Arthaus kupper alle prisvinnerne fra Berlinalen

Charlotte Rampling og Tom Courtenay i 45 YEARS.
Charlotte Rampling og Tom Courtenay i 45 YEARS.

Distributøren Arthaus har sikret seg distribusjon av Sølvbjørn-vinnerne fra årets Berlinale, 45 Years av Andrew Haigh og Pablo Larraíns El Club.

De har fra før tatt inn filmen som vant den gjeveste prisen, Jafar Panahis Taxi, samt Sølvbjørn-vinneren Victoria og krystallbjørnvinneren Min lille søster (les våre anmeldelser av filmene fra Berlinalen: Svake episke filmer, sterke arthousefilmer og Sex, løgner og svart humor).

Vår kritiker på Berlinalen, Oda Bhar, hadde følgende å si om disse to filmene:

”El Club er formmessig svært annerledes ennLarrains forrige film Stem nei, men svinger pisken over et annet udemokratisk element i det chilenske samfunnet: Den katolske kirken.

«Klubben» i filmens tittel er et hus på ei strand i en liten by, som benyttes av Kirken til å gjemme bort uønskede elementer. Regissøren sa på pressekonferansen at han selv har gått på katolsk skole, og at han idag deler inn den chilenske prestestanden i tre kategorier: De som er bra folk, de som sitter i fengsel for overgrep som pedofili, og dem Kirken har gjemt bort for at de ikke skal bli avslørt.

 For meg var denne filmen rett og slett for dyster… Jeg vil likevel tippe at THE CLUB kan vinne priser, for de fleste av kritikerne gir den gode skussmål, og temaet er jo brennbart. Det største plusset er filmens svarte humor”.

 45 Years var en tidlig kritikerfavoritt på festivalen:

 ”45 Years handler om et godt voksent ektepar som er i ferd med å planlegge en stor fest for å feire sin 45 års bryllupsdag, når mannen brått får en beskjed: Ungdomskjæresten er funnet død i en bresprekk i de sveitsiske alpene, hvor hun forsvant da de to var på fjelltur for nær femti år siden. Dette var før Kate (Charlotte Rampling) og Geoff (Tom Courtenay) ble kjent med hverandre, men  nyheten fører likevel til en krise hvor særlig han begynner å stille spørsmål ved livet sitt og valgene han har tatt.

– Jeg var fascinert av hva en ting fra fortida kunne gjøre med et langt forhold. I tillegg er location alltid viktig for meg, og jeg likte tanken på at Geoff hadde opplevd noe i et fjellanskap som for ham var forbundet med ungdom og mot, i kontrast til dette flate landskapet i Norfolk hvor han endte med å leve i førti år, sa regissør Andrew Haigh på pressekonferansen.”

Arthaus kupper alle prisvinnerne fra Berlinalen

Charlotte Rampling og Tom Courtenay i 45 YEARS.
Charlotte Rampling og Tom Courtenay i 45 YEARS.

Distributøren Arthaus har sikret seg distribusjon av Sølvbjørn-vinnerne fra årets Berlinale, 45 Years av Andrew Haigh og Pablo Larraíns El Club.

De har fra før tatt inn filmen som vant den gjeveste prisen, Jafar Panahis Taxi, samt Sølvbjørn-vinneren Victoria og krystallbjørnvinneren Min lille søster (les våre anmeldelser av filmene fra Berlinalen: Svake episke filmer, sterke arthousefilmer og Sex, løgner og svart humor).

Vår kritiker på Berlinalen, Oda Bhar, hadde følgende å si om disse to filmene:

”El Club er formmessig svært annerledes ennLarrains forrige film Stem nei, men svinger pisken over et annet udemokratisk element i det chilenske samfunnet: Den katolske kirken.

«Klubben» i filmens tittel er et hus på ei strand i en liten by, som benyttes av Kirken til å gjemme bort uønskede elementer. Regissøren sa på pressekonferansen at han selv har gått på katolsk skole, og at han idag deler inn den chilenske prestestanden i tre kategorier: De som er bra folk, de som sitter i fengsel for overgrep som pedofili, og dem Kirken har gjemt bort for at de ikke skal bli avslørt.

 For meg var denne filmen rett og slett for dyster… Jeg vil likevel tippe at THE CLUB kan vinne priser, for de fleste av kritikerne gir den gode skussmål, og temaet er jo brennbart. Det største plusset er filmens svarte humor”.

 45 Years var en tidlig kritikerfavoritt på festivalen:

 ”45 Years handler om et godt voksent ektepar som er i ferd med å planlegge en stor fest for å feire sin 45 års bryllupsdag, når mannen brått får en beskjed: Ungdomskjæresten er funnet død i en bresprekk i de sveitsiske alpene, hvor hun forsvant da de to var på fjelltur for nær femti år siden. Dette var før Kate (Charlotte Rampling) og Geoff (Tom Courtenay) ble kjent med hverandre, men  nyheten fører likevel til en krise hvor særlig han begynner å stille spørsmål ved livet sitt og valgene han har tatt.

– Jeg var fascinert av hva en ting fra fortida kunne gjøre med et langt forhold. I tillegg er location alltid viktig for meg, og jeg likte tanken på at Geoff hadde opplevd noe i et fjellanskap som for ham var forbundet med ungdom og mot, i kontrast til dette flate landskapet i Norfolk hvor han endte med å leve i førti år, sa regissør Andrew Haigh på pressekonferansen.”

MENY