Filmkritikerprisen for fjorårets beste norske langfilm er tildelt Hva vil folk si, skrevet og regissert av Iram Haq. Prisen er kåret etter en avstemning blant Filmkritikerlagets rundt 90 medlemmer.
Tre andre priser ble også delt ut:
Hedersprisen Budbringeren gikk til Tor Fosse, prisen for beste skuespiller til Eili Harboe (Thelma) og prisen for beste fagfunksjon til komponist Ola Fløttum (Thelma).
I begrunnelsen for hovedprisen til Hva vil folk si heter det:
«Årets vinner av Filmkritikerprisen har laget en film som er like brutal som den er poetisk og samfunnsengasjert. Den er engasjert på vegne av et tema som ofte er offer for unyanserte påstander og sterke, steile meninger; dette er et drama som utdyper en mangslungen konflikt og presenterer oss for en kompleks problemstilling samtidig som hovedpersonens hjerteskjærende skjebne er nødt til å opprøre den som ser. Tittelen på årets prisvinner er ikke et spørsmål, selv om det kan høres slik ut. Det er en internalisert refleks, en kontrollmekanisme, en form for selvjustis som kan ha forferdelige konsekvenser. Denne filmen setter de nødvendige spørsmålstegnene ved tungt sementerte seder og skikker med en velspilt historie som beveger oss der far og datter står i sentrum, og hvor skyld og ansvar ikke nødvendigvis er så lett å fordele som man i utgangspunktet skulle tro. Prisvinneren er dessuten et formfullendt drama av høy kunstnerisk kvalitet som har fått et stort publikum både her hjemme og i utlandet.»
Budbringeren er en hederspris til en person eller organisasjon som har beriket filmkulturen gjennom å ”spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk”. I begrunnelsen for Budbringeren til Tor Fosse, heter det:
«Som tilfellet ofte er med filmentusiaster, kan vi også her spore karrieren tilbake til filmklubb-bevegelsen. Også den gangen sto formidlingsgleden sentralt. Da vår budbringer arbeidet i hjembyens filmklubb på 1980-tallet, var klubben landets største innen filmformidling. 30 år og mange filmer senere blir denne budbringeren fremdeles like glad over å finne gull som kan tas med hjem til det som er blitt hans egen filmfestival. Han var med på å bygge opp Tromsø Internasjonale filmfestival, og jobbet der i åtte år. Men det var hjemme i Bergen han skulle bygge opp sin store formidlingskanal. Den oppsto som et ektefødt barn av Bergens status som europeisk kulturby. Med nærmere 170 filmer og mer enn 60 000 besøkende har den vokst til å bli Norges største filmfestival, med dedikert fokus på dokumentarfilm, og med et unikt samarbeid mellom byens universitet og skoler. Hvert år arrangeres gratis og tematisk spissede filmvisninger for mer enn 32 000 elever fra barneskolen til videregående. Å se disse barna og ungdommene flokke seg foran kinoen i Neumannsgate oktobermorgen etter oktobermorgen er i seg selv et kraftfullt og rørende uttrykk for det arbeidet mannen har lagt ned i Bergen Internasjonale Filmfestival.»
Begrunnelsen for prisen for beste skuespiller, til Eili Harboe for hovedrollen i «Thelma», er som følger:
«Norsk filmkritikerlag har i år etablert en egen fast pris som gis til Beste skuespiller. Årsaken er de siste årenes synlige profesjonshevning blant skuespillere i norske filmer. Dette løfter ikke bare filmenes kvaliteter, det gjør også skuespillerne selv til utadrettede fellesnevnere som er med på å definere vår kulturelle og kunstneriske samtid. Årets mottaker av prisen for beste skuespiller har en gjennomsiktighet i sin tilnærming som fint antyder de intellektuelle, likevel intuitive valgene som ligger bak den mentale turbulensen innlevelsen krever. Samtidig er vi vitne til et av disse sjeldne ansiktene som møter kameraets blikk med naturlig intimitet og åpenhet. Slik tolker skuespilleren på nydelig vis spenningene mellom det uskyldsnaive, og det underliggende mørket.Vedkommende har tross få roller rukket å etablere seg som en lysende karakterskuespiller, med et register som er imponerende og fascinerende. Allerede i sin første hovedrolle i «Kyss meg for faen i helvete», var hun et varslet stortalent i norsk film. Gjennom den naturlig finstemte måten hun bærer tittelrollen i Joachim Triers «Thelma», står hun fram som Norges for øyeblikket mest spennende skuespiller.»
I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Ola Fløttum for musikken i «Thelma», heter det:
«Mørke, langsomme og bittersøte tonelandskap preger det siste arbeidet til denne fremragende komponisten. Partituret er mer utadvendt og melodisk enn hva vi er vant til å høre fra ham; messingakkorder i det lavere registeret settes opp mot varsomme strykerharmonier i det øvre for å levendegjøre de mørke kreftene som river og sliter i filmens hovedperson, som forsøker å finne seg selv og sin plass i relasjonen til en hun er forelsket i. Med fremtredende bruk av piano, strykere, messing og elektronikk, mikset med romslige, dype klanger, smyger musikken seg gjennom Thelma som en mørk og romantisk skygge. Den originalskrevne filmmusikken er organisk og samtidig markant tilstedeværende som ren komposisjon, og er et foreløpig høydepunkt i samarbeidet mellom regissør Joachim Trier og hans faste komponist.»
