Den danske regjeringen vil flytte spillordningen i Det danske filminstituttet over i et eget spillinstitutt.

Foto: fra den danske spillsuksessen «Hitman».
Det er i den danske regjeringens kommende finanslov at regjeringen nå varsler at den ønsker å etablere et selvstendig institutt for spillutvikling.
Kulturminister Jakob Engel-Schmidt vil sette av 34 millioner kroner til det nye instituttet de neste fire årene.
En undersøkelse foretatt av DFI viser at 41 prosent av de voksne i Danmark spiller digitale spill daglig. Selv om de unge spiller mest, er det hele 18 prosent av de over 75 som også spiller daglig eller nesten daglig.
De siste årene har Danmark blitt en viktig spillnasjon, om vi skal tro filmtidsskriftet Ekko: Med eksportsuksesser som leiemorderspillet Hitman og plattformspillet Limbo har omsetningen på få år økt til over tre milliarder. Til sammenlikning var den norske spillbransjens omsetning på 600 millioner kroner i 2022.
I skrivende stund er Danmarks eneste støtteordning for spill DFIs spillordning som deler ut cirka ti til tolv millioner kroner om året. Det er for eksempel bare en tiendedel av hva teatrene får i offentlig tilskudd.
Både den danske produsentforeningen og spillforskere har lenge etterspurt et spillinstitutt.
”Dette vitner om at det er en vilje til å modernisere kulturpolitikken i Danmark», sier produsentforeningens visedirektør Charlotte Enevoldsen i en pressemelding.
”Det er også en stor anerkjennelse av spillbransjen som i mange år har bedt om større politisk oppbacking og bedre rammevilkår”.
I Norge er det så vidt vi vet ingen liknende planer om å flytte spillordningen over i et selvstendig institutt. Men det er ingen hemmelighet at spillbransjen ønsker en større andel av de samlede kulturmidlene. I 2022 var det totalt satt av 54 millioner til NFIs tilskuddsordninger som retter seg spesielt mot spill. Dette inkluderer blant annet tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill.
Foto: fra den danske spillsuksessen «Hitman».
Det er i den danske regjeringens kommende finanslov at regjeringen nå varsler at den ønsker å etablere et selvstendig institutt for spillutvikling.
Kulturminister Jakob Engel-Schmidt vil sette av 34 millioner kroner til det nye instituttet de neste fire årene.
En undersøkelse foretatt av DFI viser at 41 prosent av de voksne i Danmark spiller digitale spill daglig. Selv om de unge spiller mest, er det hele 18 prosent av de over 75 som også spiller daglig eller nesten daglig.
De siste årene har Danmark blitt en viktig spillnasjon, om vi skal tro filmtidsskriftet Ekko: Med eksportsuksesser som leiemorderspillet Hitman og plattformspillet Limbo har omsetningen på få år økt til over tre milliarder. Til sammenlikning var den norske spillbransjens omsetning på 600 millioner kroner i 2022.
I skrivende stund er Danmarks eneste støtteordning for spill DFIs spillordning som deler ut cirka ti til tolv millioner kroner om året. Det er for eksempel bare en tiendedel av hva teatrene får i offentlig tilskudd.
Både den danske produsentforeningen og spillforskere har lenge etterspurt et spillinstitutt.
”Dette vitner om at det er en vilje til å modernisere kulturpolitikken i Danmark», sier produsentforeningens visedirektør Charlotte Enevoldsen i en pressemelding.
”Det er også en stor anerkjennelse av spillbransjen som i mange år har bedt om større politisk oppbacking og bedre rammevilkår”.
I Norge er det så vidt vi vet ingen liknende planer om å flytte spillordningen over i et selvstendig institutt. Men det er ingen hemmelighet at spillbransjen ønsker en større andel av de samlede kulturmidlene. I 2022 var det totalt satt av 54 millioner til NFIs tilskuddsordninger som retter seg spesielt mot spill. Dette inkluderer blant annet tilskudd til utvikling, lansering og formidling av dataspill.