Den Montreal-baserte regissøren Torill Kove og Mikrofilms Kanskje det var elefanter er valgt ut til Short cuts-programmet på filmfestivalen i Toronto. Det blir den Nord-Amerikanske premieren på filmen.

Filmen er basert på regissør Torill Koves personlige historie. Den handler om familiens reise til Nairobi da Kove var barn; om tre opprørske tenåringsdøtre, en rastløs mor og en far som sliter med poteter, som plutselig befinner seg i det travle Nairobi på 1970-tallet. Det er en leken og kjærlig selvbiografisk hyllest til familie, ungdomsår og minnenes terapeutiske kraft, uansett hvor upålitelige, heter det i omtalen.

Manusforfatter, regissør og animatør Torill Koves første film, Min bestemor strøk kongens skjorter, ble som kjent nominert til Oscar for beste animerte kortfilm i 2000, og Koves store internasjonale gjennombrudd som regissør kom da hun vant Oscar for den animerte kortfilmen Den danske dikteren i 2007. Norske produsenter er nok en gang Lise Fearnley og Tonje Skar Reiersen i Mikrofilm.

Om opprinnelsen til historien sa Kove nylig følgende: 

«Jeg tror alle har minst én viktig historie. Den kan være katastrofal, som en krig, eller romantisk, som å møte livets kjærlighet fordi du forsov deg og måtte legge om på en reise. Kanskje det var elefanter er min historie, og den går slik: Vi var en lykkelig familie og så forlot foreldrene våre oss. Familier som faller fra hverandre er et tema om universelle, menneskelige tilstander. Jeg trekker ingen konklusjoner om hvorfor det skjedde med oss, men jeg tror moren min også hadde en historie, kanskje en som fikk henne til å flykte på lange turer, bo i fjerne land og jage bort elefanter. Uansett hva historien hennes var, lever søstrene mine og jeg med krusningene på godt og vondt .»

Andre norske produksjoner og samproduksjoner i Toronto er Biru Unjárga og Quislings siste dager som norske majoritetsproduksjoner. I tillegg er det samproduksjonene Mr K, No Other Land (dokumentarfilm), Families Like Ours (dramaserie) og Fuck Me (kortfilm)