Fransk bransje i konflikt med landets ledende selskap.

Fransk bransje i konflikt med landets ledende selskap.

600 franske bransjeaktører advarer mot den politiske agendaen til eieren av Canal + og frykter at han snart vil eie hele produksjonskjeden. Canal+-sjefen svarer med noe som likner en svarteliste.

Foto fra åpningsfilmen «La Vénus Electrique» som er finansiert av Canal +.

Like sikkert som at det er Cannesfestival, like sikkert er det at det vil komme friske medieutspill i fransk presse. Festivalen er et av verdens mest synlige vinduer og benyttes ofte som kanal for å lufte stridsspørsmål i fransk film. 

Først ute var 600 franske bransjeaktører som tidligere denne uken publiserte et brev der de advarte mot Vincent Bollorés politiske innflytelse.

Og hvem er Bollorés? Jo, han er eieren av den største produsenten og distributøren i fransk film, Canal +.

Bollorés er dessuten en konservativ industrimann som blant annet eier StudioCanal, TV-kanalen CNews, radiostasjonen Europe 1 og søndagsavisen Le Journal du Dimanche.

I det åpne brevet advarer bransjeaktørenes om at «å overlate fransk film til en ytre høyre-orientert eier» risikerte «ikke bare en standardisering av filmene, men en fascistisk overtakelse av den kollektive forestillingsevnen».

I brevet uttrykker bransjefolkene bekymring over at Canal+ hadde kjøpt seg inn i UGC, det tredje største kinonettverket i Frankrike, med mål om å eie det fullt ut innen 2028. De hevder at Bolloré dermed ville være «i posisjon til å kontrollere hele produksjonskjeden for filmer, fra finansiering til distribusjon og lansering på både store og små skjermer».

Det åpne brevet er signert av blant andre skuespiller Juliette Binoche, regissør og fotograf Raymond Depardon og regissøren Arthur Harari som viser filmen The Unknown i hovedkonkurransen i Cannes.

Bollorés hevder på sin side at han bare vil tjene penger, ikke sensurere. Men han legger ikke skjul på at han er kristenkonservativ.

Et mer barskere svar kommer fra lederen av Canal +, Maxime Saada, som etter publiseringen av brevet ikke lenger vil samarbeide med de 600 som har underskrevet det. Det har igjen ledet til anklager om svartelisting.

Uroen speiler lignende konflikter i forlagsbransjen, melder The Guardian. I et historisk trekk forlot mer enn 100 forfattere forlaget Grasset forrige måned i protest mot Bollorés kontroll over morselskapet Hachette. «Vi nekter å være gisler i en ideologisk krig som forsøker å innføre autoritære strømninger overalt i kulturen og mediene,» skrev forfatterne.

Siden Bolloré tok kontroll over Vivendi (morselskapet til Canal+) rundt 2014–2015, har Canal+ og tilknyttede medier som CNews beveget seg i en mer konservativ og meningsdrevet retning. Flere journalister, tidligere ledere og kulturpersonligheter har anklaget ham for å gripe inn i programbeslutninger eller for å skape et klima der visse temaer blir vanskelige å ta opp.

Fransk bransje i konflikt med landets ledende selskap.

Fransk bransje i konflikt med landets ledende selskap.

600 franske bransjeaktører advarer mot den politiske agendaen til eieren av Canal + og frykter at han snart vil eie hele produksjonskjeden. Canal+-sjefen svarer med noe som likner en svarteliste.

Foto fra åpningsfilmen «La Vénus Electrique» som er finansiert av Canal +.

Like sikkert som at det er Cannesfestival, like sikkert er det at det vil komme friske medieutspill i fransk presse. Festivalen er et av verdens mest synlige vinduer og benyttes ofte som kanal for å lufte stridsspørsmål i fransk film. 

Først ute var 600 franske bransjeaktører som tidligere denne uken publiserte et brev der de advarte mot Vincent Bollorés politiske innflytelse.

Og hvem er Bollorés? Jo, han er eieren av den største produsenten og distributøren i fransk film, Canal +.

Bollorés er dessuten en konservativ industrimann som blant annet eier StudioCanal, TV-kanalen CNews, radiostasjonen Europe 1 og søndagsavisen Le Journal du Dimanche.

I det åpne brevet advarer bransjeaktørenes om at «å overlate fransk film til en ytre høyre-orientert eier» risikerte «ikke bare en standardisering av filmene, men en fascistisk overtakelse av den kollektive forestillingsevnen».

I brevet uttrykker bransjefolkene bekymring over at Canal+ hadde kjøpt seg inn i UGC, det tredje største kinonettverket i Frankrike, med mål om å eie det fullt ut innen 2028. De hevder at Bolloré dermed ville være «i posisjon til å kontrollere hele produksjonskjeden for filmer, fra finansiering til distribusjon og lansering på både store og små skjermer».

Det åpne brevet er signert av blant andre skuespiller Juliette Binoche, regissør og fotograf Raymond Depardon og regissøren Arthur Harari som viser filmen The Unknown i hovedkonkurransen i Cannes.

Bollorés hevder på sin side at han bare vil tjene penger, ikke sensurere. Men han legger ikke skjul på at han er kristenkonservativ.

Et mer barskere svar kommer fra lederen av Canal +, Maxime Saada, som etter publiseringen av brevet ikke lenger vil samarbeide med de 600 som har underskrevet det. Det har igjen ledet til anklager om svartelisting.

Uroen speiler lignende konflikter i forlagsbransjen, melder The Guardian. I et historisk trekk forlot mer enn 100 forfattere forlaget Grasset forrige måned i protest mot Bollorés kontroll over morselskapet Hachette. «Vi nekter å være gisler i en ideologisk krig som forsøker å innføre autoritære strømninger overalt i kulturen og mediene,» skrev forfatterne.

Siden Bolloré tok kontroll over Vivendi (morselskapet til Canal+) rundt 2014–2015, har Canal+ og tilknyttede medier som CNews beveget seg i en mer konservativ og meningsdrevet retning. Flere journalister, tidligere ledere og kulturpersonligheter har anklaget ham for å gripe inn i programbeslutninger eller for å skape et klima der visse temaer blir vanskelige å ta opp.

MENY