HUMANS norske konkurranseprogram er klart.

HUMANS norske konkurranseprogram er klart.

HUMAN-festivalen kan by på premiere på en rekke nye norske dokumentafilmer – fra Zaradasht Ahmeds skildring av et landmine-offer til Ragnhild Nøst Bergems feelgood-portrett av et menneske med lettere funksjonshemninger.

Det norske konkurranseprogrammet på HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival består av ti nye, norske dokumentarfilmer. Disse konkurrerer om HUMAN-prisen 2023 og en premie på 50 000 NOK. Filmene er valgt ut av en forhåndsjury som i år har bestått av Karianne Berge, Hazhir Ibrahimi og Marin Håskjold.

Juryen kan fortelle om mange diskusjoner innad:

«Ulike filmer har engasjert oss på ulike måter, og har ført til mange gode og interessante diskusjoner i juryen. Vi er derimot enige om at vi setter stor pris på nettopp dette, at all film ikke skal være for alle og at filmskaperne tør å være tro mot sin stemme og sitt prosjekt. At vi ikke trenger å være enige om hva som er rett og galt innen dokumentarfilm, hva som er viktig eller riktig. Det er friksjon som gjør dokumentarfilm så spennende, både som filmsjanger og formidler. De ti filmene vi har landet på er filmer som har berørt oss og åpnet øynene våre. De har satt seg fast og blitt vanskelig å glemme. Vi er dypt imponert over nivået norske dokumentarister ligger på, både nykommere og erfarne filmskapere er virkelig formidable filmskapere.

Årets norske dokumentarer i konkurranse om HUMAN-prisen:

BONG THOM (THE BROTHER), regissert av Zaradasht Ahmed

Er det mulig å overvinne krigens ettervirkninger?

Heng mistet begge armene som 6-åring i en landmineeksplosjon. Han bor sammen med sin dypt buddhistiske familie på landsbygda i Kambodsja, der de jobber hardt og sliter som bønder. Nå, som tenåring som henger med feil gjeng, uten noen egen fremtid på gården, blir Heng sendt til sin eldre bror, Chana. Storebroren lager romantiske musikkvideoer i den travle byen Phnom Penh. Her, med en sjefete bror, midt i en So-Me, «wannabe»-kultur, må Heng innrette seg for en ny tilværelse.

En film om en familie som hver dag lever med konsekvensene av en krig som tok slutt for flere tiår siden.


BURIAL, regissert av Emilija Škarnulytė

Går det an å begrave det udødelige?

Burial er en studie av menneskets ekstreme evner og nyskapende arbeid, i en utforskning av paradokset mellom våre teknologiske fremskritt og vårt stadig mer kompliserte forhold til naturen.

Bli med på en oppslukende, sanselig reise inn i det unike og enorme Ignalina kjernekraftverk i Litauen, som for tiden er under avvikling. Energistrukturer fra den kalde krigen har påvirket geopolitiske prosesser gjennom lang tid, samtidig som de utgjør en trussel mot planeten vår. Denne filmen tar en geopolitisk tilnærming til materialet sitt – den leser elementene som utgjør dette flate landskapet som en samling av stratigrafiske lag.


EG HAR ORD, regissert av Runar Gudnason

Rim er mer enn bare like lyder.

Eg har ord er en lekende og humoristisk dokumentarfilm om ord – lyden av ord, meningen av ord, og alt som skjer der i mellom. Gjennom fortelling, spoken word, rapp og en personlig historie om tilhørlighet og savn, undersøker regissør og rappartist Runar Gudnason språkets hemmeligheter.


FORGLEMMEGEI, regissert av Anton Ligaarden

Se for deg å bære på en hemmelighet gjennom hele barndommen. En hemmelighet du lovte å ikke fortelle til noen. For hver dag vokser ubehaget. Hvor er han? Til slutt sprekker du. Hvor lenge kan du gå?

Per Arvid vokste opp på en gård. Vi var barndomsvenner. Som alle andre visste jeg ingenting. I tjue år. Helt til han ringte meg for fem år siden. Så ringte politiet. Hvorfor ringte han? Og hvordan snakker du, når du har vært vant til å holde kjeft hele livet ditt?

Når én hemmelighet fortelles, dukker nye opp.


