Europas audiovisuelle sektor på 141 milliarder euro vokser. Men USA-baserte plattformer tar hoveddelen av inntektene mens opphavspersonene sitter igjen med mindre.
Verdsatt til 141 milliarder euro er den europeiske audiovisuelle sektoren fortsatt en av kontinentets viktigste kulturelle og økonomiske næringer, og omfatter kino, tv og strømmetjenester. Til tross for videre vekst er maktbalansen i markedet i økende grad forskjøvet i favør av ikke-europeiske strømmeaktører, som nå står for 89 % av de ikke-tradisjonelle audiovisuelle inntektene, ifølge nye tall publisert av Society of Audiovisual Authors (SAA).
SAA-rapporten gir en oversikt over det europeiske audiovisuelle markedet, samt vederlag innkrevd av kollektive forvaltningsorganisasjoner som representerer manusforfattere og regissører over hele Europa.
USA-baserte plattformer dominerer nå abonnementbaserte video-on-demand-tjenester og reklamefinansierte tjenester, og tar hoveddelen av inntektene som genereres i disse formatene. Til sammenligning forblir europeiske kringkastere – både offentlige og private – de viktigste oppdragsgiverne for original produksjon, selv om deres innflytelse i det digitale distribusjonsøkosystemet svekkes.
Med andre ord: Europeiske aktører fortsetter å bære mye av den kreative og finansielle risikoen knyttet til originalproduksjon, mens den største delen av veksten i digitale inntekter tilfaller ikke-europeiske selskaper.
Ifølge rapporten fortsetter fragmentert lovgivning i Europa å hindre opphavspersonene i å motta vederlag for bruk av verkene deres i alle markeder, særlig i det digitale. Manusforfattere og regissører er sentrale bidragsytere i den audiovisuelle verdikjeden, men vederlaget deres varierer betydelig avhengig av medium og land.
Innkrevingen knyttet til on-demand- og nettbasert bruk passerte i 2024 for første gang 100 millioner euro. Til tross for denne milepælen utgjør disse inntektene fortsatt bare 13 % av de samlede innkrevingene – et tall som står i skarp kontrast til den sentrale rollen strømming spiller i dagens audiovisuelle konsum.
Analysen antyder at dette misforholdet peker mot et økende gap mellom hvordan audiovisuelle verk konsumeres og hvordan opphavspersoner blir vederlagt – et problem som sannsynligvis bare vil vokse etter hvert som digitale plattformer utvider sin rekkevidde i Europa.
Verdsatt til 141 milliarder euro er den europeiske audiovisuelle sektoren fortsatt en av kontinentets viktigste kulturelle og økonomiske næringer, og omfatter kino, tv og strømmetjenester. Til tross for videre vekst er maktbalansen i markedet i økende grad forskjøvet i favør av ikke-europeiske strømmeaktører, som nå står for 89 % av de ikke-tradisjonelle audiovisuelle inntektene, ifølge nye tall publisert av Society of Audiovisual Authors (SAA).
SAA-rapporten gir en oversikt over det europeiske audiovisuelle markedet, samt vederlag innkrevd av kollektive forvaltningsorganisasjoner som representerer manusforfattere og regissører over hele Europa.
USA-baserte plattformer dominerer nå abonnementbaserte video-on-demand-tjenester og reklamefinansierte tjenester, og tar hoveddelen av inntektene som genereres i disse formatene. Til sammenligning forblir europeiske kringkastere – både offentlige og private – de viktigste oppdragsgiverne for original produksjon, selv om deres innflytelse i det digitale distribusjonsøkosystemet svekkes.
Med andre ord: Europeiske aktører fortsetter å bære mye av den kreative og finansielle risikoen knyttet til originalproduksjon, mens den største delen av veksten i digitale inntekter tilfaller ikke-europeiske selskaper.
Ifølge rapporten fortsetter fragmentert lovgivning i Europa å hindre opphavspersonene i å motta vederlag for bruk av verkene deres i alle markeder, særlig i det digitale. Manusforfattere og regissører er sentrale bidragsytere i den audiovisuelle verdikjeden, men vederlaget deres varierer betydelig avhengig av medium og land.
Innkrevingen knyttet til on-demand- og nettbasert bruk passerte i 2024 for første gang 100 millioner euro. Til tross for denne milepælen utgjør disse inntektene fortsatt bare 13 % av de samlede innkrevingene – et tall som står i skarp kontrast til den sentrale rollen strømming spiller i dagens audiovisuelle konsum.
Analysen antyder at dette misforholdet peker mot et økende gap mellom hvordan audiovisuelle verk konsumeres og hvordan opphavspersoner blir vederlagt – et problem som sannsynligvis bare vil vokse etter hvert som digitale plattformer utvider sin rekkevidde i Europa.