Hvert år har utvalgte kortfilmer premiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund i programmet «Kort fra Rogaland». Rushprint tok en prat med filmskaperne bak tre vidt forskjellige filmer: «Flow», «Morgenfugl og Murmeldyr – Rydderacet« og «Når lyset svikte».
Foto: Regissør Thomas Mortveit under opptakene til «Når lyset svikte».
«Filmen dykker ned i livets essens gjennom familiedynamikk, aldringsprosessen og den evige strømmen av eksistensielle spørsmål, alt sammenvevd med humor og poesi.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
– Filmen ble til på en bølge av entusiasme etter den forrige filmen More Woman, More Cry. Den ble laget på trøkk, og var mine daglige opplevelser av kropp, psyke, tyngdefall og forfall. Ja, alt som irriterer en gammel kvinne. Produsenten ringte meg og sa: «Nå må vi smi mens jernet er varmt». Jeg var i slutten av 70-årene. Og man vet jo ikke hvor lenge man lever.
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
– Det er spesielt utfordrende å lydlegge stills. Man må skape et nytt univers ved hjelp av lyd. Vi hadde ikke en musiker, og det var et smalt budsjett. Jeg var regissør, fotograf, forfatter og innleser. Og klipper (Terje Paasche) måtte, i tillegg til den digitale klippen, være ordensmann og altmuligmann. Så var lydstudioet i Stavanger. Alt måtte planlegges grundig.
Hva vil du fortelle med denne filmen?
– Et vanskelig spørsmål. For jeg tenker ikke på publikum når jeg er i prosessen. Jeg prøver å synliggjøre mine frustrasjoner: Alt dette som man ikke mestrer, i håp om å nå likesinnede. Å dele med andre – på godt og ondt.
«Mathilde på fem år skal snart få gjester, og far ber henne rydde i lekebilene sine. Men Mathilde vil heller ha billøp på stuegulvet med fantasivennene Morgenfugl og Murmeldyr.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
Anette: Jeg har tidligere laget en film om og utviklet Morgenfugl og Murmeldyr-universet i samarbeid med produksjonsselskapet Mikrofilm. Vi har lenge ønsket å lage en til. Men siden jeg har mest erfaring som animatør og illustratør, manglet jeg en god samarbeidspartner innenfor live action. Heldigvis dukket Johan (Kaos) opp. Ideen rundt Rydderacet ble utviklet fordi vi begge er småbarnsforeldre, og det er kjedelig (og kanskje unødvendig) å rydde hele tiden.
Johan: Det verste som finnes er å skulle få små barn til å gjøre ting de ikke har lyst til. Eller, det verste som finnes er sikkert foreldre som forsøker å få barn til å gjøre ting de ikke har lyst til. Både Annette og jeg har nemlig vært i begge disse rollene. Vi ville lage en film hvor et barn klarer å løse oppgaven på en måte som både er morsom, underholdende, riktig og totalt feil på samme tid. Hvor mye kan vel egentlig gå galt når et barn blir satt til å rydde lekene i stua alene? Svaret er selvfølgelig: Alt!
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
Johan: Den største utfordringen for meg har vært å forstå prosessen med å lage animasjon, og mulighetene og begrensningene det bringer med seg. I en live action-innspilling pakker vi gjerne 20 bilder inn på én dag, og kjører på back-to-back til hele innspillingen er i boks i løpet av så kort tid som mulig. På animasjonssiden bruker vi derimot flere dager per bilde, ofte med flere runder revisjon og feedback underveis. Og man klipper filmen før den er produsert. Regien er ikke så veldig ulik. Men i stedet for å skje mellom to tagninger på ett filmsett, skjer den mellom to uker med nitidig animering.
Annette: I animasjon er det mange usynlige prosesser i forarbeid og underveis som tar tid, og som også bidrar til et tempo som kan virke langsommere. Mens i live action er tempoet mye høyere. Det er en stor teknisk utfordring når live action og animasjon møtes i den samme produksjonen. Men det er også det som er gøy, og som gjør at det skapes et spennende uttrykk!
Hva vil dere fortelle med denne filmen?
Annette: Vi ville lage en actionkomedie for småbarn, med bilrace, eksplosjoner og trusefallskjermer. Men filmen har også en litt mer alvorlig ambisjon: Å fortelle noe om hva som er viktig for barn: At det ikke er et perfekt og ryddig hus, men at det kan være å sette seg ned på gulvet og ha det fint sammen. Det viktigste for oss var å fortelle historien fra et barneperspektiv.
