Sverige har ikke noen insentivordning i det hele tatt. Det vi i Norden skiller oss litt ut på er jo vår natur, og at vi lever her oppe i nord, på en litt annerledes måte enn mange andre deler av verden. I et samarbeid kan vi bli kjempesterke, og tiltrekke oss noen av de aller største filmene”.
Hun ser for seg at alle landene bidrar inn i en felles pott.
”Kanskje i form av en nordisk insentivordning. Men her er det mange hensyn som må ivaretas. Blant annet må det utredes nærmere om en nordisk insentivordning er det beste virkemiddelet for å fremme et nordisk marked for innspillinger, om en slik ordning kan ha utilsiktede konsekvenser for norsk filmbransje, og om det er mulig å få til en god forvaltning av en nordisk insentivordning på tvers av landegrensene”
Sigmund Elias Holm, leder av Vestnorsk filmkommisjon, mener det kan være interessant med en felles insentivordning for Norden. Men da mener han flere kriterier må være oppfylt først.
– Jeg tenker at første steg for Norge må være å få på plass en reell insentivordning. Potten vi har i dag er for liten, og det er ingen automatikk i den. Vi må få refusjonsordninger som automatisk refunderer til de prosjektene som kvalifiserer, og ikke kun en søknadsfrist i året, sier Holm til Dagbladet.
Da konsulentselskapet Olsberg SPI i høst presenterte rapporten om effektene av insentivordningen etter første runde med tildelinger, kom det fram at bare lønnsinntektene fra ordningen ser ut til å gi en skatteinntekt på omlag 33 millioner kroner. Rapporten viste at estimert forbruk på Snømannen og Downsizing i Norge har vært på 198 millioner kroner, hvorav 86 millioner til varer og tjenester, hovedsakelig leie av utstyr, transport og overnatting.
Det anslås i rapporten at Norge har kapasitet til å ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med Snømannen hvert år. Det anbefales videre at rammen utvides og at det satses på et kompetansebyggingsprogram for å utdanne flere kvalifiserte filmarbeidere
