Filmskaperen Jan Knutzen fylte 80 år denne uken. I en serie på Cinemateket kan man se fire av filmene hans, samt en ny portrettfilm av den særegne kunstneren.

Jan Knutzen har vært en av de mest særpregede stemmene i norsk dokumentarfilm. I en serie på Cinemateket fra 19. august kan man se fire av filmene hans, samt en ny portrettfilm om ham av Trygve Hagen.
Knutzen startet sin karriere som klipper, fotograf og regissør i Norsk Dokumentarfilm A/S og var en sentral medarbeider i det revolusjonære filmmiljøet i Oslo på 1970-tallet, blant annet som medprodusent på streikefilmen Stå på (1976) og oppfølgeren Tvers igjennom lov (1979). I 1984 laget han et portrett av maleren Lars Hertervig. Han jobbet også i perioder for NRK.
Utover 90-tallet viste han nye takter med en rekke spennende og engasjerende dokumentarer. Med en form inspirert av den frie kunstneriske kortfilmen skapte han en rekke lekne tidsbilder og filmessayer.
«Filmene til Jan Knutzen er noe helt for seg selv. De tilhører så å si sin egen genre. En Knutzen-film kjenner man igjen med én gang; på den slentrende kjølig-ironiske tonen, den essayistisk prøvende stilen, den hemmelighetsfulle serien av assosiative sprang og kontraster, den pregnante formviljen, den coole og ofte idiosynkratiske bruken av jazzmusikk, og Per Christensens kommentatorstemme med sin særegne intonasjon og tonefall. I sine filmer forener Jan Knutzen det lette og elegante med det underfundige og dypsindige.» skrev Gunnar Iversen i Kortfilmfestivalens programkatalog i 2003.
Knutzens mest kjente filmer er nok Kameramuseet og Boplicity. Kameramuseet er en dokumentarfilmskapers blikk på andre filmskapere og deres filmkameraer: Per Høst, Thor Heyerdahl, Rasmus Breistein, Ola Solum, Chris Marker og filmkameraene deres, det være seg Cinékodaker, Howeller, Arriflexer eller Bolexer.
Boplicity er en filmatisk refleksjon over 60-årene eller over erindringen av 60-årene: «For mitt vedkommende falt ungdommen sammen med tv-alderen. Mine erindringer ligger i fjernsynets arkiver. Andre vil mene at fortiden var helt annerledes».
Han er også en av få norske filmkunstnere som har fått statsstipend og som er feiret med egne program både under Kortfilmfestivalen (2003), Nordic Docs i Fredrikstad (2017), i Kunstnerens Hus (2018) og på Vega Scene tidligere i år.
Under Bokmessen i Frankfurt i 2019 var Knutzen viet et eget program på Deutsches Filmmuseum, hvor bok-kunstneren Daliah Ziper viste og kommenterte hans verk, gjennom presentasjon av sine grafiske arbeider fra og om hans filmer.
Lørdag 19. august inviterer Cinemateket til et møte med Jan Knutzen og Daliah Ziper, samt Trygve Hagen, som har laget et helt nytt filmportrett av Knutzen. Les mer her.
Jan Knutzen har vært en av de mest særpregede stemmene i norsk dokumentarfilm. I en serie på Cinemateket fra 19. august kan man se fire av filmene hans, samt en ny portrettfilm om ham av Trygve Hagen.
Knutzen startet sin karriere som klipper, fotograf og regissør i Norsk Dokumentarfilm A/S og var en sentral medarbeider i det revolusjonære filmmiljøet i Oslo på 1970-tallet, blant annet som medprodusent på streikefilmen Stå på (1976) og oppfølgeren Tvers igjennom lov (1979). I 1984 laget han et portrett av maleren Lars Hertervig. Han jobbet også i perioder for NRK.
Utover 90-tallet viste han nye takter med en rekke spennende og engasjerende dokumentarer. Med en form inspirert av den frie kunstneriske kortfilmen skapte han en rekke lekne tidsbilder og filmessayer.
«Filmene til Jan Knutzen er noe helt for seg selv. De tilhører så å si sin egen genre. En Knutzen-film kjenner man igjen med én gang; på den slentrende kjølig-ironiske tonen, den essayistisk prøvende stilen, den hemmelighetsfulle serien av assosiative sprang og kontraster, den pregnante formviljen, den coole og ofte idiosynkratiske bruken av jazzmusikk, og Per Christensens kommentatorstemme med sin særegne intonasjon og tonefall. I sine filmer forener Jan Knutzen det lette og elegante med det underfundige og dypsindige.» skrev Gunnar Iversen i Kortfilmfestivalens programkatalog i 2003.
Knutzens mest kjente filmer er nok Kameramuseet og Boplicity. Kameramuseet er en dokumentarfilmskapers blikk på andre filmskapere og deres filmkameraer: Per Høst, Thor Heyerdahl, Rasmus Breistein, Ola Solum, Chris Marker og filmkameraene deres, det være seg Cinékodaker, Howeller, Arriflexer eller Bolexer.
Boplicity er en filmatisk refleksjon over 60-årene eller over erindringen av 60-årene: «For mitt vedkommende falt ungdommen sammen med tv-alderen. Mine erindringer ligger i fjernsynets arkiver. Andre vil mene at fortiden var helt annerledes».
Han er også en av få norske filmkunstnere som har fått statsstipend og som er feiret med egne program både under Kortfilmfestivalen (2003), Nordic Docs i Fredrikstad (2017), i Kunstnerens Hus (2018) og på Vega Scene tidligere i år.
Under Bokmessen i Frankfurt i 2019 var Knutzen viet et eget program på Deutsches Filmmuseum, hvor bok-kunstneren Daliah Ziper viste og kommenterte hans verk, gjennom presentasjon av sine grafiske arbeider fra og om hans filmer.
Lørdag 19. august inviterer Cinemateket til et møte med Jan Knutzen og Daliah Ziper, samt Trygve Hagen, som har laget et helt nytt filmportrett av Knutzen. Les mer her.