Foto: «Den brysomme mannen» – en av Platekompaniets etterspurte titler.

– Folk har drevet og kasta alt de eier av film i håp om at alt skulle bli så mye enklere i den digitale verden, og nå innser de at alle titlene de elsker og savner ikke lenger er tilgjengelig noe sted. Tenk så mye norsk filmhistorie som har havna på dynga, sier Christer Falck i en pressemelding på vegne av satsingen som skal realiseres gjennom folkefinansiering.

Falck har lenge vært en forkjemper for fysisk format og ga for noen år siden ut «Norske albumklassikere». Prosjektet engasjerte over 20.000 mennesker, med 500 fysiske utgivelser. Den norske filmarven skal gis et krafttak i form av tilsvarende folkefinansiering, kalt «Norske filmklassikere», med Platekompaniet på laget.

– Både Platekompaniet og jeg kommer fra musikken, og man kan si hva man vil om strømmetjenestene der, men at det er oversiktlig er det i alle fall ingen tvil om. Men film? Å pløye seg gjennom Netflix, HBO, Viaplay, Disney og Amazon, kun for å finne ut at filmen du vil se ikke er tilgjengelig … det er et mareritt. Gode filmer bør stå i en samling i stua, på lik linje med gode bøker og plater, sier Falck.

Platekompaniet ved daglig leder, Rolf Presthus, ser på samarbeidet som naturlig.

– Dette samarbeidet er på mange måter ideelt for oss som er fysiske i hele vår kjerne. Platekompaniet har alltid vært opptatt av å ta det norske markedet på alvor, og med det forplikte oss til å være sterke på norsk innhold. 

Et vesentlig ledd ved «Norske filmklassikere» blir restaureringen. 

– Nå henter vi frem gamle filmskatter og gjør denne jobben én gang for all fremtid på det foretrukne formatet i markedet, og i så høy kvalitet som mulig. Vi har aldri forsøkt oss på folkefinansiering før, men vi liker at modellen setter folket selv i kuratorsetet, sier Presthus. 

Før sommeren gjennomførte Platekompaniet en offentlig avstemning for å kåre kundenes norske filmfavoritter. Produktsjef for film, Erik Salvesen, har følgende funn å vise til:

– At Flåklypa Grand Prix havnet på førsteplass var ikke akkurat så overraskende, men det var noen jokere der som tyder på bredde og spesiell interesse, som for eksempel Vibeke Idsøes familieeventyr Jakten på nyresteinen og Jens Liens absurde 2000-tallskomedie Den brysomme mannen.

Salvesen kan videre avsløre at blant deres mest etterspurte filmer er titler som Elling (2001) og Leif Juster-komedien Den Forsvundne Pølsemaker (1941), men også Wam og Vennerøds Bryllupsfesten (1989) og familie-skrekk-satiren, Lille Frøken Norge (2003). «Til felles for alle, er elementet av nostalgi».  

Falck med Platekompaniet er i dialog med flere støttespillere og mulige samarbeidspartnere. 

– Inntrykket vårt så langt er at filmbransjen tar imot dette med åpne armer, og vi sitter på flere spennende planer og ideer som springer ut av det opprinnelige initiativet, forteller Falck. 

I første omgang skal konseptet lanseres og den første runden med folkefinansiering settes i gang. 

Falck, Presthus og Salvesen ser stort potensiale i at «det norske folk gis definisjonsmakta», og de håper på bred oppslutning nå som prosjektet starter fra og med torsdag 7. september. 

– Målet er å avle frem et nasjonalt engasjement, der både de spesielt interesserte, og unge så vel som gamle, skal få være med på lasset, og få favorittfilmene sine rett hjem i stua. Dette er folkets filmarv; hvis ikke vi kan ta eierskap til den, hvem skal gjøre det da, sier Falck.