«Top Gun: Maverick» gir inntrykk av at de gode gamle dagene kan være tilbake for kinoene. Er det grunn til denne optimismen?

Det eldre kinopublikummet vender endelig tilbake til kinosalene, kunne Indiewire melde entusiastisk etter åpningshelgen på Top Gun Maverick. Om det virkelig stemmer at den delen av kinopublikummet som har holdt seg borte i snart to år, er på vei tilbake, er for tidlig å si. Men 55 prosent av det betalende publikummet i USA var over 35 år, og en god del av de kan fortsatt huske den første Top Gun-filmen.
Filmen rager suverent alene på kinotoppen i mange land, inkludert Norge. Den er den mest sette filmen noensinne med Tom Cruise i USA, og den åttende mest sette filmen i Norge så langt i år. Filmen rundet denne uken 130 000 på norske kinoer. Det gjenstår mye før den runder de mest sette filmene i år, der Spider-Man: No Way Home troner øverst med 569.013 besøkende. Men filmen kommer garantert til å ende opp som en av de mest sette.
Om det voksne kinopublikummet vil fortsette å gå på kino etter å ha sett Top Gun: Maverick, vet vi ikke. Om vi skal tro kinosjefer og bransjeanalytikere er det de voksne som ønsker å se noe mer enn vanlig underholdning, som mest av alt har sviktet kinoene. Ja, de begynte å migrere vekk fra kinoene til fordel for strømming før pandemien slo til. Det er grunn til å tro at et flertall av de voksne som har sett Top Gun-filmen denne gangen, har et forhold til den første filmen som dermed lokket dem tilbake.
Ingen norske filmer er på kinotoppen denne uken, etter at blant andre Verdens verste menneske har rast fra seg. Alle hater Johan er på en 15.plass og Lange Flate Ballær 3 på 18.plass med henholdsvis 55 000 og 112 000 besøkende. Etter det må vi helt ned til 31.plass for å finne Alt for Norge som nærmer seg 14 000 besøkende.
Ingen av de norske filmene har nådd de publikumstallene mange hadde forventet. Om ikke Alle Hater Johan og Lange Flate Ballær hadde en så sterk lokal forankring i hver sin region, ville tallene sett atskillig dystrere ut. Besøkstallene for Alt for Norge er anstendig nok for en dokumentar, men dette er jo ikke en hvilken som helst dokumentar: Det er selve filmen om det norske fotball-eventyret under Drillos storhetstid som landslagstrener. I lyst av det er tallene skuffende.
Det eldre kinopublikummet vender endelig tilbake til kinosalene, kunne Indiewire melde entusiastisk etter åpningshelgen på Top Gun Maverick. Om det virkelig stemmer at den delen av kinopublikummet som har holdt seg borte i snart to år, er på vei tilbake, er for tidlig å si. Men 55 prosent av det betalende publikummet i USA var over 35 år, og en god del av de kan fortsatt huske den første Top Gun-filmen.
Filmen rager suverent alene på kinotoppen i mange land, inkludert Norge. Den er den mest sette filmen noensinne med Tom Cruise i USA, og den åttende mest sette filmen i Norge så langt i år. Filmen rundet denne uken 130 000 på norske kinoer. Det gjenstår mye før den runder de mest sette filmene i år, der Spider-Man: No Way Home troner øverst med 569.013 besøkende. Men filmen kommer garantert til å ende opp som en av de mest sette.
Om det voksne kinopublikummet vil fortsette å gå på kino etter å ha sett Top Gun: Maverick, vet vi ikke. Om vi skal tro kinosjefer og bransjeanalytikere er det de voksne som ønsker å se noe mer enn vanlig underholdning, som mest av alt har sviktet kinoene. Ja, de begynte å migrere vekk fra kinoene til fordel for strømming før pandemien slo til. Det er grunn til å tro at et flertall av de voksne som har sett Top Gun-filmen denne gangen, har et forhold til den første filmen som dermed lokket dem tilbake.
Ingen norske filmer er på kinotoppen denne uken, etter at blant andre Verdens verste menneske har rast fra seg. Alle hater Johan er på en 15.plass og Lange Flate Ballær 3 på 18.plass med henholdsvis 55 000 og 112 000 besøkende. Etter det må vi helt ned til 31.plass for å finne Alt for Norge som nærmer seg 14 000 besøkende.
Ingen av de norske filmene har nådd de publikumstallene mange hadde forventet. Om ikke Alle Hater Johan og Lange Flate Ballær hadde en så sterk lokal forankring i hver sin region, ville tallene sett atskillig dystrere ut. Besøkstallene for Alt for Norge er anstendig nok for en dokumentar, men dette er jo ikke en hvilken som helst dokumentar: Det er selve filmen om det norske fotball-eventyret under Drillos storhetstid som landslagstrener. I lyst av det er tallene skuffende.