Foto: Nymphomaniac – en film som ingen så hjemme, men som fikk et internasjonalt publikum
”Hvis norsk film skal nå bedre ut internasjonalt trengs flere entreprenører og ikke mer statsstøtte”. Det er dansk films evige provokatør, Peter Aalbæk Jensen, som sier dette til Dagsavisen under norsk presses møte med ham denne uken.
Foran sitt første møte med de andre representantene i Næringspolitisk råd for kulturelle- og kreative næringer, deler han friskt sitt syn på hvordan norsk film skal kunne bli mer eksportvennlig. Han mener at entreprenørskap må komme i høysetet.
– Jeg er utdannet ved den danske filmskolen, som var blant de første som også utdannet kjøpmenn i samme institusjon. For meg var det et gjennombrudd at man tenkte kjøpmannskap sammen med det kunstneriske.
– Det er i Norge de positive tingene i skandinavisk film skjer, og det er her det rykker nå. Sverige, som var det førende filmlandet er fullstendig dødt. Norge har det mest innovative miljøet i skandinavisk filmbransje, sier Jensen.
Han deler ikke den norske bransjens bekymring for at kunstneriske orienterte filmen skal bli færre, som følge av bl.a endringer i etterhåndsstøtten.
– Det som fikk dansk film til å innovere var at vi fikk mindre penger. Da jeg begynte lagde vi filmer med 80 prosent statsstøtte. Filmene var pissdårlige, og vi hadde en eksportandel på null. Så måtte vi tenke nytt. Nå lager vi 25 filmer i året og har en markedsandel på rundt 30 prosent, og vi gjør det bedre internasjonalt enn nasjonalt, sier Jensen (Rushprint har til gode å finne tall som beviser denne siste påstanden).
Han advarer mot å gi mer enn 50 prosent statlig støtte til filmer.
– Vi må tjene penger. Så handler det om å finne balansen mellom kunsttanken og industritanken. Men i Danmark er det faktisk vår filmkunst som selger mest internasjonalt, ikke våre mainstreamfilmer. Hvorfor skal et internasjonalt publikum kjøpe en norsk gangsterfilm eller en dansk komedie? Vi må selge noe eksotisk. Jeg tror den kommersielle suksessen er mer sannsynlig for kunstfilmen enn for mainstreamfilmen, sier han.
Jensens budskap til kulturministeren er først og fremst å satse mer på utdanning av entreprenører innen kulturlivet.
– Så er det også noen enkle mekanismer som kan ha stor effekt: I dag kan du ikke gå til en bank og få likviditet med sikkerhet i en kontrakt med et stort produksjonsfirma. Norsk film henter likviditet i Frankrike. Men hvis den norske staten hadde gitt adgang til likviditet mot renter, så hadde det gjort det enklere for filmskaperne, sier han.
Kilde: Dagsavisen
