Det er godt å se tre norske filmer trone øverst på kinotoppen. Det har ikke skjedd siden 2016 da Kongens Nei, Snekker Andersen og Julenissen og Børning 2 lå helt øverst.

Krigsseileren ruver fortsatt øverst med 146 000 besøk etter to uker (inkludert forhåndsvisninger), mens barnefilmen Helt Super etter åpningshelgen klemte seg inn med 26 000 foran Olsenbanden som har rundet 180 000 etter 4 uker.

Kongens Nei var et eksempel på at norske storfilmer tidligere kunne nå de virkelige store høyder. Før pandemien var det ikke uvanlig at slike filmer rundet 100 000 åpningshelgen.

I dag virker det nesten utenkelig. For 5-10 år siden ville Krigsseileren kanskje ha rundet 100 000 åpningshelgen. Isteden landet Krigsseileren og Olsenbanden på henholdsvis 50 og 60 000 i besøk i åpningshelgen (inkludert besøk på førvisninger). Helt super burde også under normale tilstander ha nådd større ut.

Vi har sett en utvikling som for alvor skjøt fart etter pandemien: Publikum kommer ikke tilbake i samme omfang. Det gjenstår å se hvor lang tid de trenger på å vende tilbake – eller om de blir værende for godt i tv-sofaen. 

Men å omtale besøkstallene som skuffende, blir feil. Både Krigsseileren og Olsenbanden – siste skrik når bredt ut under denne «nye normalen». Og i likhet med så mange nye norske filmer vil de nå like mange på strømming, om ikke enda fler. Men én kinobillett er selvsagt verd mye mer for produsent og filmskapere, både økonomisk og som totalopplevelse.

Likevel: At Storm har rundet 2759 etter åpningshelgen (inkludert forhåndsvisninger) må sies å være en skuffelse. Til tross for gode kritikker og Ane Dahl Torp i hovedrollen, så når den ikke høyere. Dette er tross alt ikke en veldig smal arthousefilm, men et spenningsfylt drama som burde ha ganske stor appell. Dette er nettopp den typen kvalitetsfilm som nå sliter mest på kino – forvist til et «ingenmannsland» mellom de dominerende store blockbusterne og de små nisjefilmene som tåler bedre lave besøkstall.