Festivalsjefens anbefalinger

Festivalsjefens anbefalinger

På mandag starter den 26. utgaven av Oslo/Fusion Internasjonale filmfestival, tidligere Skeive Filmer. Til tross for navneendringen, så er festivalen hovedsakelig en skeiv filmfestival, med filmer som har LHBT-tematikk og rollefigurer, understreker den nye festivalsjefen Vanja Ødegård (foto). Grunnen til nytt navn var delvis for å kvitte seg med de negative konnotasjonene til ”skeiv film” som kanskje har stemt før, men som festivalen mener er en saga blott.

”Man burde komme på Oslo/Fusion først og fremst for å se gode, engasjerende filmer. Målet er å nå ut til så mange som mulig, særlig i de skeive miljøene i Oslo og Norge, men også cineaster, feminister, og menneskerettighetsforkjempere”.

 Her er Vanjas anbefalinger:

 Other People

”Denne filmen er et perfekt eksempel på hvor kort vei det er mellom gråt og latter. Et tårevått drama om det å miste noen som står en nær, men også fylt til randen med kullsvart humor. Regissøren Chris Kelly, som er inne i sin femte sesong som manusforfatter for ”Saturday Night Live”, gjør sin regidebut med filmen som har klare selvbiografiske trekk. Jesse Plemons, kjent fra serier som ”Friday Night Lights”, ”Fargo” og ”Breaking Bad”, gjør en fantastisk jobb i sin første hovedrolle. Molly Shannon, som har en sjeldent god timing, får plassen hun fortjener og gjør en av sine beste roller noensinne. Jeg syns den er perfekt som åpningsfilm, og setter tonen for resten av uken».

Malgré la nuit

«Philippe Grandrieuxs Malgré la nuit er en dyster og urovekkende audiovisuell feberdrøm om sjalusi, tap og destruktive relasjoner. I likhet med samtlige av verkene i den franske auteurens filmografi (siden spillefilmdebuten Sombre, 1998), er Malgré la nuit fysisk, seksuell og hyperstilisert på et vis som ikke ligner noe annet. Filmen setter seg momentant i kroppen fra første scene, og forblir med deg».

Pojkarna

«Filmen basert på Jessica Schiefauers populære ungdomsroman ved samme navn, er et skrudd eventyr om flytende kjønnsdefinisjoner regissert av en av Sveriges mest spennende nye auteurer, Alexandra-Theresa Keining. I filmen møter vi de tre tenåringene Kim, Bella og Momo. Jentene er ofre for mobbing og bruker dagene sine på å drømme om et bedre liv. Kanskje ville alt være enklere om de var gutter? Én dag blir fantasien virkelig når de får i seg nektaren fra en merkelig plante som midlertidig forandrer dem til gutter. Deres nye identiteter blir et perfekt utgangspunkt for rebelsk oppførsel, og de blir mer og mer forførende alternativer til deres originale identiteter, særlig for Kim. Pojkarna våger å ta det overnaturlige plottet på alvor og er en gripende utforskning av identitet. Den utspiller seg som en intens thriller fortalt gjennom Keinings forførende visuelle stil. Filmen har blitt vist på festivaler rundt om i verden, blant annet på årets utgave av Frameline, og er, syns jeg, en av de formmessige mest spennende filmene vi har å by på. Magisk realisme og ungdomsangst i skjønn forening».

Strike a pose

«Madonnas intime og banebrytende film Truth or Dare: In Bed with Madonna skapte bølger da den først kom ut. Dette er historien bak filmen og hvordan det har gått med alle aktørene i etterkant. Danserne til Madonnas Blonde Ambition-turne ble kjendiser i sin egen rett etter å ha vært en sentral del av turneen og ikke minst filmen Truth or Dare. Ikke alle var like fornøyde med hvordan de ble fremstilt, noe som har skapt splid og sårede følelser i en gruppe som var gode venner og svært glade i hverandre. Vi får møte alle danserne igjen, 25 år etter at den kom ut, og høre hvordan det å være del av Madonnas karriere har påvirket livene deres. Vi får besøk av en av de sentrale danserne, Kevin Stea, som har gjort stor karriere som koreograf i tiden etter turneen».

Southwest of Salem

«I kjølevannet av Making a murderer og Serial føles filmene Women who kill og Southwest of Salem: the Story of the San Antonio Four brennaktuelle. Southwest of Salem følger fire latinamerikanske lesbiske kvinner fra San Antonio, Texas, som i 1994 ble urettmessig dømt for grusomme seksuelle overgrep mot to unge jenter. Her får vi fortalt i detalj om marerittet som utfoldet seg for kvinnene i tiden etter anklagene. Til å begynne med samarbeidet kvinnene med politiet i håp om at rettferdigheten ville seire, og at de grunnløse anklagene skulle forsvinne. Men i møte med et homofobisk politi- og rettsvesen – som rett og slett kriminaliserte legningen deres – hadde de ingen sjanse til å vinne saken og ble dømt til mellom 15 til 37 års fengsel. Filmen er sammensatt av hjemmevideoer og nære intervjuer med kvinnene fra fengselet. Dokumentaren gir et sterkt innblikk i en sammensveiset vennegjeng hvis liv ble fullstendig ødelagt. Resultatet er derfor svært følelsesladd og hjerteskjærende, og forteller ærlig om et fullstendig dysfunksjonelt rettssystem».