FORMØRKELSEN, regissert av Nataša Urban

Den 11. august 1999, mens resten av verden feiret en total solformørkelse, barrikaderte de fleste av Serbias befolkning seg hjemme og i tilfluktsrom, i frykt for månens skygge. Regissøren av dette dokumentar-essayet bruker hendelsen som en metafor for nasjonens urene samvittighet for politiske valg. På denne måten konfronterer filmen Serbias krigstid og kriminelle fortid, og ondskapen som fortsatt er på frifot i dag.


IKKE EN SÅNN FYR, regissert av Signe Rosenlund-Hauglid

Hva skjer når du trår så langt over en annens grense at det ikke lenger er noen vei tilbake?

Dokumentarfilmen Ikke en sånn fyr følger tre unge menn som er dømt for festrelatert voldtekt, gjennom anmeldelse, rettssak, dom, soning og til slutt – løslatelse. Gjennom samtaler med filmens regissør vokser det fram historier om identitetskrise, fornektelse og ansvar. Disse ærlige møtene er utfordrende, men også forløsende.

Regissør Signe Rosenlund-Hauglid forsøker å nyansere bildet av hvem som er i stand til å begå et overgrep. Hun har selv anmeldt en festrelatert voldtekt, og vet hvor store konsekvensene kan bli for den som er utsatt.

Filmen setter overgriperne i sentrum i håp om å forstå hva det er som får menn til å begå denne typen seksuelle krenkelser.


KRIGERE, regissert av Jon Haukeland

En sterk film om identitet, samhold og forskjellen som én person kan utgjøre.

I Krigere følger vi ungdomsarbeideren Berat som får i oppgave å redde unggutten Mamo fra et kriminelt nettverk. De to utvikler et nært forhold som hjelper Mamo inn på et nytt spor, men når Berat tar Mamo sitt parti i en politisak begynner politiet å grave i Berats oppvekst i Hallingdal. Der finner de forhold de mener er uforenlige med ungdomsarbeid.


MAMMAEN I MEG, regissert av Hilde Merete Haug

Hva skjer med en kvinnes følelsesliv og hennes identitet når hun rammes av ufrivillig barnløshet?

Mammaen i meg er en rørende, modig og svært aktuell dokumentarfilm om et tabubelagt tema.

15–25 % av befolkningen er barnløse. I denne filmen tar regissøren oss med på en tung, men samtidig hjertevarm reise sammen med tre andre barnløse kvinner. Den ser på hvorfor det å ha barn i livet er så stort for mange, og hvordan det kan prege våre liv om ønsket om det ikke materialiseres. Sorg, depresjon og følelser av utenforskap kan bli evig tilstedeværende for dem som rammes av ufrivillig barnløshet, men denne filmen rommer også mye håp og bud om forsoning. En åpen og skjør reise inn i noe dypt eksistensielt i et menneskes psyke.


OLA – EN HELT VANLIG UVANLIG FYR, regissert av Ragnhild Nøst Bergem

Hjertevarm feelgood-film om likeverd, tilhørighet og betydningen av å føle seg trygg nok til å være den man er.

Ola blir snart 30 år. Han bor i kollektiv, trives stort sett, og er en engasjert, morsom og ærlig fyr. Og så var det én ting til: Ola har en medfødt lett utviklingshemming. Han snakker åpent og med undring om dette, men lurer parallelt på om folk først og fremst ser på han som en person med en diagnose? Kan han ikke få lov til å bare være Ola?

I det siste har Ola kjent på behovet for uavhengighet, og i denne dokumentaren setter han ut på en modig reise i et forsøk på å bli mer selvstendig.


RAHČAN – ELLAS OPPRØR, regissert av Anne Marte Blindheim

Artisten Ella Marie Hætta Isaksen er en av Norges tydeligste stemmer i kampen for miljøvern og samiske rettigheter, og musikken hennes har introdusert en hel ny generasjon for samisk kultur. I denne dokumentaren kommer vi tett på popstjernen når turnélivet byttes ut med aksjoner mot gruvedumping i Repparfjord i Finnmark. Filmen er både et portrett av en ekstraordinær stemme, og en inspirerende historie om hvor langt musikk, kjærlighet og solidaritet kan ta deg.


