Den amerikanske kinobransjen har nå satt en prislapp på hva filmstreiken har kostet dem. For norske kinoer ligger tapene i hovedsak lenger fram i tid, forteller Espen L. Pedersen i Film & Kino.
Anbefalt
Streikens omkostninger for kinoene.
Foto: «Dune: Part Two» – en av filmene kinoene nå håper på.
Etter seks måneder med streik – først blant forfatterne, deretter skuespillerne – begynner den amerikanske kinobransjen nå å gjøre opp status. For forfatterne og skuespillerne har den krevende streiken ført til en etterlengtet oppjustering av lønnsnivå og innføring av nye former for kompensasjon som følge av strømmeaktørenes inntog. For kinobransjen har det ikke overraskende vært opplevd som et tapsprosjekt de ennå ikke ser den fulle rekkevidden av.
Ifølge Indiewire har mangelen på en rekke storfilmer og annen ferskvare kostet kinoene et sted mellom 400 og 600 millioner dollar. Uten Barbeheimer og Taylor Swift-filmen kunne tapet blitt betydelig verre.
Bransjen håper likevel på å nå sine mål om 9 milliarder dollar i samlet omsetning i USA alene. Men drømmen om å vende tilbake til 2019-nivå på inntektssiden, forblir en illusjon. Utsettelsen av en rekke filmer skyver de inntektene langt fram.
Norske kinoer hadde også regnet med inntekter fra mange av de samme filmene. Men å anslå tapet av inntekter for de norske kinoene på streiken, er litt mer komplisert, forteller Espen L. Pedersen, administrerende direktør i Film & Kino til Rushprint.
– Det er nok vanskeligere å anslå her i Norge da vi har et sterkt innslag av norsk film gjennom årene som ikke er konstant, samtidig som vi også viser filmer fra en bredere del av verden. Ser vi på de to foregående månedene er nedgangen i besøket fra 2022 til 2023 på ca 250.000 solgte billetter, og i samme periode er nedgangen på Norske kinofilmer ca 400.000 færre solgte billetter. Enkelte titler som Dune: Part Two er jo flyttet fra denne høsten og over til starten av 2024, men det ser ikke ut til at det hittil har slått så mye ut for norske kinoer.
Tapene for Norske kinoer er nok som det også vises til i artikkelen hos IndieWire i hovedsak foran oss, mener han.
– Jeg tenker da på filmer som vi nå ser flyttes fra 2024 til 2025 grunnet forsinkede innspillinger, slik som Mission: Impossible – Dead Reckoning Part Two og ikke minst en rekke Disneyfilmer som var planlagt lansert i 2024.
Han er likevel optimistisk, selv om et fenomen som Barbenheimer neppe vil kunne løfte neste kinosommer.
– Det som er gledelig er at det allikevel kommer mange gode filmer til Norske kinolerreter i 2024, dog kanskje ikke like stort som Barbenheimer.
Jesse Armstrong – om veien fra «Succession» til «Mountainhead».
Skuespillerpodden: Hvordan spille i antikkens teater?
Tomme ord om mangfold i Cannes?
Streikens omkostninger for kinoene.
Den amerikanske kinobransjen har nå satt en prislapp på hva filmstreiken har kostet dem. For norske kinoer ligger tapene i hovedsak lenger fram i tid, forteller Espen L. Pedersen i Film & Kino.
Foto: «Dune: Part Two» – en av filmene kinoene nå håper på.
Etter seks måneder med streik – først blant forfatterne, deretter skuespillerne – begynner den amerikanske kinobransjen nå å gjøre opp status. For forfatterne og skuespillerne har den krevende streiken ført til en etterlengtet oppjustering av lønnsnivå og innføring av nye former for kompensasjon som følge av strømmeaktørenes inntog. For kinobransjen har det ikke overraskende vært opplevd som et tapsprosjekt de ennå ikke ser den fulle rekkevidden av.
Ifølge Indiewire har mangelen på en rekke storfilmer og annen ferskvare kostet kinoene et sted mellom 400 og 600 millioner dollar. Uten Barbeheimer og Taylor Swift-filmen kunne tapet blitt betydelig verre.
Bransjen håper likevel på å nå sine mål om 9 milliarder dollar i samlet omsetning i USA alene. Men drømmen om å vende tilbake til 2019-nivå på inntektssiden, forblir en illusjon. Utsettelsen av en rekke filmer skyver de inntektene langt fram.
Norske kinoer hadde også regnet med inntekter fra mange av de samme filmene. Men å anslå tapet av inntekter for de norske kinoene på streiken, er litt mer komplisert, forteller Espen L. Pedersen, administrerende direktør i Film & Kino til Rushprint.
– Det er nok vanskeligere å anslå her i Norge da vi har et sterkt innslag av norsk film gjennom årene som ikke er konstant, samtidig som vi også viser filmer fra en bredere del av verden. Ser vi på de to foregående månedene er nedgangen i besøket fra 2022 til 2023 på ca 250.000 solgte billetter, og i samme periode er nedgangen på Norske kinofilmer ca 400.000 færre solgte billetter. Enkelte titler som Dune: Part Two er jo flyttet fra denne høsten og over til starten av 2024, men det ser ikke ut til at det hittil har slått så mye ut for norske kinoer.
Tapene for Norske kinoer er nok som det også vises til i artikkelen hos IndieWire i hovedsak foran oss, mener han.
– Jeg tenker da på filmer som vi nå ser flyttes fra 2024 til 2025 grunnet forsinkede innspillinger, slik som Mission: Impossible – Dead Reckoning Part Two og ikke minst en rekke Disneyfilmer som var planlagt lansert i 2024.
Han er likevel optimistisk, selv om et fenomen som Barbenheimer neppe vil kunne løfte neste kinosommer.
– Det som er gledelig er at det allikevel kommer mange gode filmer til Norske kinolerreter i 2024, dog kanskje ikke like stort som Barbenheimer.
Les også
- Jesse Armstrong – om veien fra «Succession» til «Mountainhead».
- – Festivalene må beskyttes for å bevare sin uavhengighet.
- Joachim Triers «Affeksjonsverdi» får ovasjoner og kritikerros i Cannes.
- Skuespillerpodden: Hvordan spille i antikkens teater?
- Tomme ord om mangfold i Cannes?
- Enda en locationpris til Frøya.
- De første høydepunktene fra Cannes.
- Dag Johan Haugerud blir juryleder i Venezia.
- Intenst og virkelighetsnært om vår tids filleproletariat.
- Danskene vil gjenopplive Dogmefilmen.