I dag er det siste dagen BURMA VJ vises som ordinær kinoforestilling. Samtidig som vi viser filmen på Ringen Kino i Oslo legges den ut i nett-TV på NRK.no. Foretrekker du imidlertid «vanlig» TV, så viser NRK2 filmen kl. 20:10. Vi har ikke klart å finne noen som har tilbudt samme dag-visninger i Norge før.

Hvorfor gjør vi det?

I et av mine neste blogginnlegg skal jeg prøve å oppsummere både opp- og nedturer med å vise BURMA VJ på kino. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive enda, men ett av temaene skal i alle fall være debatten om «dokumentar på kino». Spørsmålet som hele tiden kommer opp kan jeg sitere Lars Løge i Flimmer Film på: Skal norske dokumentarfilmer støttet av NFI nødvendigvis på kinolerretet? Temaet skal utdypes i et seminar under Bergen Internasjonale Filmfestival den 21. og 22. oktober. Der skal det også snakkes om det andre temaet som opptar meg, nemlig dokumentarfilmens rammevilkår. Takk og lov for at noen dro i gang Dokumentaristenes aksjon i vår, og driver kampen videre. For selv om Giske sitt Kulturløft II sier at vi skal bli best på bl.a. dokumentarfilm i Norden, så er det en lag vei å gå. For hva har jeg egentlig å tilby den danske hovedprodusenten av BURMA VJ i retur? Er det mulig å utvikle et prosjekt fra «a modest little film: a half-hour, low-key yet intimate portrait of Joshua, a 26-year-old Burmese video journalist» til den suksessen BURMA VJ har blitt, i Norge? (Regissør Anders Østergaard skriver om dette med egne ord på Indiewire.com)

Aftenposten slo opp overskriften «Publikum svikter film om Burma» over en dobbeltside i papirutgaven 29. september, vel en uke etter premieren. Resultatet ble fulle saler allerede samme kveld, og flere påfølgende kvelder. Uken etterpå ble filmen «dumpet» til visninger kl. 16:00. Samtidig startet vår turnévirksomhet med besøk på kinoer i Tromsø, Gjøvik og Fredrikstad. Alle byene opplevde markant økning i besøkstallet da «Joshua», filmens hovedperson og fortellerstemme, var tilstede. Jeg tror jeg må studere besøksstatistikken enda bedre, men én tese står jeg fast ved: markedsføring virker, hvis den virker. Forutsetningen er imidlertid at bransjen, både de som lager filmene, finansierer filmene, distribuerer filmene og viser filmene, ikke krangler seg imellom. Splid skaper sjelden engasjement og satsing!

Derfor utfordrer jeg flere til å samarbeide. Jeg tror folks medievaner har endret seg så drastisk de siste årene, at produksjonsbransjen, kinobransjen, TV-bransjen, DVD-bransjen og online-bransjen må sette seg ned og spørre seg selv: hvordan kan vi lage et distribusjons- og markedsføringsopplegg som gjør at lanseringen maksimerer «viewing» i alle visningsvinduer? La oss, om vi må, betale kinoene for å vise de filmene som bør gå på kino. Bare vi samarbeider.

BURMA VJ har hatt et godt liv på kino, sett fra perspektivet «antall besøk pr. markedsføringskrone». Jeg mener politisk dokumentar har sin plass blant publikum både på kino, web og TV, hvis filmen er god! Derfor er jeg svært glad for at flere tror på dette, og at «Historier fra Yodok» nå overtar stafettpinnen. Tusen takk for at dere kjører på!

Klikk her for å lese det forrige blogginnlegget om selve kinolanseringen.

Klikk her for å lese de andre blogginnleggene om BURMA VJ.