For mer info: HUMAN


 

HUMANS norske konkurranseprogram er klart.

HUMANS norske konkurranseprogram er klart.

HUMAN-festivalen kan by på premiere på en rekke nye norske dokumentafilmer – fra Zaradasht Ahmeds skildring av et landmine-offer til Ragnhild Nøst Bergems feelgood-portrett av et menneske med lettere funksjonshemninger.

Det norske konkurranseprogrammet på HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival består av ti nye, norske dokumentarfilmer. Disse konkurrerer om HUMAN-prisen 2023 og en premie på 50 000 NOK. Filmene er valgt ut av en forhåndsjury som i år har bestått av Karianne Berge, Hazhir Ibrahimi og Marin Håskjold.

Juryen kan fortelle om mange diskusjoner innad:

«Ulike filmer har engasjert oss på ulike måter, og har ført til mange gode og interessante diskusjoner i juryen. Vi er derimot enige om at vi setter stor pris på nettopp dette, at all film ikke skal være for alle og at filmskaperne tør å være tro mot sin stemme og sitt prosjekt. At vi ikke trenger å være enige om hva som er rett og galt innen dokumentarfilm, hva som er viktig eller riktig. Det er friksjon som gjør dokumentarfilm så spennende, både som filmsjanger og formidler. De ti filmene vi har landet på er filmer som har berørt oss og åpnet øynene våre. De har satt seg fast og blitt vanskelig å glemme. Vi er dypt imponert over nivået norske dokumentarister ligger på, både nykommere og erfarne filmskapere er virkelig formidable filmskapere.

Årets norske dokumentarer i konkurranse om HUMAN-prisen:

BONG THOM (THE BROTHER), regissert av Zaradasht Ahmed

Er det mulig å overvinne krigens ettervirkninger?

Heng mistet begge armene som 6-åring i en landmineeksplosjon. Han bor sammen med sin dypt buddhistiske familie på landsbygda i Kambodsja, der de jobber hardt og sliter som bønder. Nå, som tenåring som henger med feil gjeng, uten noen egen fremtid på gården, blir Heng sendt til sin eldre bror, Chana. Storebroren lager romantiske musikkvideoer i den travle byen Phnom Penh. Her, med en sjefete bror, midt i en So-Me, «wannabe»-kultur, må Heng innrette seg for en ny tilværelse.

En film om en familie som hver dag lever med konsekvensene av en krig som tok slutt for flere tiår siden.


BURIAL, regissert av Emilija Škarnulytė

Går det an å begrave det udødelige?

Burial er en studie av menneskets ekstreme evner og nyskapende arbeid, i en utforskning av paradokset mellom våre teknologiske fremskritt og vårt stadig mer kompliserte forhold til naturen.

Bli med på en oppslukende, sanselig reise inn i det unike og enorme Ignalina kjernekraftverk i Litauen, som for tiden er under avvikling. Energistrukturer fra den kalde krigen har påvirket geopolitiske prosesser gjennom lang tid, samtidig som de utgjør en trussel mot planeten vår. Denne filmen tar en geopolitisk tilnærming til materialet sitt – den leser elementene som utgjør dette flate landskapet som en samling av stratigrafiske lag.


EG HAR ORD, regissert av Runar Gudnason

Rim er mer enn bare like lyder.

Eg har ord er en lekende og humoristisk dokumentarfilm om ord – lyden av ord, meningen av ord, og alt som skjer der i mellom. Gjennom fortelling, spoken word, rapp og en personlig historie om tilhørlighet og savn, undersøker regissør og rappartist Runar Gudnason språkets hemmeligheter.


FORGLEMMEGEI, regissert av Anton Ligaarden

Se for deg å bære på en hemmelighet gjennom hele barndommen. En hemmelighet du lovte å ikke fortelle til noen. For hver dag vokser ubehaget. Hvor er han? Til slutt sprekker du. Hvor lenge kan du gå?

Per Arvid vokste opp på en gård. Vi var barndomsvenner. Som alle andre visste jeg ingenting. I tjue år. Helt til han ringte meg for fem år siden. Så ringte politiet. Hvorfor ringte han? Og hvordan snakker du, når du har vært vant til å holde kjeft hele livet ditt?

Når én hemmelighet fortelles, dukker nye opp.


