Foto: Filmskaperen i Venezia i 2015 med den første Mariupolis-filmen

Filmfestivalen i Cannes skal vise filmen den litauiske filmskaperen Mantas  Kvedaravicius var ute og filmet da han ble skutt i den beleirede byen Mariupolis. Kvedaravicius kom seg forbi de russiske sperringene og filmet inne i byen som han fra før hadde laget en dokumentar om i 2014/15 (Mariupolis). Den gangen skildret han en by som befant seg nær en krigssone, denne gangen skulle han skildre en by som har vært utsatt for noen av de verste flyangrep i moderne i historie. Nøyaktig hvordan filmskaperen ble drept, er foreløpig uklart, men mye tyder på at han ble henrettet av russiske soldater.

Det som lever videre, er de opptakene han gjorde fra den beleirede og nedbombede byen. Disse opptakene har hans produsent og samarbeidspartnere satt sammen til en ny helaftens dokumentar, Mariupolis 2, som får premiere under Cannesfestivalen.

Kvedaravicius hadde opprinnelig bakgrunn som antropolog. I omtalen av ham understreker Cannesfestivalen hans ønske om å være et vitne som filmskaper «as far as possible from the agitation of the media and the politicians».

«Med enorm kraft og sensitivitet skildrer Mariupolis 2 hvordan livet går sin gang under bombingen og viser oss bilder som både uttrykker tragedie og håp.»

Fra filmteamets produksjonsnotater heter det:

«Do you know what is most extraordinary about Mariupol? None of it inhabitants feared death, even when it was there. Death was already present and nobody wanted to die to no avail. People supported one another at the peril of their lives. They smoke and chatted outside, in spite of the bombs. There wasn’t any money left and life had become too short to be remembered, so people were content with what they had and pushed their limits. There no longer was any past or future, no judging, no implying anything. It was heaven in hell, the delicate wings of the butterfly fluttering closer and closer to one another, the smell of death in its raw dimension. It was the heartbeat of life.»