Omstendighetene rundt mordet på den iranske filmskaperen Dariush Mehrjui og hans hustru er fortsatt uklare. Men Mehrjui var en kritiker av iranske myndigheter og familien hadde mottatt trusler, forteller Ali Parandian i Cinema Tehran, Oslo. Han planlegger nå en minnestund for filmskaperen på neste arrangement.
Foto: fra Cinema Tehran Oslo sin planlagte minnestund.
En av Irans mest prominente filmskapere Dariush Mehrjui ble lørdag funnet myrdet sammen med sin hustru Vahideh Mohammadifar i deres hjem nær Teheran. Det melder iranske myndigheter. De ble utsatt for en rekke knivstikk med døden til følge, heter det i beskrivelsen fra myndighetene. Innen mordene fant sted hadde hustruen Mohammadifar, som er manusforfatter, mottatt trusler og fortalt om innbrudd i hjemmet deres.
Det var datteren som fant foreldrene døde da hun kom for å spise middag med dem. Politimyndighetene kunne ikke finne noen tegn på innbrudd eller annen fysisk skade, men kunne melde om at det er gjort funn som kan settes i forbindelse med den eller de som utførte mordene.
– Det iranske filmmiljøet er i sjokk og sorg, forteller Ali Parandian. Han leder den iransk-norske filmklubben Cinema Tehran, Oslo, som nå planlegger en minnestund på førstkommende arrangement torsdag 19. oktober på Cinemateket i Oslo.
– Våre tanker og bønner går til Mehrjui, hans kone og manusforfatter Vahideh Mohammadifar, deres familie og alle pårørende.
Den 83 år gamle filmskaperen var ofte forbundet med den iranske «nybølgefilmen». Hans gjennombruddsfilm i vesten, The Cow (1969) var en av bevegelsens første sentrale filmverk. Deretter fulgte en rekke høyt ansette filmer, deriblant Mr Gullible and The Cycle, før han forlot Iran i kjølvannet av den iranske kulturrevolusjonen i 1979. Etter et opphold i Frankrike vendte han tilbake til Iran på slutten av 1980-tallet og regisserte en rekke populære kinofilmer, flere av dem mørke og underfundige komedier.
Parandian fremhever Mehrjui som en av den iranske filmens virkelige banebrytende storheter.
– Mehrjui var på lik linje med Farrokhzad den viktigste grunnen til at iransk film og nybølge fikk fart under vingene. Han inspirerte og banet vei for en hel generasjon filmskapere og han var aktiv helt frem til han ble myrdet.
Den iranske kulturministeren sier i en pressemelding at Mehrjui var en av pionerene innen iransk film som har skapt evigvarende filmkunst. Men iranske myndigheter har ikke vært like positive til filmskaperen mens han var i live. Som så mange iranske filmskapere møtte han sensur i hjemlandet og fikk ofte bare vist filmene på internasjonale festivaler, om de i det hele tatt slapp ut.
Parandian mener at vi skal ta den informasjonen som nå kommer fra iranske myndigheter med noen klyper salt.
– Du kan ikke forvente at en etterforskning utført av et fascistisk regime kan være sannferdig. Mehrjui kritiserte regimet helt åpenlyst i en nylig video for å sensurere ham og holde tilbake en ny film han hadde jobbet med i tre år. De hadde også konfiskert annet materiale. Han og familien var blitt truet flere ganger foran sin egen dør. Dette er ikke tilfeldig. Måten og brutaliteten i mordene minner oss iranere om kjedemordene det fascistiske regimet bedrev med på 1980- og 90-tallet.
Mehrjui var influert av modernister som Michelangelo Antonioni og Ingmar Bergman. «Jeg lager ikke direkte politiske filmer som fremmer et bestemt syn på verden», uttalte han. «Men alt er politisk». For ham var film som poesi og han var opptatt av at kunsten aldri må la seg misbruke av propaganda.
Det blir minnestund på førstkommende CINEMA TEHRAN, OSLO-arrangement torsdag 19. oktober på Cinemateket i Oslo.