FORMØRKELSEN, regissert av Nataša Urban

Den 11. august 1999, mens resten av verden feiret en total solformørkelse, barrikaderte de fleste av Serbias befolkning seg hjemme og i tilfluktsrom, i frykt for månens skygge. Regissøren av dette dokumentar-essayet bruker hendelsen som en metafor for nasjonens urene samvittighet for politiske valg. På denne måten konfronterer filmen Serbias krigstid og kriminelle fortid, og ondskapen som fortsatt er på frifot i dag.


IKKE EN SÅNN FYR, regissert av Signe Rosenlund-Hauglid

Hva skjer når du trår så langt over en annens grense at det ikke lenger er noen vei tilbake?

Dokumentarfilmen Ikke en sånn fyr følger tre unge menn som er dømt for festrelatert voldtekt, gjennom anmeldelse, rettssak, dom, soning og til slutt – løslatelse. Gjennom samtaler med filmens regissør vokser det fram historier om identitetskrise, fornektelse og ansvar. Disse ærlige møtene er utfordrende, men også forløsende.

Regissør Signe Rosenlund-Hauglid forsøker å nyansere bildet av hvem som er i stand til å begå et overgrep. Hun har selv anmeldt en festrelatert voldtekt, og vet hvor store konsekvensene kan bli for den som er utsatt.

Filmen setter overgriperne i sentrum i håp om å forstå hva det er som får menn til å begå denne typen seksuelle krenkelser.


KRIGERE, regissert av Jon Haukeland

En sterk film om identitet, samhold og forskjellen som én person kan utgjøre.

I Krigere følger vi ungdomsarbeideren Berat som får i oppgave å redde unggutten Mamo fra et kriminelt nettverk. De to utvikler et nært forhold som hjelper Mamo inn på et nytt spor, men når Berat tar Mamo sitt parti i en politisak begynner politiet å grave i Berats oppvekst i Hallingdal. Der finner de forhold de mener er uforenlige med ungdomsarbeid.


MAMMAEN I MEG, regissert av Hilde Merete Haug

Hva skjer med en kvinnes følelsesliv og hennes identitet når hun rammes av ufrivillig barnløshet?

Mammaen i meg er en rørende, modig og svært aktuell dokumentarfilm om et tabubelagt tema.

15–25 % av befolkningen er barnløse. I denne filmen tar regissøren oss med på en tung, men samtidig hjertevarm reise sammen med tre andre barnløse kvinner. Den ser på hvorfor det å ha barn i livet er så stort for mange, og hvordan det kan prege våre liv om ønsket om det ikke materialiseres. Sorg, depresjon og følelser av utenforskap kan bli evig tilstedeværende for dem som rammes av ufrivillig barnløshet, men denne filmen rommer også mye håp og bud om forsoning. En åpen og skjør reise inn i noe dypt eksistensielt i et menneskes psyke.


OLA – EN HELT VANLIG UVANLIG FYR, regissert av Ragnhild Nøst Bergem

Hjertevarm feelgood-film om likeverd, tilhørighet og betydningen av å føle seg trygg nok til å være den man er.

Ola blir snart 30 år. Han bor i kollektiv, trives stort sett, og er en engasjert, morsom og ærlig fyr. Og så var det én ting til: Ola har en medfødt lett utviklingshemming. Han snakker åpent og med undring om dette, men lurer parallelt på om folk først og fremst ser på han som en person med en diagnose? Kan han ikke få lov til å bare være Ola?

I det siste har Ola kjent på behovet for uavhengighet, og i denne dokumentaren setter han ut på en modig reise i et forsøk på å bli mer selvstendig.


RAHČAN – ELLAS OPPRØR, regissert av Anne Marte Blindheim

Artisten Ella Marie Hætta Isaksen er en av Norges tydeligste stemmer i kampen for miljøvern og samiske rettigheter, og musikken hennes har introdusert en hel ny generasjon for samisk kultur. I denne dokumentaren kommer vi tett på popstjernen når turnélivet byttes ut med aksjoner mot gruvedumping i Repparfjord i Finnmark. Filmen er både et portrett av en ekstraordinær stemme, og en inspirerende historie om hvor langt musikk, kjærlighet og solidaritet kan ta deg.


For mer info: HUMAN


 

MENY