Women who kill

«Filmen handler om Morgan og Jean som er eks-kjærester, men bor og jobber sammen likevel. De har begge en fascinasjon for kvinnelige mordere, noe som også er temaet for podcasten de lager. En dag møter Morgan den mystiske Simone, og det oppstår spenninger på flere nivåer. Hvem er egentlig Simone? Ved hjelp av sylskarp humor og oppriktig ubehagelig stemning, fortelles en historie som i stor grad dreier seg om forhold og medmenneskelige relasjoner. Ingrid Jungermann gjør med Women Who Kill sin spillefilmdebut, etter tidligere å ha laget flere kortfilmer og TV-serier. Filmen vant manusprisen på TriBeCa Film Festival tidligere i år, og IndieWire kalte den ”tidenes beste lesbiske skrekk-komedie”. Jungermann kommer som gjest til festivalen og skal ha Q&A etter visningene. Hun er en av de jeg gleder meg aller mest til å treffe, hun lager utrolig kule filmer og er besnærende intelligent og veltalende».

Mapplethorpe

«Med utstillingen på Munch-museet friskt i minnet, tror jeg mange kan ha glede av dokumentaren om livet til Robert Mapplethorpe. Regissørene nærmer seg subjektet på en ærlig og tilgjengelig måte, og er vel så interessert i livet til Robert Mapplethorpe som i kunsten hans. Her intervjues flere kjente skikkelser, blant annet Debbie Harry fra Blondie, Fran Lebowitz, og pornostjernen Peter Berlin. Mapplethorpes egen stemme er også med i dokumentaren gjennom arkivopptak. Mapplethorpe fremstår som enigmatisk, sjarmerende, men også en vanskelig person å komme innpå. Likevel sitter man igjen med en dypere forståelse av mannen og kunstneren gjennom de morsomme og ærlige intervjuene med venner, familie, og kolleger. Filmen er blitt vist på flere festivaler rundt om i verden, blant annet på filmfestivalen i Toronto, og er nominert til en Emmy for beste dokumentarfilm».

For mer info: Oslo/Fusion Internasjonale Film Festival

Festivalsjefens anbefalinger

Festivalsjefens anbefalinger

På mandag starter den 26. utgaven av Oslo/Fusion Internasjonale filmfestival, tidligere Skeive Filmer. Til tross for navneendringen, så er festivalen hovedsakelig en skeiv filmfestival, med filmer som har LHBT-tematikk og rollefigurer, understreker den nye festivalsjefen Vanja Ødegård (foto). Grunnen til nytt navn var delvis for å kvitte seg med de negative konnotasjonene til ”skeiv film” som kanskje har stemt før, men som festivalen mener er en saga blott.

”Man burde komme på Oslo/Fusion først og fremst for å se gode, engasjerende filmer. Målet er å nå ut til så mange som mulig, særlig i de skeive miljøene i Oslo og Norge, men også cineaster, feminister, og menneskerettighetsforkjempere”.

 Her er Vanjas anbefalinger:

 Other People

”Denne filmen er et perfekt eksempel på hvor kort vei det er mellom gråt og latter. Et tårevått drama om det å miste noen som står en nær, men også fylt til randen med kullsvart humor. Regissøren Chris Kelly, som er inne i sin femte sesong som manusforfatter for ”Saturday Night Live”, gjør sin regidebut med filmen som har klare selvbiografiske trekk. Jesse Plemons, kjent fra serier som ”Friday Night Lights”, ”Fargo” og ”Breaking Bad”, gjør en fantastisk jobb i sin første hovedrolle. Molly Shannon, som har en sjeldent god timing, får plassen hun fortjener og gjør en av sine beste roller noensinne. Jeg syns den er perfekt som åpningsfilm, og setter tonen for resten av uken».

Malgré la nuit

«Philippe Grandrieuxs Malgré la nuit er en dyster og urovekkende audiovisuell feberdrøm om sjalusi, tap og destruktive relasjoner. I likhet med samtlige av verkene i den franske auteurens filmografi (siden spillefilmdebuten Sombre, 1998), er Malgré la nuit fysisk, seksuell og hyperstilisert på et vis som ikke ligner noe annet. Filmen setter seg momentant i kroppen fra første scene, og forblir med deg».

