I Danmark håper Filminstituttet å redde filmens framtid ved å innføre nye finansieringsmodeller. Denne uka ble et nytt forslag til dansk filmavtale lagt fram.
Vi har tidligere skrevet om danske regissørers bekymring for en kommende krise i dansk film, basert på en rapport fra Det danske filminstituttet (DFI) om hvordan dagens rådende finansieringsmodeller ikke lenger duger i en digitalisert verden – et problem som jo er like gyldig i en norsk virkelighet.
Mandag la DFI fram et forslag til ny filmavtale, som skal gjelde for de neste fire årene (2015-2018) og forhåpentlig gjøre det mulig for dansk filmbransje å fortsette å vinne Oscars og andre internasjonale priser også i framtida. Det er nemlig ingen selvfølge, påpeker Claus Ladegaard, områdedirektør for produksjon og utvikling i DFI.
– Vi kan saktens fortsette to-tre-fire-fem år ennå med relativt store publikumssuksesser, når det dreier sig om krim og komedier, men vi skal også sørge for å holde liv i de filmene som for øyeblikket er aller mest truet, nemlig de kunstnerisk sterke filmene. Vi er nødt til å forbedre produsentenes økonomi. Hvis vi ikke gir dem muligheten til å produsere annet enn brede familiefilmer vil det gå nedover for dansk film de neste fem-ti årene, sier Ladegaard til den danske avisen Information.
Han refererer til en undersøkelse fra 2013 som anslår at det med dagens modeller vil mangle 40-60 millioner kroner årlig hvis det skal produseres 20-25 spillefilmer. Det skyldes særlig et markant fall i inntekter fra utleie og salg av DVD og Blu-ray, samtidig som de nye tjenestene for VoD og streaming som er dukket opp ikke har greit å oppveie tapet.
I forslaget til ny filmavtale skisserer Det danske filminstituttet fire mulige veier å gå for å kompensere for inntektsfallet:
1) Flere offentlige støttekroner til dansk filmproduksjon (spillefilm og dokumentar).
2) Omfordeling av inntektene i filmbransjen, det vil si hvilken andel av omsetningen som går til henholdsvis produsenter, distributører og kinoer.
3) Bedre utnytting av forretningsmodellene streaming og VoD, ved å inngå en såkalt «frivillig avtale» med digitale aktører som for eksempel kan gjøre det mulig å få filmene raskere ut til forbrukerne etter at de har gått på kino.
4) Større medbestemmelse til filmbransjen over bruken av lisensmillionene som hvert år spyttes i filmkassen av tv-selskapene DR og TV2, og som idag først og fremst går til brede, kommersielle filmer.
Andre forslag som skisseres er økt støtte til talentutvikling, tv-drama og tv-dokumentar, 10 millioner kroner pr år til digitalisering av den danske filmarven (som står i fare for å bli utilgjengelig fordi teknologien utvikler seg så raskt), støtte til film brukt i undervisning, og ikke minst: økt utviklingsstøtte til flermediale prosjekter og spill. Å hente spillfeltet fram som satsningsområde handler like mye om holdninger som penger, ifølge Henrik Bo Nielsen, direktør for Det danske filminstituttet.
– Spill er ikke noe sekterisk begrep for 16 år gamle unggutter. Idag er det en bred del av befolkningen som spiller. Spill har stor betydning som kulturbærende faktor, noe vi som samfunn må reflektere over også når det gjelder støtte, sier Henrik Bo Nielsen til Information.
Les resten av artikkelen i Information.
DFIs forslag til ny filmavtale kan lastes ned her.
