Foto av Erik F. Brandsborg 

En av etterkrigstidens store norske skuespillerprofiler er gått bort, i en alder av 95 år. Toralv Maurstad ble født inn i en skuespillerfamilie, som sønn av Alfred og Tordis Maurstad. Han debuterte på Nationaltheatret allerede som sjuåring i «Et vintereventyr». Siden ble det teaterstudier i London, der han opparbeidet en livslang kjærlighet til Shakespeares dramatikk.

Filmkarrieren startet også tidlig. Han hadde en liten rolle i Tancred Ibsens legendariske Fant, der faren hadde hovedrollen. Hans gjennombrudd på film kom med Nils Reinhardt Christensens filmversjon av Axel Jensens roman Line. Her ble 1950-tallets jazzalder omsider behandlet i norsk film, og den vekket oppsikt med sin skildring av hedonisme blant unge på Oslos vestkant. Så fulgte en sentral rolle i Arne Skouens klassiker Kalde Spor der motstandskampen under krigen ble problematisert. Et par år senere fulgte en annen kritikerrost rolle i Om Tilla – den første filmen i Arne Skouens Tilla-trilogi som skildrer utviklingshemmede utsatte livsvilkår på 1960-tallet. Han hadde også en sentral rolle i Hollywoodfilmen Song of Norway, i rollen som Edvard Grieg.

Fra 1954 var Maurstad ansatt ved Nationaltheatret, der han spilte i en rekke komedier, men også i samtidsdramatikk som John Osbornes «Se deg om i vrede». Han er også kjent for sine klassikertolkninger, som Puck i Shakespeares «En midtsommernattsdrøm» og tittelrollene i «Erasmus Montanus» og »Brand», i tillegg til et gjestespill ved Det norske teatret i 1961, der han spilte mot foreldrene i «Lang dags ferd mot natt» av Eugene O’Neill. Mange husker Maurstad for hans Peer Gynt, som han spilte en rekke ganger både her hjemme og i utlandet. Det ble på mange måter hans signaturrolle.

Innen film og tv ble det de neste årene for det meste enkelte gjestespill som stemme i norske animasjonsfilmer, før han kom sterkt tilbake som Georg Anker-Hansen i Norgeshistoriens lengstlevende tv-såpe, Hotel Cæsar.

Maurstad var sjef på Oslo Nye fram til 1978 da han overtok som sjef på Nationaltheatret. Maurstad var en uredd sjef, iblant beskyldt for å være lite lydhør. Oppsigelse av åtte skuespillere i 1979 førte til en mye omtalt skuespillerstreik. Etter at han sluttet som teatersjef i 1986, var Maurstad frilanser. I 2007 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. I 2012 kom han med selvbiografien «For et liv», der han meget åpent og ærlig forteller om sitt liv. I 2014 fikk Maurstad Oslo bys kulturpris. I 2017 fikk han Heddaprisen for årets mannlige medskuespiller.