Pojkarna

«Filmen basert på Jessica Schiefauers populære ungdomsroman ved samme navn, er et skrudd eventyr om flytende kjønnsdefinisjoner regissert av en av Sveriges mest spennende nye auteurer, Alexandra-Theresa Keining. I filmen møter vi de tre tenåringene Kim, Bella og Momo. Jentene er ofre for mobbing og bruker dagene sine på å drømme om et bedre liv. Kanskje ville alt være enklere om de var gutter? Én dag blir fantasien virkelig når de får i seg nektaren fra en merkelig plante som midlertidig forandrer dem til gutter. Deres nye identiteter blir et perfekt utgangspunkt for rebelsk oppførsel, og de blir mer og mer forførende alternativer til deres originale identiteter, særlig for Kim. Pojkarna våger å ta det overnaturlige plottet på alvor og er en gripende utforskning av identitet. Den utspiller seg som en intens thriller fortalt gjennom Keinings forførende visuelle stil. Filmen har blitt vist på festivaler rundt om i verden, blant annet på årets utgave av Frameline, og er, syns jeg, en av de formmessige mest spennende filmene vi har å by på. Magisk realisme og ungdomsangst i skjønn forening».

Strike a pose

«Madonnas intime og banebrytende film Truth or Dare: In Bed with Madonna skapte bølger da den først kom ut. Dette er historien bak filmen og hvordan det har gått med alle aktørene i etterkant. Danserne til Madonnas Blonde Ambition-turne ble kjendiser i sin egen rett etter å ha vært en sentral del av turneen og ikke minst filmen Truth or Dare. Ikke alle var like fornøyde med hvordan de ble fremstilt, noe som har skapt splid og sårede følelser i en gruppe som var gode venner og svært glade i hverandre. Vi får møte alle danserne igjen, 25 år etter at den kom ut, og høre hvordan det å være del av Madonnas karriere har påvirket livene deres. Vi får besøk av en av de sentrale danserne, Kevin Stea, som har gjort stor karriere som koreograf i tiden etter turneen».

Southwest of Salem

«I kjølevannet av Making a murderer og Serial føles filmene Women who kill og Southwest of Salem: the Story of the San Antonio Four brennaktuelle. Southwest of Salem følger fire latinamerikanske lesbiske kvinner fra San Antonio, Texas, som i 1994 ble urettmessig dømt for grusomme seksuelle overgrep mot to unge jenter. Her får vi fortalt i detalj om marerittet som utfoldet seg for kvinnene i tiden etter anklagene. Til å begynne med samarbeidet kvinnene med politiet i håp om at rettferdigheten ville seire, og at de grunnløse anklagene skulle forsvinne. Men i møte med et homofobisk politi- og rettsvesen – som rett og slett kriminaliserte legningen deres – hadde de ingen sjanse til å vinne saken og ble dømt til mellom 15 til 37 års fengsel. Filmen er sammensatt av hjemmevideoer og nære intervjuer med kvinnene fra fengselet. Dokumentaren gir et sterkt innblikk i en sammensveiset vennegjeng hvis liv ble fullstendig ødelagt. Resultatet er derfor svært følelsesladd og hjerteskjærende, og forteller ærlig om et fullstendig dysfunksjonelt rettssystem».

Women who kill

«Filmen handler om Morgan og Jean som er eks-kjærester, men bor og jobber sammen likevel. De har begge en fascinasjon for kvinnelige mordere, noe som også er temaet for podcasten de lager. En dag møter Morgan den mystiske Simone, og det oppstår spenninger på flere nivåer. Hvem er egentlig Simone? Ved hjelp av sylskarp humor og oppriktig ubehagelig stemning, fortelles en historie som i stor grad dreier seg om forhold og medmenneskelige relasjoner. Ingrid Jungermann gjør med Women Who Kill sin spillefilmdebut, etter tidligere å ha laget flere kortfilmer og TV-serier. Filmen vant manusprisen på TriBeCa Film Festival tidligere i år, og IndieWire kalte den ”tidenes beste lesbiske skrekk-komedie”. Jungermann kommer som gjest til festivalen og skal ha Q&A etter visningene. Hun er en av de jeg gleder meg aller mest til å treffe, hun lager utrolig kule filmer og er besnærende intelligent og veltalende».

Mapplethorpe

«Med utstillingen på Munch-museet friskt i minnet, tror jeg mange kan ha glede av dokumentaren om livet til Robert Mapplethorpe. Regissørene nærmer seg subjektet på en ærlig og tilgjengelig måte, og er vel så interessert i livet til Robert Mapplethorpe som i kunsten hans. Her intervjues flere kjente skikkelser, blant annet Debbie Harry fra Blondie, Fran Lebowitz, og pornostjernen Peter Berlin. Mapplethorpes egen stemme er også med i dokumentaren gjennom arkivopptak. Mapplethorpe fremstår som enigmatisk, sjarmerende, men også en vanskelig person å komme innpå. Likevel sitter man igjen med en dypere forståelse av mannen og kunstneren gjennom de morsomme og ærlige intervjuene med venner, familie, og kolleger. Filmen er blitt vist på flere festivaler rundt om i verden, blant annet på filmfestivalen i Toronto, og er nominert til en Emmy for beste dokumentarfilm».

For mer info: Oslo/Fusion Internasjonale Film Festival

MENY