Johan: Mathilde (hovedkarakteren) sier det egentlig best på slutten av filmen selv: «Det viktigste er ikke å være raskest, pappa.» Eller best, ryddigst eller flinkest. Vi har det med å heve skuldrene og prøve så hardt å få livet til å være perfekt, at vi ofte ødelegger mer enn vi fikser. Barna bryr seg ikke om duken er nystrøket eller om det er hybelkaniner under sofaen. Barna bryr seg om lek og moro og foreldre som setter seg ned på gulvet og er til stede.
«En musikkvideo bygd på en historie der en jente skremmes av mørke og destruktive krefter. En marerittaktig historie vevd sammen med performance fra artisten Evig Natt.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
– Vokalisten i Evig Natt, Kirsten Jørgensen, har opplevd søvnparalyse. Søvnparalyse er en tilstand med midlertidig, total eller delvis lammelse av kroppen. I denne tilstanden opplevde hun at en skikkelse kom mot henne. Musikkvideoen er bygd på hennes historie.
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
– Den største utfordringen var undervannscenen. For det første er det veldig krevende av en skuespiller å holde pusten, komme i posisjon og se avslappet ut. For det andre er det utfordrende å gi regi under vann. Foto og regi tok seg vann over hodet – bokstavlig talt. Jeg lå i bunnen av bassenget med dykkerflasker og kamera, og prøvde å vinke og kommunisere – uten hell. Men vi lærte en del underveis og fikk det til.
Hva vil du fortelle med denne filmen?
– Jeg ønsket å lage en episk musikkvideo for Evig Natt: En skummel historie om et barn som opplever traumer, som hun tar med seg i voksen alder. Det er en historie der hovedkarakteren møter sin frykt, og slutter fred med den da hun synker ned i vannet.
«Kort fra Rogaland» er et program under Den norske filmfestivalen i Haugesund som viser film som har tilknytning til regionen, kuratert av Filmkraft. Du kan lese mer om alle filmene her.
Hvert år har utvalgte kortfilmer premiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund i programmet «Kort fra Rogaland». Rushprint tok en prat med filmskaperne bak tre vidt forskjellige filmer: «Flow», «Morgenfugl og Murmeldyr – Rydderacet« og «Når lyset svikte».
Foto: Regissør Thomas Mortveit under opptakene til «Når lyset svikte».
«Filmen dykker ned i livets essens gjennom familiedynamikk, aldringsprosessen og den evige strømmen av eksistensielle spørsmål, alt sammenvevd med humor og poesi.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
– Filmen ble til på en bølge av entusiasme etter den forrige filmen More Woman, More Cry. Den ble laget på trøkk, og var mine daglige opplevelser av kropp, psyke, tyngdefall og forfall. Ja, alt som irriterer en gammel kvinne. Produsenten ringte meg og sa: «Nå må vi smi mens jernet er varmt». Jeg var i slutten av 70-årene. Og man vet jo ikke hvor lenge man lever.
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
– Det er spesielt utfordrende å lydlegge stills. Man må skape et nytt univers ved hjelp av lyd. Vi hadde ikke en musiker, og det var et smalt budsjett. Jeg var regissør, fotograf, forfatter og innleser. Og klipper (Terje Paasche) måtte, i tillegg til den digitale klippen, være ordensmann og altmuligmann. Så var lydstudioet i Stavanger. Alt måtte planlegges grundig.
Hva vil du fortelle med denne filmen?
– Et vanskelig spørsmål. For jeg tenker ikke på publikum når jeg er i prosessen. Jeg prøver å synliggjøre mine frustrasjoner: Alt dette som man ikke mestrer, i håp om å nå likesinnede. Å dele med andre – på godt og ondt.
«Mathilde på fem år skal snart få gjester, og far ber henne rydde i lekebilene sine. Men Mathilde vil heller ha billøp på stuegulvet med fantasivennene Morgenfugl og Murmeldyr.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
Anette: Jeg har tidligere laget en film om og utviklet Morgenfugl og Murmeldyr-universet i samarbeid med produksjonsselskapet Mikrofilm. Vi har lenge ønsket å lage en til. Men siden jeg har mest erfaring som animatør og illustratør, manglet jeg en god samarbeidspartner innenfor live action. Heldigvis dukket Johan (Kaos) opp. Ideen rundt Rydderacet ble utviklet fordi vi begge er småbarnsforeldre, og det er kjedelig (og kanskje unødvendig) å rydde hele tiden.
