Oppfølgerfilmene er på vikende front.

Oppfølgerfilmene er på vikende front.

Oppfølgerfilmene sliter med å engasjere kinopublikummet som før. Likevel troner de øverst på norske kinoer, enn så lenge. Men kanskje kan Barbie og Oppenheimer endre på det?

Den norske kinotoppen ser ut som den har pleid å gjøre ved disse tider: blant de ti mest sette dominerer oppfølgerfilmer og filmer basert på etablerte merkevarer innen underholdning for hele familien. Men ingen av filmene kan så langt vise til besøkstall som gjør at kinoene kan hente fram de store superlativene om at «vi er tilbake» til normalen fra før pandemien.

Verken Spiderman, Indiana Jones, Elemental eller Den lille havfruen har kunnet mobilisere det helt store publikummet. Besøkstallene er ganske gode, men heller ikke mer. Det har vært stilt store forventninger til den siste Mission Impossible-filmen som forrige uke inntok kinotoppen og denne uken har rundet over 115 000 besøkende. Det er godt, men ikke godt nok, om vi skal tro internasjonale bransjeanalytikere. De viser til hvordan den forrige filmen fra Tom Cruise, Top Gun Maverick, nærmest på egen hånd reddet fjorårets kinosommer.

Det er kanskje derfor forventningene til den siste Mission Impossible-filmen har vært…vel, mission impossible? Top Gun Maverick traff det godt voksne kinopublikummet og deres nostalgiske følelser overfor originalen på en måte vi ikke kan forvente at den den sjuende MI-filmen kan gjøre.

Det er tydelig at kinopublikummet ønsker å se noe nytt. Den dalende besøkskurven på kinoer over hele den vestlige verden handler kanskje ikke bare om at publikum tar seg tid med å vende tilbake etter pandemien, men også om at de venter på noe nytt – det som «alle snakker om». Hollywoodstudioene har vært så besatt av å lage oppfølgere og serier for barn og unge at de nesten har glemt kvalitetsfilmer for voksne.

Muligens kan Oppenheimer og Barbie bidra til å gjenopprette noe av denne ubalansen når de har premiere neste uke. Det populære memet Barbenheimer er ikke bare resultat av sosiale mediers uforutsigbare og bisarre logikk, men også, tror vi, en nysgjerrighet overfor to kinofilmer som lover noe utenom det vanlige. Det gjenstår å se om nettopp disse to filmene vil bli de storfilmene kinosjefene drømmer om. Oppenheimer er sannsynligvis for mørk til å kunne innfri de helt store forventningene, om at det skal bli sommerens storfilm. Barbie er virkelig en dark horse, en film som kan gå i flere retninger – både som kultfilm og et større mainstreamfenomen.

Og de norske filmene? Kanskje gjør de klokt i å skygge banen i sommermånedene. Den eneste norske blant de ti mest sette er selvsagt også en oppfølgerfilm basert på en etablert merkevare. Karsten og Petra – Gullringen fra Atlantis har rundet 50 000 besøkende etter en drøy måned på kino.

Oppfølgerfilmene er på vikende front.

Oppfølgerfilmene er på vikende front.

Oppfølgerfilmene sliter med å engasjere kinopublikummet som før. Likevel troner de øverst på norske kinoer, enn så lenge. Men kanskje kan Barbie og Oppenheimer endre på det?

Den norske kinotoppen ser ut som den har pleid å gjøre ved disse tider: blant de ti mest sette dominerer oppfølgerfilmer og filmer basert på etablerte merkevarer innen underholdning for hele familien. Men ingen av filmene kan så langt vise til besøkstall som gjør at kinoene kan hente fram de store superlativene om at «vi er tilbake» til normalen fra før pandemien.

Verken Spiderman, Indiana Jones, Elemental eller Den lille havfruen har kunnet mobilisere det helt store publikummet. Besøkstallene er ganske gode, men heller ikke mer. Det har vært stilt store forventninger til den siste Mission Impossible-filmen som forrige uke inntok kinotoppen og denne uken har rundet over 115 000 besøkende. Det er godt, men ikke godt nok, om vi skal tro internasjonale bransjeanalytikere. De viser til hvordan den forrige filmen fra Tom Cruise, Top Gun Maverick, nærmest på egen hånd reddet fjorårets kinosommer.

Det er kanskje derfor forventningene til den siste Mission Impossible-filmen har vært…vel, mission impossible? Top Gun Maverick traff det godt voksne kinopublikummet og deres nostalgiske følelser overfor originalen på en måte vi ikke kan forvente at den den sjuende MI-filmen kan gjøre.

Det er tydelig at kinopublikummet ønsker å se noe nytt. Den dalende besøkskurven på kinoer over hele den vestlige verden handler kanskje ikke bare om at publikum tar seg tid med å vende tilbake etter pandemien, men også om at de venter på noe nytt – det som «alle snakker om». Hollywoodstudioene har vært så besatt av å lage oppfølgere og serier for barn og unge at de nesten har glemt kvalitetsfilmer for voksne.

Muligens kan Oppenheimer og Barbie bidra til å gjenopprette noe av denne ubalansen når de har premiere neste uke. Det populære memet Barbenheimer er ikke bare resultat av sosiale mediers uforutsigbare og bisarre logikk, men også, tror vi, en nysgjerrighet overfor to kinofilmer som lover noe utenom det vanlige. Det gjenstår å se om nettopp disse to filmene vil bli de storfilmene kinosjefene drømmer om. Oppenheimer er sannsynligvis for mørk til å kunne innfri de helt store forventningene, om at det skal bli sommerens storfilm. Barbie er virkelig en dark horse, en film som kan gå i flere retninger – både som kultfilm og et større mainstreamfenomen.

Og de norske filmene? Kanskje gjør de klokt i å skygge banen i sommermånedene. Den eneste norske blant de ti mest sette er selvsagt også en oppfølgerfilm basert på en etablert merkevare. Karsten og Petra – Gullringen fra Atlantis har rundet 50 000 besøkende etter en drøy måned på kino.

MENY