Engangsregissør-syndrom i europeisk kinofilm.

Engangsregissør-syndrom i europeisk kinofilm.

Over 40 prosent av manusforfattere og regissører av europeiske kinofilmer i 2015 lanserte aldri et nytt prosjekt.

Engangsregissør-syndromet er noe vi lenge har kjent på her til lands. Allerede på 1960-tallet konstaterte filmskaper Pål Løkkeberg at han var en del av en generasjon med engangsregissører. Men i europeisk kinofilm er også forfatterne i høyeste grad rammet av dette syndromet.

I en ny undersøkelse utført av The European Audiovisual Observatory kommer det fram at hele 40 prosent av manusforfattere og regissører av europeiske kinofilmer i 2015 lanserte aldri et nytt prosjekt.

I hvert år av den studerte perioden var rundt 50 % av aktive kinofilmregissører i ferd med å regissere sin debutfilm, noe som tyder på en betydelig gjennomtrekk i bransjen. Faktisk fikk 43 % av filmmanusforfatterne og 41 % av filmregissørene i 2015 aldri kreditering for en ny film- eller TV-produksjon i ettertid.

Situasjonen er svært annerledes for TV-/SVOD-fiksjon (tv-kanaler og strømming), der 85 % av manusforfatterne og 91 % av regissørene i 2015 fortsatte å arbeide senere (rapporten er basert på tall fram til 2024 og vil nok måtte justeres litt som følge av forverringen av dramatørken i enkelte territorier i 2025, som her til lands).

Mellom 2015 og 2024 ble det produsert flere kinofilmer enn TV-/SVOD-prosjekter i Europa, men de involverte færre manusforfattere og regissører. Nesten to tredeler av alle manusjobber kom fra TV-/SVOD-fiksjon. TV-/SVOD-jobber var også forholdsmessig fordelt på færre aktive profesjonelle enn filmjobber, noe som innebærer større grad av gjentakelse. Dette resulterer i et svært forskjellig aktivitetsnivå mellom de to innholdskategoriene: mellom 2015 og 2024 arbeidet manusforfattere i gjennomsnitt med 1,5 kinofilmer mot 3,3 TV-/SVOD-filmer eller sesonger.

Bare 11 % av alle manusforfattere og regissører arbeidet både med kinofilm og TV-/SVOD-fiksjonsprosjekter i denne perioden, noe som tyder på at de fleste profesjonelle var spesialiserte. Samtidig har en stor andel (42 %) av TV-/SVOD-fiksjonsregissørene som var aktive i samme periode også regissert minst én kinofilm på et tidspunkt i karrieren.

Mellom 2015 og 2024 regisserte 63 % av kinofilmregissørene kun filmer som de også selv hadde skrevet. Det var relativt få jobber for «rene» manusforfattere: bare 52 % av manusjobbene for kinofilm gikk til forfattere som ikke også regisserte det aktuelle prosjektet. Denne «film d’auteur»-modellen gjelder kun for europeisk produksjon av kinofilm; for TV-/SVOD-fiksjon er rollene som manusforfatter og regissør stort sett adskilt.

Les hele rapporten.

Engangsregissør-syndrom i europeisk kinofilm.

Engangsregissør-syndrom i europeisk kinofilm.

Over 40 prosent av manusforfattere og regissører av europeiske kinofilmer i 2015 lanserte aldri et nytt prosjekt.

Engangsregissør-syndromet er noe vi lenge har kjent på her til lands. Allerede på 1960-tallet konstaterte filmskaper Pål Løkkeberg at han var en del av en generasjon med engangsregissører. Men i europeisk kinofilm er også forfatterne i høyeste grad rammet av dette syndromet.

I en ny undersøkelse utført av The European Audiovisual Observatory kommer det fram at hele 40 prosent av manusforfattere og regissører av europeiske kinofilmer i 2015 lanserte aldri et nytt prosjekt.

I hvert år av den studerte perioden var rundt 50 % av aktive kinofilmregissører i ferd med å regissere sin debutfilm, noe som tyder på en betydelig gjennomtrekk i bransjen. Faktisk fikk 43 % av filmmanusforfatterne og 41 % av filmregissørene i 2015 aldri kreditering for en ny film- eller TV-produksjon i ettertid.

Situasjonen er svært annerledes for TV-/SVOD-fiksjon (tv-kanaler og strømming), der 85 % av manusforfatterne og 91 % av regissørene i 2015 fortsatte å arbeide senere (rapporten er basert på tall fram til 2024 og vil nok måtte justeres litt som følge av forverringen av dramatørken i enkelte territorier i 2025, som her til lands).

Mellom 2015 og 2024 ble det produsert flere kinofilmer enn TV-/SVOD-prosjekter i Europa, men de involverte færre manusforfattere og regissører. Nesten to tredeler av alle manusjobber kom fra TV-/SVOD-fiksjon. TV-/SVOD-jobber var også forholdsmessig fordelt på færre aktive profesjonelle enn filmjobber, noe som innebærer større grad av gjentakelse. Dette resulterer i et svært forskjellig aktivitetsnivå mellom de to innholdskategoriene: mellom 2015 og 2024 arbeidet manusforfattere i gjennomsnitt med 1,5 kinofilmer mot 3,3 TV-/SVOD-filmer eller sesonger.

Bare 11 % av alle manusforfattere og regissører arbeidet både med kinofilm og TV-/SVOD-fiksjonsprosjekter i denne perioden, noe som tyder på at de fleste profesjonelle var spesialiserte. Samtidig har en stor andel (42 %) av TV-/SVOD-fiksjonsregissørene som var aktive i samme periode også regissert minst én kinofilm på et tidspunkt i karrieren.

Mellom 2015 og 2024 regisserte 63 % av kinofilmregissørene kun filmer som de også selv hadde skrevet. Det var relativt få jobber for «rene» manusforfattere: bare 52 % av manusjobbene for kinofilm gikk til forfattere som ikke også regisserte det aktuelle prosjektet. Denne «film d’auteur»-modellen gjelder kun for europeisk produksjon av kinofilm; for TV-/SVOD-fiksjon er rollene som manusforfatter og regissør stort sett adskilt.

Les hele rapporten.

MENY