Filmfotografen, pedagogen og fagforeningslederen Eric Arguillère er død, 76 år gammel.

Han kom til Norge med fransk filmskole på 1970-tallet og ble en del av filmmiljøet. Han utmerket seg innen den alternative spillefilmen, blant annet som sjefsfotograf på Bredo Greves Filmens vidunderlige verden (1978) og La elva leve (1980), samt Fred Sassebos og Bela Csepsanyi´s Makaroni Blues (1986).
Som operatør, B-fotograf og lysmester deltok han i flere spillefilmer på 1980 tallet, som Engler i sneen, 1958, I ungdommens makt, Zeppelin, Snart 17 og Brennende blomster. Han del-fotograferte også Sigve Endresens dokumentar-film For harde livet og Anja Breiens Fjellet (begge kom ut 1989). Året før hadde han vunnet hovedprisen på kortfilmfestivalen i Grimstad.
Etter hvert kom han inn i fagforeningsarbeid og ble en markert leder av Norsk filmforbund. Med sitt franske opphav steilet han av og til over den norske væremåten. Men det var interessant og behagelig å samarbeide med ham i forbundet, han hadde en annerledes og kanskje mer teoretisk tilnærming og så klare linjer mellom dette og det praktiske filmarbeidet, noe han også beskrev i flere artikler i filmtidsskriftet Z.
Kanskje nettopp derfor utmerket han seg som en god filmpedagog. Han ble medielærer på Nes videregående skole og var med å bygge opp programingeniørutdanningen ved Høgskolen på Gjøvik, som tok over mye av NRKs internunderundervisning. Senere var han også fotolærer ved Den norske filmskolen på Lillehammer. I 2010 flyttet han tilbake til Frankrike hvor han traff sin kjæreste Amicie. Han hadde tre sønner fra tidligere og fikk to barnebarn.
Som fransk cinephil introduserte han meg i 1987 for lederne ved de Nordiske filmdagene i Rouen. Det ble begynnelsen på et langvarig fransk-norsk vennskap og samarbeid. Han vil bli dypt savnet.
Jan Erik Holst
Han kom til Norge med fransk filmskole på 1970-tallet og ble en del av filmmiljøet. Han utmerket seg innen den alternative spillefilmen, blant annet som sjefsfotograf på Bredo Greves Filmens vidunderlige verden (1978) og La elva leve (1980), samt Fred Sassebos og Bela Csepsanyi´s Makaroni Blues (1986).
Som operatør, B-fotograf og lysmester deltok han i flere spillefilmer på 1980 tallet, som Engler i sneen, 1958, I ungdommens makt, Zeppelin, Snart 17 og Brennende blomster. Han del-fotograferte også Sigve Endresens dokumentar-film For harde livet og Anja Breiens Fjellet (begge kom ut 1989). Året før hadde han vunnet hovedprisen på kortfilmfestivalen i Grimstad.
Etter hvert kom han inn i fagforeningsarbeid og ble en markert leder av Norsk filmforbund. Med sitt franske opphav steilet han av og til over den norske væremåten. Men det var interessant og behagelig å samarbeide med ham i forbundet, han hadde en annerledes og kanskje mer teoretisk tilnærming og så klare linjer mellom dette og det praktiske filmarbeidet, noe han også beskrev i flere artikler i filmtidsskriftet Z.
Kanskje nettopp derfor utmerket han seg som en god filmpedagog. Han ble medielærer på Nes videregående skole og var med å bygge opp programingeniørutdanningen ved Høgskolen på Gjøvik, som tok over mye av NRKs internunderundervisning. Senere var han også fotolærer ved Den norske filmskolen på Lillehammer. I 2010 flyttet han tilbake til Frankrike hvor han traff sin kjæreste Amicie. Han hadde tre sønner fra tidligere og fikk to barnebarn.
Som fransk cinephil introduserte han meg i 1987 for lederne ved de Nordiske filmdagene i Rouen. Det ble begynnelsen på et langvarig fransk-norsk vennskap og samarbeid. Han vil bli dypt savnet.
Jan Erik Holst