Omstendighetene rundt mordet på den iranske filmskaperen Dariush Mehrjui og hans hustru er fortsatt uklare. Men Mehrjui var en kritiker av iranske myndigheter og familien hadde mottatt trusler, forteller Ali Parandian i Cinema Tehran, Oslo. Han planlegger nå en minnestund for filmskaperen på neste arrangement.
Foto: fra Cinema Tehran Oslo sin planlagte minnestund.
En av Irans mest prominente filmskapere Dariush Mehrjui ble lørdag funnet myrdet sammen med sin hustru Vahideh Mohammadifar i deres hjem nær Teheran. Det melder iranske myndigheter. De ble utsatt for en rekke knivstikk med døden til følge, heter det i beskrivelsen fra myndighetene. Innen mordene fant sted hadde hustruen Mohammadifar, som er manusforfatter, mottatt trusler og fortalt om innbrudd i hjemmet deres.
Det var datteren som fant foreldrene døde da hun kom for å spise middag med dem. Politimyndighetene kunne ikke finne noen tegn på innbrudd eller annen fysisk skade, men kunne melde om at det er gjort funn som kan settes i forbindelse med den eller de som utførte mordene.
– Det iranske filmmiljøet er i sjokk og sorg, forteller Ali Parandian. Han leder den iransk-norske filmklubben Cinema Tehran, Oslo, som nå planlegger en minnestund på førstkommende arrangement torsdag 19. oktober på Cinemateket i Oslo.
– Våre tanker og bønner går til Mehrjui, hans kone og manusforfatter Vahideh Mohammadifar, deres familie og alle pårørende.
Den 83 år gamle filmskaperen var ofte forbundet med den iranske «nybølgefilmen». Hans gjennombruddsfilm i vesten, The Cow (1969) var en av bevegelsens første sentrale filmverk. Deretter fulgte en rekke høyt ansette filmer, deriblant Mr Gullible and The Cycle, før han forlot Iran i kjølvannet av den iranske kulturrevolusjonen i 1979. Etter et opphold i Frankrike vendte han tilbake til Iran på slutten av 1980-tallet og regisserte en rekke populære kinofilmer, flere av dem mørke og underfundige komedier.
Parandian fremhever Mehrjui som en av den iranske filmens virkelige banebrytende storheter.
– Mehrjui var på lik linje med Farrokhzad den viktigste grunnen til at iransk film og nybølge fikk fart under vingene. Han inspirerte og banet vei for en hel generasjon filmskapere og han var aktiv helt frem til han ble myrdet.
Den iranske kulturministeren sier i en pressemelding at Mehrjui var en av pionerene innen iransk film som har skapt evigvarende filmkunst. Men iranske myndigheter har ikke vært like positive til filmskaperen mens han var i live. Som så mange iranske filmskapere møtte han sensur i hjemlandet og fikk ofte bare vist filmene på internasjonale festivaler, om de i det hele tatt slapp ut.
Parandian mener at vi skal ta den informasjonen som nå kommer fra iranske myndigheter med noen klyper salt.
– Du kan ikke forvente at en etterforskning utført av et fascistisk regime kan være sannferdig. Mehrjui kritiserte regimet helt åpenlyst i en nylig video for å sensurere ham og holde tilbake en ny film han hadde jobbet med i tre år. De hadde også konfiskert annet materiale. Han og familien var blitt truet flere ganger foran sin egen dør. Dette er ikke tilfeldig. Måten og brutaliteten i mordene minner oss iranere om kjedemordene det fascistiske regimet bedrev med på 1980- og 90-tallet.
Mehrjui var influert av modernister som Michelangelo Antonioni og Ingmar Bergman. «Jeg lager ikke direkte politiske filmer som fremmer et bestemt syn på verden», uttalte han. «Men alt er politisk». For ham var film som poesi og han var opptatt av at kunsten aldri må la seg misbruke av propaganda.
Det blir minnestund på førstkommende CINEMA TEHRAN, OSLO-arrangement torsdag 19. oktober på Cinemateket i Oslo.
