Foto: Langfeldt etter overrekkelsen av Gullklapperen under Amandashowet tidligere i høst
Klipper Inge-Lise Langfeldt er utnevnt til æresmedlem av Norsk filmforbund. Hun har vært med på å prege norsk filmbransje gjennom fire tiår.
Utmerkelsen ble offentliggjort under feiringen av Filmforbundets 70 år.
Langfeldt fikk sin start som assistent hos Wam & Vennerød som 16-åring og skulle utdanne seg på filmskole i Italia. Gjennom sine år i bransjen har hun fått erfaring innen mange fagfunksjoner, og har vært involvert i over 70 produksjoner. De siste 25 årene har hun jobbet mest som klipper og klippet rundt 50 spillefilmer, i tillegg til tv-serier og uttallige filmer innen kortere formater. Hun har for tiden en professor-stilling ved Den norske filmskolen på klippelinjen, og har blant annet undervist i klipping og dramaturgi for videostudentene på Kunstakademiet i Oslo.
Blant spillefilmer hun har jobbet på er Venezia-vinneren X, Oscarnominert Elling, Amandavinneren Salige er de som tørster, den Emmynominerte tv-serien Gutta Boys, grøssersuksessen Villmark, publikumsfavoritten Tatt av kvinnen, Folkets Amanda-vinneren El Clásico og Ulrik Rolfsens mye omtalte tv-dokumentar Den norske islamisten.
Hun fikk Amandas Fagpris i 1998 og i 2015 ble hun utnevnt til æresmedlem i Norske filmklippere. I år ble hun tildelt Amandakomitéens høythengende Gullklapper.
Under utdelingen av æresmedlemskapet hadde ingen ringere enn Aps mediepolitiske talsmann Arild Grande fått oppgaven med å introdusere henne. Han hadde tatt en ringerunde for å få noen ord om klipperen, og kunne melde følgende på vegne av bransjen:
”Alle som har jobbet med og kjenner Inge Lise Langfeldt omtaler henne som en ekstremt raus person, som villig deler sin enorme kunnskap og kompetanse med sine kollegaer. Det er veldig mange unge, uerfarne filmfolk som har nytt stort av Inge Lises generøsitet.
At hun nå jobber som professor og klippelærer ved den norske filmskolen er kanskje ganske naturlig for en så kreativ og vital kunstner som Inge Lise. Folk som har jobbet med henne sier bare: «fantastisk klipper, fantastisk menneske».
Selv ble Langfeldt sitert på følgende om sitt eget fag:
”En klippeprosess forandrer seg fra film til film. Det er aldri likt. De filmopptakene jeg får overlevert har alltid sitt eget univers. En klippers oppgave er å gå inn i dette unike landskapet og se hvilket potensial og liv som rører seg der, og som kan berøre tilskueren.
Som klipper konkretiserer jeg øyeblikkene, strekker stillheten, lar oss bli i de pinlige pausene, dveler ved det skumle, jager opp spenningen. Alt med ett mål for øye: å bygge opp relasjonene mellom personene i filmen, slik at deres handlingsmønstre blir troverdige”.
