I dag overrakte filmskaper Ali Parandian, skuespiller Forouzan Jamshidnejad og Norsk filmforbunds forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad over 700 signaturer på oppropet “The Nordic film community stands with protesters in Iran” til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Blant de som har underskrevet oppropet er Joachim Trier, Eskil Vogt og Thomas Vinterberg. Ali Parandian har stått i spissen for den norske og nordiske bransjens protest. Jamshidnejad medvirker i den kinoaktuelle svensk-danske filmen Holy Spider som blant annet skildrer kvinnenes utsatte livsvilkår i Iran.

I en pressemelding som følger nyheten om oppropet, heter det blant annet:

«Protestene og presteregimets brutalitet fortsetter i Iran. Den første personen er allerede dømt til døden etter at regimet har åpnet for dødsstraff for arresterte demonstranter. Nå går til sammen 650 filmarbeidere fra den nordiske bransjen sammen om et opprop, blant dem flere enn 500 nordmenn. Vi må stille oss solidariske med de tapre kvinnene og demonstrantene i Iran, og bruke våre stemmer for dem», fremgår det blant annet av oppropet.

«I sommer kom nyheten om at den opposisjonelle filmskaperen Jafar Panahi må sone en dom på seks år etter at han protestere mot arrestasjonen og fengslingen av sin kollega, Mohammed Rasoulof. Panahi soner nå straffen sin i det beryktede Evin-fengslet, hvor vitner sier at rundt 140 innsatte nylig mistet livet som følge av en påsatt brann i regi av regimet. Til sammen skal flere enn 100 iranske filmskapere samt andre kultur-arbeidere ha fått yrkesforbud i Iran og mange er kastet i fengsel. Så langt er 17 473 mennesker arresterte, totalt 434 er blitt drept, blant dem 60 barn.»

Oppropet:

«Den nordiske filmbransjen står sammen med demonstrantene i Iran. Den 22 år gamle kurdiske kvinnen Jina Mahsa Amini døde tragisk i moralpolitiets varetekt 16. september 2022 etter angivelig å ikke ha fulgt den strenge kleskoden i Iran, noe som har utløst store demonstrasjoner både i Iran og utenfor. Tusenvis av iranske kvinner og menn protesterer i gatene med budskapet «Kvinner, liv og frihet!», med stor fare for å miste eget liv. Iranske myndigheter har svart slik de pleier å gjøre: Med brutalitet. Internettilgangen er svært begrenset, og demonstranter som filmer grusomhetene får ikke delt det de er vitne til. Å være avskåret fra utenomverden kan også gjøre at de tenker at ingen bryr seg. Med dette brevet ønsker vi å støtte deres stemmer, og sende en melding til det iranske folk om at vi hører dem og ser dem. De er ikke alene. Vi inviterer alle som tror på frihet og likhet til å stille seg solidariske med de tapre kvinnene i Iran gjennom å bruke sine stemmer for dem som kjemper for sin.»