Filmlivet savner en sterkere fronting av kunst på filmkunstens egne premisser og mer prekære bransjepolitiske utfordringer. Vil den nye ministeren kunne gi dem det?
Anbefalt
Vil Lubna Jaffery våge å bruke K-ordet?
Lubna Jaffery (Ap) ble i dag utnevnt til kulturminister i statsråd. Hun er allerede i gang med å sette sammen den politiske staben i kultur- og likestillingsdepartementet, melder NRK.
Jaffery sitter i dag på Stortinget, som medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor hun er fast møtende vararepresentant for arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen. Hun er tidligere arbeidsbyråd i Bergen, tidligere fungerende byrådsleder og var statssekretær i Kulturdepartementet fra 2009-2012.
Denne siste kjensgjerningen tyder på at det ikke er noen novise som inntar statsrådstaburetten innenfor det minste departementet. Men hva hun står for kulturpolitisk, hva slags kjepphester hun har, vet vi ikke. Det er sjelden at kulturlivet har fått ministre som både er tunge maktpolitikere og har bred kunnskap om hvordan kulturlivet er skrudd sammen. Trond Giske og Anette Trettebergstuen har tilhørt denne relativt sjeldne kategorien kulturministre. Det er vanskeligere å plassere Jaffery.
Det var store forventninger til Trettebergstuen da hun ble minister. Hun hadde gjennom mange år vært Arbeiderpartiets fremste medie- og kulturpolitiske talsperson og ble godt kjent med filmbransjen og de utfordringene den står overfor. Men mange i kunst- og kulturlivet ble skuffet over det forrige statsbudsjettet, også mange i filmbransjen.
Selv om filmen ikke ble utsatt for vesentlige kutt, opplevde mange at ministeren var mest opptatt av likestilling og minoritetenes plass. Bransjen anerkjenner at sistnevnte er viktige spørsmål, men oppfatter at filmkunsten og andre spørsmål har havnet mer i baksetet. Bransjen har også etterspurt en større dynamikk i behandlingen av bransjepolitiske utfordringer som strømmetjenestenes rolle og bidrag og innføringen av en mer konkurransedyktig insentivordning (les mer om det her).
Mye tyder på at Jaffery vil fortsette på den kursen Trettebergstuen staket ut med en hovedvekt på likestilling og minoriteters representasjon. Det er tross alt et departement for nettopp likestilling. Og mye tyder på, som Elisabeth Sjaastad er inne på i sin reaksjon på Trettebergstuens avgang, at det kan komme til å ta tid å få tilbake et momentum for filmpolitikken.
Vil Lubna Jaffery våge å bruke K-ordet?
Filmlivet savner en sterkere fronting av kunst på filmkunstens egne premisser og mer prekære bransjepolitiske utfordringer. Vil den nye ministeren kunne gi dem det?
Lubna Jaffery (Ap) ble i dag utnevnt til kulturminister i statsråd. Hun er allerede i gang med å sette sammen den politiske staben i kultur- og likestillingsdepartementet, melder NRK.
Jaffery sitter i dag på Stortinget, som medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor hun er fast møtende vararepresentant for arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen. Hun er tidligere arbeidsbyråd i Bergen, tidligere fungerende byrådsleder og var statssekretær i Kulturdepartementet fra 2009-2012.
Denne siste kjensgjerningen tyder på at det ikke er noen novise som inntar statsrådstaburetten innenfor det minste departementet. Men hva hun står for kulturpolitisk, hva slags kjepphester hun har, vet vi ikke. Det er sjelden at kulturlivet har fått ministre som både er tunge maktpolitikere og har bred kunnskap om hvordan kulturlivet er skrudd sammen. Trond Giske og Anette Trettebergstuen har tilhørt denne relativt sjeldne kategorien kulturministre. Det er vanskeligere å plassere Jaffery.
Det var store forventninger til Trettebergstuen da hun ble minister. Hun hadde gjennom mange år vært Arbeiderpartiets fremste medie- og kulturpolitiske talsperson og ble godt kjent med filmbransjen og de utfordringene den står overfor. Men mange i kunst- og kulturlivet ble skuffet over det forrige statsbudsjettet, også mange i filmbransjen.
Selv om filmen ikke ble utsatt for vesentlige kutt, opplevde mange at ministeren var mest opptatt av likestilling og minoritetenes plass. Bransjen anerkjenner at sistnevnte er viktige spørsmål, men oppfatter at filmkunsten og andre spørsmål har havnet mer i baksetet. Bransjen har også etterspurt en større dynamikk i behandlingen av bransjepolitiske utfordringer som strømmetjenestenes rolle og bidrag og innføringen av en mer konkurransedyktig insentivordning (les mer om det her).
Mye tyder på at Jaffery vil fortsette på den kursen Trettebergstuen staket ut med en hovedvekt på likestilling og minoriteters representasjon. Det er tross alt et departement for nettopp likestilling. Og mye tyder på, som Elisabeth Sjaastad er inne på i sin reaksjon på Trettebergstuens avgang, at det kan komme til å ta tid å få tilbake et momentum for filmpolitikken.
Les også
- «Tre fedre» og andre norske dokumentarer i Thessaloniki.
- Stumfilm-konsert tar oppgjør med Hamsun.
- Differ Media lager film om NAV-skandalen.
- – Folk ser verdien av at det lages film i hele landet.
- Planlegger oppfølger til «Tottori!».
- De sinte mennene bryter ut av fiksjonen.
- Hvorfor får også gode søknader avslag?
- Familiegjenforening i dødsboet. (+)
- «Elskling» tildeles Filmkritikerprisen
- – Jeg ville hacke folks forhold til eventyret. (+)