Johan: Det verste som finnes er å skulle få små barn til å gjøre ting de ikke har lyst til. Eller, det verste som finnes er sikkert foreldre som forsøker å få barn til å gjøre ting de ikke har lyst til. Både Annette og jeg har nemlig vært i begge disse rollene. Vi ville lage en film hvor et barn klarer å løse oppgaven på en måte som både er morsom, underholdende, riktig og totalt feil på samme tid. Hvor mye kan vel egentlig gå galt når et barn blir satt til å rydde lekene i stua alene? Svaret er selvfølgelig: Alt!
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
Johan: Den største utfordringen for meg har vært å forstå prosessen med å lage animasjon, og mulighetene og begrensningene det bringer med seg. I en live action-innspilling pakker vi gjerne 20 bilder inn på én dag, og kjører på back-to-back til hele innspillingen er i boks i løpet av så kort tid som mulig. På animasjonssiden bruker vi derimot flere dager per bilde, ofte med flere runder revisjon og feedback underveis. Og man klipper filmen før den er produsert. Regien er ikke så veldig ulik. Men i stedet for å skje mellom to tagninger på ett filmsett, skjer den mellom to uker med nitidig animering.
Annette: I animasjon er det mange usynlige prosesser i forarbeid og underveis som tar tid, og som også bidrar til et tempo som kan virke langsommere. Mens i live action er tempoet mye høyere. Det er en stor teknisk utfordring når live action og animasjon møtes i den samme produksjonen. Men det er også det som er gøy, og som gjør at det skapes et spennende uttrykk!
Hva vil dere fortelle med denne filmen?
Annette: Vi ville lage en actionkomedie for småbarn, med bilrace, eksplosjoner og trusefallskjermer. Men filmen har også en litt mer alvorlig ambisjon: Å fortelle noe om hva som er viktig for barn: At det ikke er et perfekt og ryddig hus, men at det kan være å sette seg ned på gulvet og ha det fint sammen. Det viktigste for oss var å fortelle historien fra et barneperspektiv.
Johan: Mathilde (hovedkarakteren) sier det egentlig best på slutten av filmen selv: «Det viktigste er ikke å være raskest, pappa.» Eller best, ryddigst eller flinkest. Vi har det med å heve skuldrene og prøve så hardt å få livet til å være perfekt, at vi ofte ødelegger mer enn vi fikser. Barna bryr seg ikke om duken er nystrøket eller om det er hybelkaniner under sofaen. Barna bryr seg om lek og moro og foreldre som setter seg ned på gulvet og er til stede.
«En musikkvideo bygd på en historie der en jente skremmes av mørke og destruktive krefter. En marerittaktig historie vevd sammen med performance fra artisten Evig Natt.»
Hvordan oppsto ideen til filmen?
– Vokalisten i Evig Natt, Kirsten Jørgensen, har opplevd søvnparalyse. Søvnparalyse er en tilstand med midlertidig, total eller delvis lammelse av kroppen. I denne tilstanden opplevde hun at en skikkelse kom mot henne. Musikkvideoen er bygd på hennes historie.
Hva var den største utfordringen ved å lage filmen?
– Den største utfordringen var undervannscenen. For det første er det veldig krevende av en skuespiller å holde pusten, komme i posisjon og se avslappet ut. For det andre er det utfordrende å gi regi under vann. Foto og regi tok seg vann over hodet – bokstavlig talt. Jeg lå i bunnen av bassenget med dykkerflasker og kamera, og prøvde å vinke og kommunisere – uten hell. Men vi lærte en del underveis og fikk det til.
Hva vil du fortelle med denne filmen?
– Jeg ønsket å lage en episk musikkvideo for Evig Natt: En skummel historie om et barn som opplever traumer, som hun tar med seg i voksen alder. Det er en historie der hovedkarakteren møter sin frykt, og slutter fred med den da hun synker ned i vannet.
«Kort fra Rogaland» er et program under Den norske filmfestivalen i Haugesund som viser film som har tilknytning til regionen, kuratert av Filmkraft. Du kan lese mer om alle filmene her.
